IKT-Norge om statsbudsjettet 2023: Dårlig nytt for omstillingen av Norge

Nyheter | 6. oktober 2022

Bærekraft, Bredbånd, Digitalisering, Kompetanse, Skatter og avgifter, Statsbudsjett

IKT-Norge mener at regjeringens forslag til statsbudsjett er dårlige nyheter for omstillingen av Norge og for det kunnskapsintensive, digitale næringslivet vi skal leve av i framtiden.

 

– Det er ingen satsing på økt kompetanse på viktige områder som IKT, cybersikkerhet og bærekraft, og den kompetansen som finnes skal skattlegges betydelig hardere gjennom økt arbeidsgiveravgift, sier IKT-Norges administrerende direktør Øyvind Husby. Det betyr at det både blir vanskeligere å starte nye bedrifter og omstille eksisterende næringsliv basert på den kompetansen Norge er avhengig av, og det blir vanskeligere og dyrere å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft som både offentlig sektor og det private næringslivet har akutt behov for. – Når regjeringen i tillegg gjør det mindre lønnsomt å investere og eie i norske bedrifter og norsk næringsliv, er summen kritisk, sier Husby.

I tillegg foreslår regjeringen å fjerne redusert el-avgift for norske datasenter, og ikke lenger likestille datasentre med annen kraftkrevende industri i Norge. Dette viser manglende kompetanse og forståelse for hvor viktig datasentre er for Norges kritiske telecom-infrastruktur, og hindrer Norges muligheter til å etablere en ny industri i Norge. 

IKT-Norge har forståelse for at statsbudsjettet for 2023 har et krevende økonomisk bakteppe og at det er behov for å holde igjen på den samlede oljepengebruken. 

– Det er imidlertid fullt mulig å prioritere betydelig annerledes innenfor de samlede økonomiske rammene. Regjeringen velger å skattelegge kompetanse for å finansiere økte offentlige utgifter og prioriterer dessverre å bruke penger på reverseringstiltak, fortidens løsninger, samfunnsøkonomisk ulønnsomme samferdselsprosjekt  og varige offentlige utgiftsøkninger, i stedet for å investere i digitalisering og kunnskap som vil gi betydelig meravkastning over tid, sier Husby. 

IKT-Norges administrerende direktør, Øyvind Husby er ikke imponert over forslaget til statsbudsjett for 2023 som ble lagt fram i Stortinget i dag.

 

Manglende taktsskifte i digitalisering

IKT-Norge var veldig fornøyd med regjeringserklæringen. Den inneholdt mange og gode formuleringer og understerket at digitalisering var en av tre store utfordringer som skulle løses, sammen med klimakrisen og trygging av velferdsstaten. I tillegg lovet regjeringen et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor. ​​– Forslaget til statsbudsjett for 2023 viser dessverre at det for det meste var tomme ord. Det varslede taktskiftet, er i beste fall på stedet hvil,  hevder Husby. – Det vises også igjen på internasjonale undersøkelser som viser at Norge det siste året har gått fra å være nest best til dårligst på digitalisering i Skandinavia.

– Det er positivt med en økning på 100 mill. kroner til bredbåndsutbygging, men det er dessverre ikke nok til å innfri regjeringens eget løfte om full dekning til alle innen 2025. Når den økte satsingen skjer ved at det samtidig kuttes i andre digitaliseringsprosjekter som Datafabrikken, Digitaliseringsdirektoratet, IKT-forskning og medfinansieringsordningen for digitalisering er vi like langt, sier Husby.

I tillegg foreslår regjeringen å avvikle momsfritaket for digitale nyhetstjenester. – Det viser en regjering som er helt i utakt med tiden og utviklingen, hevder Husby.

Kompetansekrisen eskalerer

Det er akutt behov for kompetanse innen områder som IKT, cybersikkerhet og bærekraft. Det gjelder både i privat og offentlig sektor. I 2030 trenger vi 40.000 flere med IT-utdanning enn i dag. 

– Dette vet regjeringen. De har lovet flere IKT-studieplasser, men leveransen er fraværende. Snarere foreslår regjeringen reduksjon i det totale antallet studieplasser, noe som også vil gå ut over studier innen IKT. Så mange som 1 500 av 2 800 plasser kan forsvinne. Resultatet er at regjeringen skyver problemene foran seg, sier Husby. – Skal vi dekket behovet i 2030, trenger vi nesten å doble antall IKT-studieplasser, ikke redusere dem. Regjeringens svar er null. I stedet prioriteres det studieplasser til studiesteder uten søkere og det innføres studieavgift for utenlandske studenter som gjør at kvaliteten på viktige studier reduseres. Igjen er prioriteringen og retningen feil, hevder Husby.  

Regjeringsplattformens løfter om en vurdering av et nasjonalt fond for digital etter- og videreutdanning er også fraværende. – Når regjeringen i tillegg velger å skattlegge høykompetanse gjennom en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst på inntekter over 750.000 kroner betyr det at regjeringen ikke verdsetter kompetanse, sier Husby.

Det grønne skiftet som forsvant

Regjeringen har lovet et forsterket klimamål i 2030 gjennom en “ambisiøs og effektiv klimapolitikk”.  – Regjeringens forslag er verken spesielt ambisiøst eller effektivt. Snarere er det en rekke forslag som motvirker en slik politikk, f.eks. innenfor skatte- og avgiftsopplegget. Det grønne industriløftet er som så mye annet, satt på vent. Storstilte lovnader om 60 mrd. kroner innen 2025 er forduftet. Vi vet bl.a. at bruk av ny teknologi og kunstig intelligens vil være motoren i det grønne skiftet og kan føre til både produktivitetsvekst og konkurransemessige fordeler for bedrifter og næringer, men det skjer ikke av seg selv. Når regjeringen kutter i en rekke ordninger som f.eks. miljøteknologiordningen, klimasats og tilskuddsordninger rettet mot etablere og bedrifter under Innovasjon Norge som kunne bidratt til dette, viser det at det meste er tomme løfter uten innhold, mener Husby.

Nærings- og miljøfiendtlig skatte- og avgiftsopplegg

IKT-Norge reagerer også negativt til summen av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg. Regjeringen foreslår ensidig økt skattelegging av norsk næringsliv og norsk eierskap med 12,5 mrd. kroner gjennom økt arbeidsgiveravgift, økt formuesskatt og økt utbytteskatt.

–Regjeringens forslag vil være direkte skadelig for investeringsviljen i norsk næringsliv i en periode med stor usikkerhet og hvor behovene for å investere i ny teknologi og nye mer miljøvennlige produksjonsformer fortsatt er stort, påpeker Husby. Når det samtidig foreslås skattegrep som premierer utslipp gjennom over 3 mrd. kroner i lettelser i avgifter på bensin og diesel og avgiftene på nullutslippsbiler økes med flere milliarder kroner er summen av regjeringens forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet rimelig uforståelig, sier Husby.

Se også Øyvind Husbys umiddelbare kommentarer etter budsjettframleggelsen i Stortinget i dag her.

Les også våre øvrige reaksjoner på forslaget til statsbudsjett 2023.

– Forventet en større og mer koordinert cybersikkerhetsinnsats

Regjeringens «satsing» på datasenter har fått en knekk med økte avgifter

Krisetider krever kunnskap, ikke kutt

Halvering i satsing på eHelse og oppgjør med felles kommunal journal

Fjerning av støtte til digitale læremidler vil øke det digitale gapet

 

 

Bli medlem!

Les mer om hvorfor din bedrift bør bli medlem av IKT-Norge

Medlemskap