IKT-Norges alternative statsbudsjett 2024

Om kort tid starter forhandlingene mellom regjeringspartiene og SV om statsbudsjettet for 2024.Det er forhandlinger basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 og SVs alternative statsbudsjett for 2024.

IKT-Norge er ikke spesielt fornøyd med regjeringens budsjettforslag, selv om det også inneholder enkelte positive innslag. SVs alternative statsbudsjett inneholder både positive elementer som forslag om å halvere ekstra arbeidsgiveravgift og flere tiltak for å få fart på det grønne skiftet både når det gjelder skattesystemet og utgiftssiden, men samtidig er det liten eller ingen innsats når det gjelder kompetanse, digitalisering og innovasjon. I tillegg sendes det meste av regningen for SVs mange forslag om økte offentlige utgifter til norske bedrifter og bedriftseiere i form av bl.a. økt formuesskatt med 13 (!) mrd. kroner, økt utbytteskatt og økt finansskatt.

Grønnere og mer næringsvennlig

Det er imidlertid fullt mulig å gjøre statsbudsjettet både grønnere og mer næringsvennlig. Det er mulig å satse mer på kompetanse, på sikkerhet og beredskap, på digitalisering, innovasjon og næringsutvikling. IKT-Norge har derfor – slik vi også gjorde i fjor – laget et slags alternativt statsbudsjett i miniatyr, eller en alternativ forhandlingsløsning om du vil, som vi i dag har sendt til stortingsgruppene til Ap, Sp og SV, til inspirasjon før de kommende forhandlingen. 

Hva ville IKT-Norge gjort?

IKT-Norge har tatt utgangspunkt i hva vi ville ha gjort om vi fikk omprioritere 16-17 mrd. kroner og hvordan det kan gjøres uten økt oljepengebruk. 

Vårt utgangspunkt er det som er viktigst for oss og våre medlemmer:

1. Stabile og gode rammevilkår 
2. Økt digitalisering av Norge
3. Tilgang på kompetanse
4. Innovasjon, teknologiutvikling og grønn omstilling
5. Cybersikkerhet og beredskap

Vi foreslår reduserte skatter og avgifter med 14 mrd. kroner og økte utgifter med 2,5 mrd. kroner. Det dekkes inn gjennom økt skatter og avgifter på 4,5 mrd. kroner og reduserte utgifter og økte inntekter med 12 mrd. kroner. 

Stabile og gode rammevilkår 

Stabile og gode rammevilkår er helt avgjørende for en næring som investerer stort i løsninger som skal stå seg over tid, og som er samfunnsøkonomisk svært lønnsomme. Uforutsigbare rammebetingelsene medfører redusert overskudd, og dermed mindre investeringer i bl.a. løsninger som kommer fellesskapet til gode, fare for utflytting av arbeidsplasser, dårligere konkurranseforhold mot utenlandske aktører og vanskeligere å få tak i kompetent arbeidskraft. 

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 inneholder isolert sett få nye skattegrep, men det aller meste av skatteskjerpelsene fra “annerledesåret” 2023 videreføres, og det i et statsbudsjettforslag som legger opp til en oljepengebruk som er 93 mrd. kroner høyere enn tilsvarende for ett år siden. Det som var situasjonsbestemt høsten 2022 er åpenbart fortsatt situasjonsbestemt høsten 2023, selv om situasjonen er en helt annen. 

Det viktigste enkelttiltakene for IKT-Norge er å fjerne ekstra arbeidsgiveravgift på det private næringslivet, som utgjør en ekstraregning på over 8 mrd. kroner i 2024. Regjeringen påstår at de er i ferd med å “fase ut” ekstra arbeidsgiveravgift gjennom å øke innslagspunktet fra en inntekt på 750 000 kroner til 850 000 kroner, men sannheten er at belastningen for næringslivet øker med 2 mrd. kroner fra 2023 til 2024. 

Det viktigste enkelttiltakene for IKT-Norge er å fjerne ekstra arbeidsgiveravgift

IKT-Norge er dessuten bekymret for konkurransekraften til norske eiere og investorer. De samlede skatteendringene under denne regjering har medført at det er vanskeligere å få risikovillig kapital til viktige og riktige næringsetableringer eller utvidelser, og planlagte investeringer i egne virksomheter er i beste fall satt på vent mange steder. Dessuten har forskjellsbehandlingen mellom norske og utenlandske eiere økt, i norske eieres disfavør, gjennom økningene som er gjennomført i formuesskatten og utbytteskatt. 

IKT-Norge mener derfor at både formuesskatten for såkalt “arbeidende kapital” og utbytteskatten må reduseres. I tillegg mener IKT-Norge det er viktig å gjeninnføre og styrke ordningen med medeierskap i egen bedrift. Regjeringen har lovet å komme med en ny modell, men som på mange områder, er løftene foreløpig tomme ord. 

I sum foreslår IKT-Norge å bedre de generelle rammevilkårene med om lag 12,5 mrd. kroner.

Økt digitalisering av Norge

Regjeringen har lovet et taktskifte i digitaliseringen av Norge. Forslag til statsbudsjett innebærer heller ikke i år noe taktskifte i positiv retning. Det er i det alt vesentlig en videreføring av kutt og bevilgninger fra 2023. Rett nok er det foreslått 400 mill. kr. til bredbåndsutbygging (som er mindre enn tilsvarende forslag i 2023), men det er langt fra nok til å nå regjeringens egne mål om full dekning med inntil 100 Mbps innen 2025. 

IKT-Norge foreslår derfor å øke bredbåndstøtten til 1 mrd. kroner i 2024 og styrke og utvide medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter i tråd med evalueringen regjeringen mottok i desember 2021 og i tråd med innspill fra store statlige virksomheter i SKATE. Vi foreslår også å videreføre Datafabrikken, som er et målrettet tiltak for deling av data. I tillegg forslår vi flere overmodne og målrettede skattelettelser som faktisk kan bidra til et taktskifte av digitaliseringen av Norge. 

Totalt foreslår IKT-Norge tiltak for å få til et taktskifte i digitaliseringen av Norge på over 1,4 mrd. kroner (inklusive skattelettelser).

Tilgang på kompetanse

Vi trenger et digitalt kompetanseløft som starter i grunnskolen og som gjennomsyrer hele skole- og utdanningsløpet. Norge mangler arbeidskraft med IT-kompetanse, både generell IT-kompetanse, kompetanse innen IT-sikkerhet og innen kunstig intelligens. Rapporten «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover nå og fram mot 2030» viser at det er mer enn 3.000 ubesatte IKT-stillinger, at nesten halvparten av norske foretak har problemer med å få fatt i IT-spesialister og at det er behov for 40.000 flere sysselsatte med IT-utdanning i 2030. NHOs kompetansebarometer for 2022 viser at nesten halvparten av bedriftene har et udekket behov for IT-kompetanse.

Det samme budskapet gjentas i Kompetansebehovsutvalgets rapport som nylig ble overlevert til regjeringen. Der framgår det at det er størst behov for kompetanse innen ingeniør- og IKT-fag og at det kompetanseknappheten forsterkes med grønn omstilling. 

Tallene fra årets opptak til høstens studieplasser viser etter vårt syn nettopp dette: Det er en økning i søkere med informasjonsteknologi som førstevalg med 6,9% sammenlignet med opptaket i fjor. Samtidig reduseres antall studieplasser med 3,6 prosent. Det vil bare være hver tredje som har IT som førstevalg, som faktisk ble tatt opp til studier denne høsten. 

Bare være hver tredje som har IT som førstevalg, ble tatt opp til studier denne høsten.

Regjeringens forslag om øke antall studieplasser med 100 medfører at vi vil ha akkurat like mange studieplasser høsten 2024, som våren 2023. Det er etter IKT-Norges syn alt for få, og heller ikke i tråd med regjeringens egne ambisjoner og løfter. 

IKT-Norge foreslår derfor 1500 flere IKT-studieplasser fra høsten 2024, sluttføre arbeidet med en kompetanseplattform som regjeringen har lagt i skuffen, satse mer på digitale læremidler, etterutdanne flere lærere knyttet til digital kompetanse, fjerne studieavgiften for utenlandske studenter som ble innført i 2023 og videreføre de regionale forskningsfondene som regjeringen av uforklarlige årsaker vil avvikle. I tillegg vil vi bruke skattesystemet aktivt for å bidra til økt kompetanse og tilgang på arbeidskraft. Totalt foreslår IKT-Norge tiltak på om lag 900 mill. kroner for å tette kompetansegapet.

Innovasjon, teknologiutvikling og grønn omstilling

Regjeringen har lovet et forsterket klimamål i 2030 gjennom en “ambisiøs og effektiv klimapolitikk”.  Problemet er at regjeringens forslag til statsbudsjett verken er ambisiøst eller effektivt. Klimamålene skal i følge regjeringens egen “grønn bok” nås gjennom økt bruk av palmeoljebasert biodrivstoff og en tenkt, men urealistisk, reduksjon i utslipp fra landbruket. Dessuten foreslår regjeringen å avvikle effektive klimavirkemidler som Grønn Plattform og klimasatsordningen. 

IKT-Norge mener at det er helt nødvendig med et reelt grønt skifte der både statsbudsjettets utgiftsside og skattepolitikken er effektive virkemidler. I tillegg må det satses bredt på innovasjons- og teknologiutvikling. Det grønne skiftet er helt avhengig av ny teknologi, bl.a. kunstig intelligens (AI)

IKT-Norge mener at det er helt nødvendig med et reelt grønt skifte

Det er bra at regjeringen har lovet en milliardsatsing på AI-forskning de neste fem årene, men det er mindre bra når denne satsingen utelukkende går på bekostning av annen forskning, og at det allerede det første året ligger bak skjemaet når det gjelder størrelse på bevilgningene.  

IKT-Norge foreslår derfor å øke bevilgningene til grønn omstilling med om lag 500 mill. kroner, teknologi/innovasjon/forskning med ytterligere vel 600 mill. kroner  og et grønt skatteskifte på 3,7 mrd. kroner for å stimulere den grønne omstillingen.

Styrket cybersikkerhet

IKT-Norge er fortsatt bekymret for Norges evne til å stå mot cybersikkerhet, bl.a. begrunnet med at cybersikkerhet ikke er prioritert høyt nok de siste årene og at det både utdannes og rekrutteres for få med spisskompetanse knyttet til cybersikkerhet. 

Dette understrekes i NSMs sikkerhetsfaglige råd «Et motstandsdyktig Norge», hvor det slås fast at Norges arbeid med cybersikkerhet har vært basert på “dugnad og valgfag”. 

IKT-Norge er særlig bekymret for den digitale sikkerheten i kommunene. Bare ca. 60 prosent av norske kommuner mener at de har sikret sine egne data godt nok.

Dessuten er datainnbrudd i kommunesektoren svært dyrt. Datainnbruddet i Østre Toten kommune i januar 2021 kostet kommunen minst 32 millioner kroner, i tillegg til bot fra Datatilsynet på 4 millioner kroner. Av dette har igjen staten kompensert Østre Toten med 16 millioner kroner. 

Det er derfor alarmerende at de 50 millioner kroner som ble bevilget til økt sikkerhet i kommunesektoren i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 78 S (2021-2022) “Ukraina-pakken” i fjor vår, fortsatt ikke er brukt. 

Vi er videre kjent med at Simula i innspill til KDD har tatt initiativ til å starte et arbeid for å utarbeide og vedlikeholde en oversikt over Norges digitale avhengigheter mot fremmede makter. Dette er etter vårt syn både et viktig og helt nødvendig arbeid. Vi foreslår derfor å sette av nødvendige midler til et slikt forskningsarbeid i forbindelse med statsbudsjettet for 2024

For å styrke Norges beredskap og arbeid mot cybersikkerhet foreslår IKT-Norge bl.a. økte bevilgninger til Kripos/NC3s bekjempelse av cyberkriminalitet, styrke NSMs klarering av sikkerhetspersonal (hvor saksbehandlingstiden er over ett år) og cybersikkerhetstiltak i kommunesektoren. I tillegg foreslår vi at det etableres et beredskapslager for sentrale IKT-komponenter, at arbeidet med felles informasjonsportal om cybersikkehert forseres og at bevilgningene til telesikkerhet og beredskap styrkes. Totalt foreslår IKT-Norge tiltak på 260 mill. kroner for å styrke cybersikkerheten.

Inndekning og omprioritering

I regjeringens forslag er det rekordmange nye satsinger og betydelige økninger i offentlige utgifter. Vi mener at flere av disse er svært lite målrettet for å møte de utfordringene Norge står overfor. Nødvendig effektivisering av offentlig sektor stopper opp, det innføres nye særordninger for enkeltgrupper og sektorer og landsdeler forskjellsbehandles. Samfunnsøkonomisk ulønnsomme samferdselsinvesteringer prioriteres på bekostning av samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i digital infrastruktur.

Samfunnsøkonomisk ulønnsomme samferdselsinvesteringer prioriteres på bekostning av samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i digital infrastruktur

Vi har derfor skissert en inndekning som tar utgangspunkt i økt effektivisering av offentlig sektor, utsettelse eller redusert framdrift i store statlige byggeprosjekter i Oslo-området og samfunnsøkonomisk ulønnsomme samferdselsprosjekter. I tillegg foreslår vi ytterligere tiltak for å stimulere det grønne skiftet og likebehandling av ulike næringer.

Listen kunne vært mye lenger, men vi skisserer hvordan våre forslag som sikrer stabile og gode rammevilkår for det private næringslivet, øker farten i digitaliseringen av Norge, tetter kompetansegapet, sikrer framtidsrettede satsinger på innovasjon, teknologiutvikling og grønn omstilling og gir økt cybersikkerhet og beredskap dekkes inn kroner for krone. 

I sum anbefaler IKT-Norge å kutte offentlige utgifter med 10,8 mrd. kroner, øke inntektene gjennom økt utbytte og salg av eiendom med 1,1 mrd. kroner og øke enkelte skatte- og avgiftssatser (ut over klimarelaterte avgifter) med om lag 1,5 mrd. kroner. 

—

Her finner dere også en oversikt/tabell over alle endringer IKT-Norge foreslår med henvisning til riktig post og kapittel i statsbudsjettet og med forklarende kommentarer . Tallene bak de ulike forslagene er enten hentet direkte fra regjeringens budsjettdokumenter, fra spørsmål de ulike partiene på Stortinget har stilt til regjeringen, eller egne anslag basert på kunnskap og erfaringer IKT-Norges direktør for næringspolitikk og kommunikasjon, Geir Olsen har fra statsbudsjettarbeid både på Stortinget og i regjering/Finansdepartementet gjennom en rekke år.