Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Esa skal vurdere om norgespris på strøm bryter med EØS-avtalen
Se artikkelEftas overvåkingsorgan Esa skal på eget initiativ undersøke om regjeringens norgespris på strøm er i overensstemmelse med EØS-avtalen.
– VI har notert at forslaget om norgespris nylig er vedtatt av Stortinget. Esa vil vurdere norgespris opp mot EØS-avtalen og, om nødvendig gå i dialog med norske myndigheter om dette, sier kommunikasjonssjef Jarle Hetland i Esa til energitidsskriftet Montel.
– Vi har ikke mottatt noen formelle klager om norgespris, legger Hetland til.
Esa er Eftas overvåkingsorgan og kontrollerer gjennomføringen og etterlevelsen av EØS-avtalen i Efta-landene Island, Liechtenstein og Norge.
Norgespris er en fastprisavtale der strømmen koster 40 øre per kilowattime. Moms og påslag til strømselskap kommer i tillegg. Ordningen gjelder husholdninger og fritidsboliger, men ikke næringsliv og offentlig virksomhet.
Det har vært uenighet mellom jurister om norgespris er i strid med EØS-avtalen eller ikke.
Norge kjøper droner til Ukraina for milliarder
Se artikkelNorge skal bruke 6,5 milliarder kroner på å kjøpe droner og droneteknologi til Ukraina, opplyser statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
– Droner er helt avgjørende for Ukraina i deres forsvarskamp mot Russland, sier Støre.
Statsministeren er i Haag for å delta på Nato-toppmøtet, som offisielt starter med en arbeidsmiddag hos den nederlandske kongen tirsdag kveld.
– Droner viktige
I april sluttet Norge seg formelt til dronekoalisjonen og har tidligere varslet at støtten til ukrainsk forsvarsindustri og kjøp av droner til Ukraina skal trappes opp.
– De er viktige både for å beskytte kritisk infrastruktur og i kampene ved frontlinjen. Det norske bidraget er en betydelig satsing på Ukrainas evne til å gjennomføre nødvendig overvåking og operasjoner med droner, sier Støre.
Dette er den første større pakken med droner som er kjøpt direkte fra utenlandsk industri. Også ukrainskproduserte droner er inkludert i kjøpet.
Ukrainsk avskrekking
Pengene tas fra den såkalte Nansen-pakken til Ukraina. Den er nå på totalt 205 milliarder kroner og gjelder fra 2023 til 2030. I mars vedtok Stortinget å øke årets ramme med 50 milliarder kroner.
– Denne støtten vil bidra til å bygge opp en selvstendig ukrainsk avskrekkingsevne, som vil være viktig også ved en eventuell fredsavtale. Vi prioriterer også å støtte anskaffelse av forsvarsmateriell fra ukrainsk industri og det nordisk-baltiske samarbeidet om å sette opp nye avdelinger i Ukrainas hær, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Både han og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er også i Haag.
Northvolt skylder over 80 milliarder svenske kroner
Se artikkelTo av Northvolts datterselskaper – Northvolts AB og Northvolt Ett – melder om en sammenlagt gjeld på over 80 milliarder svenske kroner.
Northvolt begjærte seg konkurs 12. mars etter flere måneder med store økonomiske problemer. Fabrikken har vært et prestisjeprosjekt i Europas forsøk på å bygge opp en egen produksjon av batterier til elbiler.
Totalt har fem datterselskaper begjært seg konkurs i Stockholm tingrett etter et mislykket forsøk på gjeldsforhandling i en amerikansk konkursdomstol.
Den amerikanske domstolen anslo at Northvolts totale gjeld var på 60 milliarder svenske kroner.
Selskapets eiendeler anslås å ha en verdi på 2,1 milliarder kroner.
Minst 120 barn skal være bortført av opprørere i Mosambik
Se artikkelDe siste dagene er minst 120 barn bortført av ytterliggående islamister nord i Mosambik, melder Human Rights Watch (HRW).
En IS-tilknyttet gruppe står bak bortføringene, og barna blir brukt til tvangsarbeid, transport av tyvegods og i noen tilfeller til barnesoldater. Enkelte blir også tvunget til å gifte seg med medlemmer av opprørsgruppen.
Ifølge HRW har det de to siste månedene skjedd en økning i barnebortføringene i provinsen Cabo Delgado, som siden 2017 har vært rammet av et islamistisk opprør.
Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland besøkte provinsen tidligere i juni og beskrev da situasjonen som en glemt krise.
– Klimasjokk, økende vold og sult har en forferdelig innvirkning på menneskene som lever her. De står på kanten av avgrunnen, og vil rammes av enorme lidelser med mindre verden slutter å forsømme dem, sa Egeland.
Ifølge Flyktninghjelpens oversikt er over 5 millioner mennesker rammet av en kritisk sultsituasjon, og over 900.000 befinner seg nå i en nødsituasjon – bare ett trinn unna sultkatastrofe.
Landets regjeringsstyrker har fått hjelp av soldater fra Rwanda, Sør-Afrika og andre land i regionen for å slå ned opprøret, som startet med et blodig angrep i 2020. Da ble flere titall mennesker halshogd, deriblant barn. Gruppen bortførte også mange barn fra byer og landsbyer, som så ble satt til å delta i nye angrep.
Kollektivfelt utenfor Oslo åpnes opp for elbiler – tillates med to passasjerer
Se artikkelElbiler med to passasjerer eller mer får igjen kjøre elbil i kollektivfeltet på en strekning på E18 i Asker og Bærum.
– 3+ er et forsøk der elbilister får bruke kollektivfeltet med minimum to passasjerer. Det gir en noe økt bruk av kollektivfeltet uten at det vil være til hinder for kollektivtrafikken, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.
De omtaler ordningen som et pilotprosjekt, og de nye reglene gjelder på en strekning fra Holmen til Sandvika.
Reglene trer i kraft så snart skiltene er satt opp, og arbeidet vil bli ferdig tidlig i juli, opplyser Vegvesenet.
I tillegg til dette skal en strekning fra Asker til Holmen skiltes om fra kollektivfelt til tungtrafikkfelt.
– Her blir det adgang for både busser og tunge kjøretøy. Hastigheten blir redusert til 80 km/t og 60 km/t mellom 06–10 på hverdager, skriver Statens vegvesen.
Det har blitt mye rabalder etter at Vegvesenet stengte kollektivfeltet for elbiler på strekningen som mange bruker på vei inn til Oslo.
Nå håper Vegvesenet på bedre trafikkavvikling.
– Det kan være aktuelt å videreføre 3+ piloten fra Sandvika til Blommenholm. Planleggingen har startet opp, men vil ta noe tid å gjennomføre, varsler de.
NVE gir milliongebyr til oppdrettsselskap
Se artikkelNorges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir et gebyr på tre millioner kroner til selskapet Bjørøya.
Selskapet søkte om konsesjon for nettilknytning til fiskeoppdrettsanlegg i Åfjord i Trøndelag i oktober 2023.
Under høringen i oktober 2024 kom det fram at Bjørøya hadde lagt 2,8 kilometer sjøkabel før de fikk tillatelse av NVE. De hadde også lagt jordkabel uten tillatelse.
NVE ga nyIig selskapet tillatelse til å bygge anlegget, men varslet også om et mulig gebyr.
I sin kommentar til varselet skriver Bjørøya at kommunen hadde godkjent kablene. På bakgrunn av det valgte de å sette i gang arbeidet før de fikk tillatelse fra NVE, for å omgå saksbehandlingstiden og spare kostnader for lagring av kabelen.
– Vi mener Bjørøya AS har tatt et bevisst valg om å sette i gang arbeidene før de nødvendige tillatelsene var på plass. De burde derfor også være klar over alvorlighetsgraden i dette, og konsekvensene det får, sier Anne Johanne Kråkenes, seksjonssjef i NVE, i en melding.
Iran vil gjenopprette landets atomprogram
Se artikkelIrans atomanlegg har vært mål under angrepene fra Israel og USA. Nå starter programmet opp igjen.
– Iran vurderer omfanget av skadene og har lagd planer for gjenoppretting av atomprogrammet, sier sjefen for Irans atomenergibyrå Mohammad Eslami tirsdag til det iranske nyhetsbyrået Mehr.
Påstander om at Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen, har blitt brukt som påskudd for både de israelske og det amerikanske angrepet mot Iran. Iran har konsekvent avvist at de forsøker å lage atomvåpen og hevder at atomprogrammet kun har sivile formål.
– Planen er å forhindre forstyrrelser i produksjonen og tjenester, sier Eslami.
Bane Nor varsler forsinkelser og innstillinger utover hele ettermiddagen på Oslo S
Se artikkelBane Nor jobber på spreng med å fikse flere jordfeil på Oslo S, men foreløpig er løsningen ikke i sikte. Det betyr mer forsinkelser og innstillinger.
– Alt av tilgjengelig mannskaper og ressurser er ute og jobber med feilsøking. Det har pågått hele dagen og pågår fortsatt, sier pressekontakt Harry Korslund i Bane Nor til NTB rundt klokka 14.30.
Allerede før klokka 8.30 tirsdag var det meldt om seks jordfeil på Oslo S, og situasjonen har ført til flere innstillinger og forsinkelser.
– Det er fortsatt jordfeil flere steder på sporområdet på Oslo S, sier Korslund.
Det betyr mer togtrøbbel.
– Ved 11-tiden besluttet vi å innstille flere avganger, rett og slett for å få mer armslag til effektiv feilsøking. Det vil fortsatt utover ettermiddagen være behov for innstillinger, sier Korslund.
Han understreker at det går tog på alle strekninger, men færre tog enn til vanlig, og også med forsinkelser på de togene som er i trafikk.
– Det beste rådet er at folk følger med på apper og hjemmesider for å få informasjon om sine avganger. Det vil variere litt hvor mye det berører ulike avganger og strekninger, sier han.
Halvparten av høyt utdannede bruker KI
Se artikkelKunstig intelligens er i ferd med å bli et vanlig verktøy i arbeidslivet, men opplæringen henger etter. En ny rapport fra Sintef, utført på oppdrag fra Akademikerne, viser at 44 prosent av høyt utdannede arbeidstakere bruker KI-verktøy i jobben. Samtidig oppgir tre av fire at KI tas i bruk på arbeidsplassen deres, men kun 26 prosent mener de får god nok opplæring.
Det er store forskjeller på nivået på de ansattes KI-kompetanse, melder Akademikerne i en pressemelding.
Ledere må ta større ansvar for opplæring om ikke teknologiens gevinster skal gå tapt, mener Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg.
Store forskjeller
Bruken av KI er mest utbredt blant menn, yngre arbeidstakere og i privat sektor. I privat sektor har 60 prosent tilgang til KI-verktøy betalt av arbeidsgiver, mens det tilsvarende tallet i offentlig sektor er 45 prosent. Samtidig oppgir kun en av tre at ledere inkluderer ansatte i utvikling og innføring av KI, og bare 20 prosent har sett tillitsvalgte involvert i prosesser knyttet til innkjøp, utvikling eller bruk av KI.
Til tross for manglende opplæring, svarer åtte av ti at de bruker teknologien ukentlig. Nesten halvparten mener KI gjør dem mer effektive og produktive.
Ikke stor frykt for å bli erstattet
Kun 26 prosent er bekymret for at KI skal erstatte dem i jobben. Samtidig mener 45 prosent at deler av arbeidsoppgavene deres kan automatiseres. Rapporten peker særlig på utfordringer for nyutdannede i yrker som advokatfullmektiger, juniorroller i finans og IT-utvikling, hvor automatisering kan redusere behovet for ny arbeidskraft.
– Poenget er uansett at vi å passe oss for å automatisere blindt med effektivisering som eneste mål. Involvering av de ansatte er helt avgjørende både for å ivareta trygghet og for å oppnå gode løsninger. Det er også viktig at utdanningene forbereder studentene på et arbeidsliv der KI vil bli stadig viktigere, sier Randeberg.
Halvparten av høyt utdannede bruker KI
Se artikkelKunstig intelligens er i ferd med å bli et vanlig verktøy i arbeidslivet, men opplæringen henger etter. En ny rapport fra Sintef, utført på oppdrag fra Akademikerne, viser at 44 prosent av høyt utdannede arbeidstakere bruker KI-verktøy i jobben. Samtidig oppgir tre av fire at KI tas i bruk på arbeidsplassen deres, men kun 26 prosent mener de får god nok opplæring.
Det er store forskjeller på nivået på de ansattes KI-kompetanse, melder Akademikerne i en pressemelding.
Ledere må ta større ansvar for opplæring om ikke teknologiens gevinster skal gå tapt, mener Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg.
Store forskjeller
Bruken av KI er mest utbredt blant menn, yngre arbeidstakere og i privat sektor. I privat sektor har 60 prosent tilgang til KI-verktøy betalt av arbeidsgiver, mens det tilsvarende tallet i offentlig sektor er 45 prosent. Samtidig oppgir kun en av tre at ledere inkluderer ansatte i utvikling og innføring av KI, og bare 20 prosent har sett tillitsvalgte involvert i prosesser knyttet til innkjøp, utvikling eller bruk av KI.
Til tross for manglende opplæring, svarer åtte av ti at de bruker teknologien ukentlig. Nesten halvparten mener KI gjør dem mer effektive og produktive.
Ikke stor frykt for å bli erstattet
Kun 26 prosent er bekymret for at KI skal erstatte dem i jobben. Samtidig mener 45 prosent at deler av arbeidsoppgavene deres kan automatiseres. Rapporten peker særlig på utfordringer for nyutdannede i yrker som advokatfullmektiger, juniorroller i finans og IT-utvikling, hvor automatisering kan redusere behovet for ny arbeidskraft.
– Poenget er uansett at vi å passe oss for å automatisere blindt med effektivisering som eneste mål. Involvering av de ansatte er helt avgjørende både for å ivareta trygghet og for å oppnå gode løsninger. Det er også viktig at utdanningene forbereder studentene på et arbeidsliv der KI vil bli stadig viktigere, sier Randeberg.
Nyheter og meninger:
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt og rapporter:
Mer om IKT-Norge:
