IKT-Norges standardavtaler er enkle, fleksible og balanserte avtaler som bidrar til et ryddig og forutsigbart avtaleforhold.
IKT-Norges standardavtaler er utarbeidet med sikte på å være:
IKT-Norge har utarbeidet en rekke forskjellige standardavtaler som blir benyttet ved IT-anskaffelser. Formålet er å gi partene et utgangspunkt for hvordan en generell avtaleregulering innenfor vedkommende standardavtales nedslagsfelt kan avtales.
IKT-Norges standardavtaler er ble utarbeidet første gang i 1989 og er anerkjent både av kundesiden og leverandørsiden. Våre avtaler er blant Norges mest brukte standardavtaler for IKT- leveranser. En god avtale gir trygghet både for kunde og leverandør.
Avtalene kan bestilles på IKT-Norges nettsider. Medlemmer av IKT-Norge får 50 % rabatt på alle avtaler i forhold til ordinære priser.
BRUK AV AVTALENE
Valg av avtaletype
Avtalene er generelle for den type ytelser den omfatter. Det betyr at de fastsetter et regelverk på et mer overordnet nivå som vil passe i mange tilfeller, men ikke alle. Avtalene må alltid gjennomgås kritisk med det enkelte prosjekt for øyet. Det kan være spesielle forhold i det aktuelle prosjekt som gjør enkelte avtaler mer eller mindre egnet, og i mange tilfelle kan det også være behov for presiseringer og endringer i den generelle avtaleteksten for å passe kartet til terrenget.
I forbindelse med inngåelse av den konkrete avtalen må partene derfor vurdere om det er behov for å gjøre ting annerledes. Det vil i slike spesifikke tilfeller oftere også være lettere å fastsette bestemmelser som er helt tilpasset den konkrete leveransen.
Bruk av bilag
Avtalene består av et avtaledokument med standardtekst som ikke skal endres, samt et sett med bilag som skal fylles ut av partene. Bilagene inkluderer veiledende tekst som partene fritt kan slette og endre. Standardteksten i selve avtaledokumentet kan imidlertid ikke endres. Dersom partene ønsker å fravike det som står i standardteksten, skal endringene ikke foretas i selve standardteksten, men inntas i et eget bilag.
De konkrete betingelsene i avtalen, herunder spesifikasjonene av leveransen, fremdriftsplan, pris og øvrige kommersielle vilkår skal komme frem av bilag. For at avtalen skal bli komplett, er det derfor svært viktig at partene bruker god tid på å fylle ut og gjennomgå alle bilagene.
Husk at alt som står i bilagene skaper juridiske rettigheter og forpliktelser partene imellom. Kravene bør derfor beskrives så klart og tydelig som mulig. Husk at ord som «skal», «kan» eller «bør» vesentlig kan endre meningsinnholdet i en forpliktelse. Partene bør også unngå å regulere det samme flere steder. De ulike bilagene blir ofte til på ulike tidspunkt og utarbeides ofte av ulike personer. Før partene signerer avtalen, er det derfor hensiktsmessig å lese gjennom alle bilagene i sammenheng.
En rammeavtale forutsetter regulering av to forskjellige avtaleforhold:
Rammeavtalen gir kunden rett til å bestille tjenester fra leverandøren etter gitte betingelser. Produktene eller tjenestene som kunden kan bestille i henhold til rammeavtalen vil bli regulert av særskilt avtale, for eksempel kjøpsavtalen eller driftsavtalen (se nedenfor nærmere beskrivelse av disse avtalene).
Rutinene for bestilling av produkter eller tjenester skal beskrives i bilag til rammeavtalen. Bilagene til rammeavtalen inkluderer veiledende eksempler som partene kan bruke som utgangspunkt ved utfylling av avtalen.
IKT-Norges standardavtaler, for eksempel kjøpsavtalen eller driftsavtalen, forutsetter at partene utfyller en rekke bilag med beskrivelse av det som skal leveres og kommersielle betingelser for leveransen. Disse bilagene kan utarbeides i forbindelse med inngåelsen av rammeavtalene. Partene slipper på den måten å utfylle bilagene hver gang kunden ønsker en ny bestilling av produkter eller tjenester fra leverandøren.
LEVERANSEAVTALER
Avtalen er beregnet på kjøp av enten standard eller tilpasset utstyr og programvare. Hovedforskjellen mellom kjøpsavtalen og utviklingsavtalen er at utviklingsavtalen tar høyde for at det skal etableres en prosjektorganisasjon som skal utarbeide en detaljspesifikasjon av det som skal utvikles. Ved bruk av kjøpsavtalen forutsettes det at prosjektet er tilstrekkelig spesifisert i bilagene ved signering av avtalen.
I avtalen er det også tatt hensyn til at standard programvare fra tredjepartsleverandører og fri programvare kan inngå i leveransen.
Avtalen er beregnet for utviklingsprosjekter der det skal utarbeides en detaljspesifikasjon av leveransen etter signering av avtalen. Avtalen forutsetter en kompetent prosjektorganisasjon både på kunde- og leverandørsiden.
Det er lagt opp til at prosjektet starter med en planleggingsfase der partene blir enige om en detaljert prosjektplan, basert på rammene partene har fastlagt i Bilag 1 (kundens kravspesifikasjon), Bilag 2 (leverandørens beskrivelse av tjenesten) og Bilag 4 (prosjekt- og fremdriftsplan). Det er inntatt kanselleringsadgang dersom partene ikke kommer til enighet om en detaljert prosjektplan. Avtalen er basert på såkalt sekvensiell metodikk, og det er lagt særlig vekt på planlegging og kontroll gjennom prosjektet.
I avtalen er det også tatt hensyn til at standard programvare fra tredjepartsleverandører og fri programvare kan inngå i leveransen.
Smidigavtalen benyttes ved utvikling av ny programvare med såkalt smidig eller iterativ metodikk.
Avtalen legger opp til at kunden lager en overordnet kravspesifikasjon som leverandøren svarer på, og at partene innenfor rammene av prosjekt- og fremdriftsplanen og den avtalte programvareutviklingsmetoden utarbeider en detaljert leveranseplan i forkant av hver delleveranse.
Smidig metodikk innebærer kort fortalt at det tas utgangspunkt i et overordnet design, som gjennom utviklingsløpets gang forfines/presiseres i etapper/iterasjoner. Smidig metodikk er et fellesnavn på systemutviklingsmetoder som legger vekt på fleksibilitet og hyppige delleveranser og tett kommunikasjon mellom de som utvikler systemet og de som skal bruke det. De nærmere detaljene rundt metodikken som skal benyttes må derfor spesifiseres i bilag.
Bruk av smidig metodikk forutsetter stor grad av kundemedvirkning. Det er derfor viktig at kunden avsetter tilstrekkelige ressurser som kan være tilgjengelige gjennom utviklingsløpet.
I avtalen er det også tatt hensyn til at standard programvare fra tredjepartsleverandører og fri programvare kan inngå i leveransen.
Denne avtalen dekker vanlig timebasert konsulentbistand hvor det ikke nødvendigvis skal leveres et konkret sluttresultat. Leverandørens ansvar etter avtalen er å sørge for at kvalifisert personell leverer fagmessig forsvarlig bistand.
Ofte løper konsulentbistand over tid slik at avtaleforholdet likner på en løpende avtale eller eventuelt en rammeavtale. Konsulentavtalen forutsetter imidlertid at omfanget på tjenesten er beskrevet og at den bestilles utført ved signering av avtalen.
Dersom kunden ønsker at leverandøren skal være tilgjengelig ved behov for oppdrag bør partene inngå en rammeavtale. Konsulentavtalen kan da benyttes for å regulere det enkelte oppdraget som leverandøren utfører på vegne av kunden.
Kjøpsbetingelsene beregnet for standard utstyr og programvare. Betingelsene kan typisk benyttes som standardvilkår der det er lite aktuelt for partene å forhandle om vilkårene. Dersom kunden har behov for drift eller vedlikehold av programvaren kan drifts- eller vedlikeholdsavtalen benyttes som tillegg.
TJENESTEAVTALER
Dette er avtaler om tjenester som er repeterende eller løpende over en periode. Avtalene avsluttes når perioden utløper og ikke når en konkret tjeneste er levert.
Tjenesteavtalen benyttes ved kjøp av løpende tjenester eller abonnementstjenester over internett, og er egnet ved kjøp av standardiserte skytjenester («as a service»-tjenester).
Partene kan også avtale at tjenesten skal omfatte konfigurering, tilpasning og integrasjoner. Avtalen innebærer at kunden leier funksjonalitet av leverandøren, og ytelsesnivå og rettefrister avtales i bilag. Avtalen inkluderer drift- og vedlikehold.
Driftsavtalen benyttes dersom leverandøren skal drifte kundens IT-system, og forutsetter at partene på forhånd har avklart en rekke forhold rundt overtakelsen. Avtalen regulerer hvilke krav om skal stilles til leverandørens ytelser. Dette forutsetter at leverandøren har fått anledning til å gjennomgå kundens driftsmiljø.
Grunntanken i avtalen er at det dreier seg om leveranse av en tjeneste hvor det ikke er avgjørende hvilket utstyr og programmer leverandøren benytter til å oppfylle kravene. Avtalen tar imidlertid hensyn til at det kan vær aktuelt for leverandøren å overta utstyr, programmer og medarbeidere fra kunden. For øvrig beskriver avtalen en oppstartsperiode og en godkjenningsperiode før iverksettelse av ordinær drift.
Denne avtalen regulerer normalt vedlikehold og feilretting av programvare, men man kan også innta oppgradering av programmer som en tjeneste under avtalen.
Vedlikeholdsytelser som omfattes vil typisk kunne værefeilretting, support, forebyggende vedlikehold, utskifting av deler, programrettelser og nye versjoner av programmer, nettverksovervåking, utvidede garantier for tilgjengelighet/oppetid, samt opplæring/brukerstøtte, dokumentasjon. Avtalen omfatter ikke drift. Dersom kunden ønsker driftstjenester, kan partene benytte driftsavtalen.
Denne avtalen kan benyttes ved alle typer løpende tjenester som omfatter elektroniske kommunikasjonstjenester som omfattes av ekomloven. Avtalen er ment å dekke leveranser av både enkle tjenester og mer komplekse, men utfyllingen av bilagene vil måtte avpasses den leveransen det er snakk om.
IKT-Norges standardavtaler er revidert i desember 2022 av Advokatfirmaet Føyen og gjelder for kalenderåret 2023. Er du usikker på hvilken avtale som passer best til dine behov, eller dersom du har andre spørsmål i tilknytning til avtalene eller de oppdaterte versjonene, kan du kontakte partner Jostein Ramse hos Føyen. Korte samtaler (inntil 20 minutter) er gratis for IKT-Norges medlemmer.