IKT-Norges alternative statsbudsjett

Det er ingen hemmelighet at IKT-Norge ikke var spesielt fornøyd med regjeringens budsjettforslag for 2023. Vi har heller ikke spesielt store forhåpninger til de pågående forhandlingene med SV i Stortinget.

Men, bedre er alltid mulig. Derfor har IKT-Norge laget et alternativt statsbudsjett, eller en alternativ forhandlingsløsning om du vil, som stortingsgruppene til Ap, Sp og SV kan få helt gratis.

Enda dårligere for det digitale næringslivet?

Hva sluttresultatet av forhandlingene med SV til slutt ender med, vet vi pt. lite om. Men det er dessverre grunn til å frykte at sluttresultet på en del områder blir enda dårligere for det digitale næringslivet enn regjeringens forslag. Særlig gjelder det skatte- og avgiftsopplegget. 

Rett nok vil trolig SV gjør et svakt klimabudsjett bedre, men når det gjelder rammevilkår for det digitale næringslivet og temposkiftet i digitaliseringen av Norge, har vi få forhåpninger. “Digitalisering” er nemlig et fremmedord i SVs alternative budsjett. Det er ikke-eksisterende. Egne løfter om full bredbåndsdekning innen 2025, prioriteres ikke. 

Kompetansegapet blir større

Heller ikke kompetansegapet er SV opptatt av. Det er ingen nye IKT-studieplasser. Det er ingen kompetansehevende tiltak. Snarere ligger det an til at SV støtter en del av de uforståelige kuttene fra regjeringen, både i studieplasser, forskning og i internasjonalisering av høyere utdanning. 

SV skal ha for forslag om økte bevilgninger til cyberforsvaret, men er lite opptatt av digital sikkerhet i resten av samfunnet. 

Det blir en enighet om budsjettet til slutt. Det kommer til å ta tid, men man er dømt til å bli enige. Det sørger ikke minst de ytre rammer for. Etter endte forhandlinger har kanskje SV klart å flytte på 10-15 mrd. kroner. Høyst sannsynlig vil de prioritere varig økte offentlig utgifter finansiert gjennom en kombinasjon av økte skatter og avgifter og “budsjettriks” som å skyve på utgifter og øke inntekter gjennom “nye anslag” og økt utbytte. 

Hva ville IKT-Norge gjort?

IKT-Norge har derfor sett på hva vi ville ha gjort om vi fikk omprioritere 15 mrd. kroner og hvordan det kan gjøres uten økt oljepengebruk. 

Vårt utgangspunkt er det som er viktigst for oss og våre medlemmer:

1. Stabile og gode rammevilkår 
2. Økt digitalisering av Norge
3. Tilgang på økt kompetanse
4. Grønn omstilling
5. Cybersikkerhet

Derfor forslår vi reduserte skatte og avgifter med 12 mrd. kroner og økte utgifter med 2 mrd. kroner. Det dekkes inn gjennom økt skatter og avgifter på 5 mrd. kroner og reduserte utgifter og økte inntekter med 9 mrd. kroner. 

Stabile og gode rammevilkår 

Stabile og gode rammevilkår er helt avgjørende for en næring som investerer stort i løsninger som skal stå seg over tid, og som er samfunnsøkonomisk svært lønnsomme. Brå endringer i rammebetingelsene medfører redusert overskudd, og dermed mindre investeringer i bl.a. løsninger som kommer fellesskapet til gode, fare for utflytting av arbeidsplasser, dårligere konkurranseforhold mot utenlandske aktører og vanskeligere å få tak i kompetent arbeidskraft. Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder mange negative elementer som bidrar til at dette kan skje. Over natten er rammevilkårene endret, uten forvarsel, uten utredning og uten høring. 

De viktigste enkelttiltakene  er å reversere regjeringens forslag til økt arbeidsgiveravgift, økt formuesskatt, bortfall av momsfritak på elektronisk nyhetsformidling og full el-avgift for datasenter (men innføre det for “krypto-senter”). I tillegg mener IKT-Norge det er viktig å gjeninnføre og styrke ordningen med medeierskap i egen bedrift. Regjeringen har lovet å komme med en ny modell, men som på mange områder, er løftene foreløpig tomme ord. 

I 2020 eksporterte IKT-næringen varer og tjenester for 37 milliarder kroner, i følge Menons rapport “Eksportmeldingen 2021”.  Til sammenligning eksporterte Sverige dataspill for neste 60 milliarder kroner. Det skyldes en villet politikk og strategi. 

IKT-næringen må være en prioritert næring i regjeringens nye eksportstrategi. Målet må være at økningen i eksport av varer og tjenester fra det norske digitale næringslivet minst skal dobles fram mot 2030. For å få til det bør det bl.a. etableres egne program/ordninger under Innovasjon Norge og Eksfin målrettet mot IKT-næringen. I sum foreslår IKT-Norge å bedre de generelle rammevilkårene med vel 9 mrd. kroner.

Økt digitalisering av Norge

Regjeringen har lovet et taktskifte i digitaliseringen av Norge. Forslag til statsbudsjett er et taktskifte i feil retning. Rett nok er det 100 mill. kr. mer til bredbåndsutbygging, men det er langt fra nok til å nå regjeringens egne mål om full dekning innen 2025. Det bekreftes også av de private utbyggerne. I tillegg finansierer økningen med kutt i andre viktige digitaliseringsprosjekter som felleskomponenter under Digdir og medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. Begge disse kuttene har Digdir, Skattetaten, NAV, Politiet, KS m.fl. advart mot. Dette er også områder som bidrar til betydelige innsparinger for det offentlige. En krone inn, er minst en krone og femti øre spart.  

IKT-Norge foreslår å øke bredbåndstøtten til 1 mrd. kroner i 2023, reversere regjeringens mange kutt i ulike digitaliseringstiltak, videreføre den teknologiske skolesekken, stimulere til riktig og økt bruk av kunstig intelligens gjennom en egen AI-plattform etter modell av “Grønn plattform” og å  opprette en egen fintech-avdeling hos Finanstilsynet. Totalt foreslår IKT-Norge tiltak for å få til et taktskifte i digitaliseringen av Norge på nesten 1,8 mrd. kroner (inklusive skattelettelser).

Vi foreslår vi en del skattegrep som både vil stimulere til økt digitalisering og økt kompetanse.

Tilgang på økt kompetanse

Vi trenger et digitalt kompetanseløft som starter i grunnskolen og som gjennomsyrer hele skole- og utdanningsløpet. I nær sagt alle sektorer og bransjer er det et skrikende behov arbeidskraft med IT-relatert kompetanse. Regjeringens svar er å kutte i studieplasser det er behov for og opprette nye det ikke er søkere til, og kutte målrettet i alle tiltak som bidrar til økt internasjonalisering – enten det er å gjøre det dyrere for nordmenn å studere i utlandet, eller dyrere for utenlandske statsborgere å studere i Norge.  Politikken må henge sammen. Ambisjoner må følges av konkrete tiltak. 

IKT-Norge foreslår både økt antall studieplasser fra høsten 2023, videreføring av studieplassene regjeringen vil fase ut, satse mer på fleksible og nettbaserte (korttids)studier, sluttføre arbeidet med en kompetanseplattform som regjeringen har lagt i skuffen, reversere kutt i internasjonalisering og bruke skattesystemet aktivt for å bidra til økt kompetanse og tilgang på arbeidskraft. Totalt foreslår IKT-Norge tiltak på om lag 1,1 mrd. kroner for å tette kompetansegapet.

Cybersikkerhet

Advarslene fra de hemmelige tjenestene i Norge har vært svært tydelige de siste to årene: Kina og Russland planlegger, og gjennomfører, hybride operasjoner mot Norge med hensikt å skade Norge. Russlands invasjon av Ukraina har aktualisert denne problemstillingen ytterligere. I en situasjon der norske råvarer som olje og gass erstatter tilsvarende russiske, er det dessverre nærliggende å frykte angrep på norsk infrastruktur og norske institusjoner. IKT-Norge er bekymret for Norges evne til å stå mot slike angrep, bl.a. begrunnet med at cybersikkerhet ikke er prioritert høyt nok de siste årene og at det både utdannes og rekrutteres for få med spisskompetanse knyttet til cybersikkerhet. 

Vi er derfor glade for at regjeringen styrker forsvaret og NSM i forslaget til statsbudsjett, men bekymret for (potensielt) kutt i politiet og for manglende satsing på cybersikkerhet i kommunesektoren. 

 Rapporten IT-i praksis 2022 som angir status for digitalisering i offentlig sektor viser at bare 38 prosent av kommunesektoren mener selv at de har tilstrekkelig kompetanse for å ivareta datasikkerheten i egen kommune. Særlig små kommuner er har liten kompetanse og er svært sårbare. 

En undersøkelse fra YouGov viser at at et stort flertall av innbyggerne ikke har tillit til at kommunene har nok kunnskap til å ivareta personlige data på en trygg måte eller har tillit til at kommunen prioriterer IT-sikkerhet i tilstrekkelig grad. Bare 26 prosent har tillit til at kommunene har ressurs nok til å stå imot potensielle hackerangrep. 

IKT-Norge foreslår derfor å øke bevilgningene til cybersikkerhet i kommunesektoren med 100 mill. kroner og omprioritere 50 millioner kroner internt på politiets budsjett fra regjeringens forslag om økt satsing på lensmannskontor i distriktene til økt satsing på Kripos/NC3s bekjempelse av cyberkriminalitet. I tillegg foreslår vi at det etableres et beredskapslager for sentrale IKT-komponenter. Totalt foreslår IKT-Norge tiltak på 200 mill. kroner for å styrke cybersikkerheten.

Grønn omstilling

Regjeringen har lovet et forsterket klimamål i 2030 gjennom en “ambisiøs og effektiv klimapolitikk”.  Problemet er at regjeringens forslag til statsbudsjett verken er ambisiøst eller effektivt. Snarere er det en rekke forslag som motvirker en slik politikk, f.eks. innenfor skatte- og avgiftsopplegget hvor regjeringen foreslår å øke skatt på el-biler og redusere avgiftene på fossilt drivstoff. Et slags omvendt grønt skatteskifte.. Det storstilte grønne industriløftet er det få, om noen spor av.. Vi vet bl.a. at bruk av ny teknologi og kunstig intelligens vil være motoren i det grønne skiftet og kan føre til både produktivitetsvekst og konkurransemessige fordeler for bedrifter og næringer, men det skjer ikke av seg selv. Når regjeringen kutter i en rekke ordninger som f.eks. miljøteknologiordningen, klimasats og tilskuddsordninger rettet mot etablerere og bedrifter under Innovasjon Norge som kunne bidratt til dette, er i realiteten den grønne omstillingen satt på vent.

For IKT-Norge er det viktigste å reversere regjeringens forslag til kutt i velfungerende ordninger som miljøteknologiordningen, og endre skatteopplegget slik at det faktisk blir et grønt skatteskifte som bidrar til grønn omstilling og at klimamålene nås. IKT-Norge foreslår økte bevilgninger på totalt 305 mill. kroner og et grønt skatteskifte på 5,7 mrd. kroner for å stimulere den grønne omstillingen.

I tillegg foreslår vi en del endringer som styrker klima- og miljøprofilen. Vi foreslår å reversere eller justere de fleste av regjeringens forslag som gjør el-biler dyrere og fossilt drivstoff billigere. I sum betyr det at klimautslippene vil gå betydelig ned i forhold til regjeringens opplegg. 

Inndekning

Det er en myte at regjeringens forslag til statsbudsjett er stramt. Regjeringen kutter i realiteten svært lite og har mange “nye” satsinger og utgiftsøkninger. Vi mener at flere av disse er svært lite målrettet for å møte de utfordringene Norge står overfor. Nødvendig effektivisering av offentlig sektor stopper opp, det innføres nye særordninger for enkeltgrupper og sektorer og landsdeler forskjellsbehandles. Samfunnsøkonomisk ulønnsomme samferdselsinvesteringer prioriteres på bekostning av samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i digital infrastruktur. 

Vi har derfor skissert en inndekning som tar utgangspunkt i økt effektivisering av offentlig sektor, utsettelse eller redusert framdrift i store statlige byggeprosjekter i Oslo-området og samfunnsøkonomisk ulønnsomme samferdselsprosjekter. I tillegg foreslår vi ytterligere tiltak for å stimulere det grønne skiftet og likebehandling av ulike næringer.

I sum anbefaler IKT-Norge å kutte offentlige utgifter med 8,4 mrd. kroner, øke inntektene gjennom økt utbytte og salg av eiendom med 0,6 mrd. kroner og øke enkelte skatte- og avgiftssatser (ut over klimarelaterte avgifter) med om lag 1 mrd. kroner. 

Her finner dere også en oversikt over alle endringer IKT-Norge foreslår med henvisning til departement, post og kapittel med forklarende kommentar.