En veiviser å stole på.

Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.

Bli medlem
  • Vil bruke 50 millioner ekstra på fylkesveier

    Troms fylkeskommune går inn for å gi 50 millioner kroner ekstra til fylkesveiene.

    Det melder fylkeskommunen i en pressemelding tirsdag, ifølge NRK.

    – Jeg kan ikke huske at vi har hatt en vårsesong der grusveiene til fylket har fått så store skader som i år. Nå legger vi 50 millioner kroner på bordet for styrke veivedlikeholdet, sier fylkesordfører Kristina Torbergsen.

    Det blir opp til fylkestinget å endelig vedta forslaget om to uker.

    Se artikkel
  • Flertall i Stortinget for forslag om våpendronetesting på norsk jord

    Stortinget har vedtatt at regjeringen må tilrettelegge for at norsk forsvarsindustri kan teste droner med våpen.

    – Stortinget ber regjeringen umiddelbart på egnet måte tilrettelegge for at norsk forsvarsindustri får mulighet til å fly og teste droner med våpen i sine våpentestområder, lyder forslaget, som ble lagt fram av Høyres Erlend Larsen.

    Forslaget er et såkalt løst forslag som del av en stortingsmelding om droner og ny luftmobilitet, som i sin helhet voteres over i Stortinget tirsdag.

    Nammo og andre forsvarsprodusenter har bedt om å få teste droner med våpen i sine testområder i Norge, men hittil har ikke det vært lov.

    Forslaget fikk tilslutning fra Høyre, Ap, Sp, Frp, Venstre og KrF.

    Se artikkel
  • Bloomberg: Nato vil femdoble luftvernet

    Nato jobber for å femdoble sin luftvernkapasitet, melder Bloomberg.

    Det er snakk om å øke kapasiteten på det bakkebaserte luftvernet i Europa kraftig, ifølge meldingen, som gjengis av nyhetsbyrået Reuters.

    Se artikkel
  • Alvorlig arbeidsulykke i forbindelse med tunnelarbeid i Ullensvang

    En person har fått noe over seg i forbindelse med bygging av en tunnel i Ullensvang.

    Ulykken har skjedd i en tunnel som er under bygging på riksvei 13, opplyser operasjonsleder Stein Halleraker i Vest politidistrikt.

    Han sier at ulykken framstår alvorlig, men har ikke skadegrad på den involverte. Det er rekvirert helikopter for å frakte personen til sykehus.

    Politiet fikk melding om ulykken klokken 14.08 tirsdag ettermiddag. Hendelsen påvirker ikke trafikken siden arbeidet pågår på en del av riksveien som er under bygging.

    Se artikkel
  • «No Other Land»-regissørene ble nektet å få journalister på besøk

    Da de Oscar-vinnende «No Other Land»-regissørene inviterte en gruppe internasjonale journalister til å besøke landsbyer på Vestbredden, ble de nektet adgang av israelske soldater.

    Planen var at de besøkende journalistene skulle intervjue lokalbefolkningen om den økende volden fra bosettere i området.

    Det var Yuval Abraham og Basel Adra, to av de fire regissørene av den dels norskproduserte «No Other Land»-dokumentaren, som organiserte besøket.

    I en video delt på X av Abraham ser man en israelsk offiser gi den store journalistgruppen beskjed om at «journalister og gjester» ikke får passere inn i området. Soldaten sier de må snu for å «opprettholde ro og orden».

    Journalistgruppen var invitert til å besøke hjemstedet til Basel Adra, landsbyen Tuwani i Masafer Yatta-området.

    Frykter ødeleggelse

    Adra skrev på X før helgen at han fryktet at landsbyen hans vil bli «ødelagt av den israelske hæren, som tillater bosettere å invadere den» om ikke flere aktivister og journalister viste sin tilstedeværelse der.

    Dette hevder han allerede har skjedd med nabolandsbyen Khallet A-Daba, som de internasjonale journalistene også var ment å besøke.

    Det israelske forsvaret sier i en uttalelse at innreise til Khallet A-Daba var forbudt fordi det lå i et øvelsesområde for skyting. At journalistene ikke fikk besøke andre områder, som landsbyen Tuwani, var for å forhindre innreise av «individer som kunne komme til å forårsake ordensforstyrrelse» og «forhindre friksjon».

    – De ønsker ikke at verden skal se hva som skjer her. De ønsker ikke at journalister skal besøke landsbyene og møte innbyggerne, sier Basel Adra.

    Økende vold

    Vestbredden har vært under israelsk okkupasjon siden 1967. Masafar Yatta-området med sitt knippe beduinlandsbyer ble på 1980-tallet erklært som treningsområde og skytefelt av det israelske forsvaret.

    Et tusentall palestinere forble der, selv om de ble beordret ut. Både journalister, menneskerettsaktivister og diplomater har besøkt landsbyene tidligere.

    Palestinerne som fortsatt holder til i området, har meldt om økende vold fra bosettere siden Hamas-angrepet på Israel 7. oktober 2023. Israelske soldater rykker jevnlig inn for å ødelegge hjem, telt, vanntanker og olivenlunder – og palestinerne frykter at ren fordrivelse kan skje når som helst.

    Basel Adra sier at journalistgruppen til slutt fikk besøke en av de andre landsbyene i Masafer Yatta, selv om de ble nektet adgang til hans hjemsted Tuwani og Khallet A-daba.

    – Ikke bedre liv

    Adra sier at bosettere ankom Khallet A-Daba mandag og overtok noen av hulene der landsbyboerne har holdt til etter at landsbyen ble ødelagt av soldatene i forrige måned. Det israelske forsvaret opplyser i en uttalelse at bygningene var ulovlig oppført, og at innbyggerne hadde fått sjansen til å tale sin sak mot riving.

    Dette er historien som skildres i «No Other Land», som vant Oscar tidligere i år: Nemlig landsbyboernes kamp gjennom flere generasjoner for å stoppe ødeleggelsen av hjemmene deres. Bak sto fire regissører, to palestinske, Adra og Hamdan Ballal, som også er fra Masafer Yatta, og to israelske, Yuval Abraham og Rachel Szor.

    Dokumentaren hadde to norske produsenter – Bård Kjøge Rønning og Fabien Greenberg i Antipode Films. Filmen har vunnet en lang rekke internasjonale priser, men Hamdan Ballal skrev i en kronikk i New York Times i april:

    – Filmen vår vant en Oscar, men livene våre er ikke blitt bedre.

    Også utenriksministre

    Sist helg ble en delegasjon ledet av Saudi-Arabias utenriksminister Faisal bin Farhanmed og bestående av utenriksministrene i Jordan, Egypt, Qatar og De forente arabiske emirater samt Tyrkia, nektet innreise til Vestbredden.

    De skulle besøke Palestinas president Mahmoud Abbas i Ramallah, som opptakt til et møte i New York neste uke om palestinsk statsdannelse. Den israelske regjeringen omtalte besøket som «provoserende».

    Israel erobret Vestbredden i Midtøsten-krigen i 1967 sammen med Gazastripen og Øst-Jerusalem. Palestinerne ønsker alle tre områdene i sin fremtidige stat og ser på veksten i bosetningene som et stort hinder for en tostatsløsning.

    Israel har bygget godt over 100 bosetninger, som huser over 500.000 bosettere med israelsk statsborgerskap. De tre millioner palestinerne på Vestbredden lever under israelsk militærstyre, mens Den palestinske selvstyremyndigheten (PNA) administrerer befolkningssentrene.

    Se artikkel
  • 20.000 ansatte i Volkswagen har undertegnet sluttavtale

    20.000 ansatte i Volkswagen har undertegnet sluttavtaler, og Europas største bilprodusent opplyser at de dermed er i rute med sin plan om kostnadskutt.

    VW har opplevd salgssvikt og kraftig konkurranse fra blant annet kinesiske elbilprodusenter de siste årene og inngikk i desember avtale med de ansatte om omfattende kostnadskutt.

    Avtalen innebærer blant annet at fabrikker tidligst kan nedlegges etter 2030.

    Volkswagen-ledelsen planlegger i løpet av de neste ti årene å kutte 35.000 arbeidsplasser og opplyser at 20.000 ansatte alt har undertegnet sluttavtaler og går av innen 2030.

    Det er i dag rundt 130.000 ansatte i det tyske bilkonsernet.

    Se artikkel
  • Klimameldingen: Ingen enighet om å lovfeste nytt klimamål

    Stortingsflertallet er foreløpig ikke enige om å lovfeste noe nytt klimamål fram mot 2035.

    Energi- og miljøkomiteen på Stortinget kom tirsdag med sin innstilling om regjeringens klimamelding og endringer i klimaloven, der Norges nye klimamål skal fastslås.

    Saken skal opp til votering i neste uke.

    Ap-regjeringen ønsket å lovfeste et mål om at utslippene skal reduseres med minst 70–75 prosent sammenlignet med 1990 innen 2035 i ny klimalov.

    Det er det foreløpig ikke flertall for. I stedet har Høyre, Ap og KrF blitt enige om en merknad om et slikt mål i behandlingen av klimameldingen, får NTB opplyst.

    I behandlingen av klimameldingen, har blant annet diskusjonene stått om klimamålet, hvorvidt Norge skal ha et delmål for hvor mye av utslippskuttene som skal skje i Norge og om økninger i CO2-avgiftene.

    Opprinnelig ønsket Ap-regjeringen et bredt forlik i Stortinget om Norges nye klimaplan de neste årene.

    – Jeg vil invitere til et bredt klimaforlik denne våren, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da presenterte sin nye regjering i vinter.

    Men i forrige måned ble det klart at dette hadde strandet, etter at ett og ett av partiene meldte seg ut av forhandlingene.

    Kiu

    (©NTB)

    Se artikkel
  • Bygging i strandsonen i Oslofjorden: – Vil være tøffere med kommunene

    Miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) er sterkt bekymret for Oslofjorden og varsler at regjeringen vil bli tøffere mot kommuner som tillater bygging i strandsonen.

    En ny kartlegging viser at 70 prosent av viktige oppvekstområder for fugl og fisk i Oslofjorden er forringet av båtbrygger og andre fysiske inngrep siden 1950-tallet.

    Blant annet er områder med bløtbunn og ålegress hardt rammet av bygging av bryggeanlegg. Dette er viktige gyte- og matområder for fisk og fugl.

    – Ødelegger vi dem, så ødelegger vi økosystemene. Da kommer fjorden til å fortsette å dø. Derfor må vi nå varsle at vi kommer til å være tøffere med kommunene fremover, sier Eriksen til NRK.

    I utgangspunktet er det ikke tillatt å bygge i strandsonen i Norge. Men kommunene gir ofte dispensasjon fra denne regelen.

    – Jeg er nå tydelig på at staten kommer til å være tøffere med sin praksis framover. Det er helt avgjørende for at vi skal nå målene som vi har satt oss for å ta vare på Oslofjorden for fremtidige generasjoner, sier Eriksen.

    Se artikkel
  • Samferdselsministeren erkjenner å ha feilinformert Stortinget om kontroll av flyselskaper

    Jon-Ivar Nygård (Ap) sa at alt var i orden i norsk luftfart, på tross av at Luftfartstilsynet har droppet en rekke tilsyn på grunn av få ressurser.

    Luftfartstilsynet har droppet 111 lovpålagte tilsyn på grunn av for få ressurser de to siste årene. Likevel står det i statsbudsjettet for 2025 at tilsynet har gjort alt de skal. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) erkjenner at det ikke stemmer, skriver Bergens Tidende.

    Både Nygård og et konsulentfirma konkluderer med at Luftfartstilsynet ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre såkalte risikobaserte tilsyn, som de er lovpålagt å gjøre.

    Samferdselsdepartementet bekrefter feilen i et skriftlig svar til Stortinget.

    – Jeg registrerer at statsråden legger seg flat og erkjenner at Stortinget ikke har fått korrekt informasjon. Det er veldig alvorlig, sier Erlend Larsen (H) i transport- og kommunikasjonskomiteen.

    Morten Stordalen, samferdselspolitiker for Frp, sier også at saken er svært alvorlig, og at Nygård bør komme til Stortinget for å redegjøre. SV varsler at de vil ta opp saken i kontrollkomiteen.

    Se artikkel
  • Høyblokka på Økern i Oslo kan bli enda høyere

    Oslo kommune foreslår fem nye høyblokker på 65 meter på Økern rett øst for sentrum av byen. Den gamle høyblokka fra 70-tallet påbygges til 70 meter.

    Byggehøyden ellers er opp til 32 meter. Området kan få nesten 2.000 boliger, og området er på 100 mål, skriver Oslo kommune i en pressemelding.

    Det legges opp til å bygge tett. Kommunen beskriver at det blir kvartalsstruktur i deler av området, som gir gater og byrom som en tett by. Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) lover at Økern skal bli bilfritt med gågater, butikker og kafeer, kultur og idrett. Det skal også bli grønnere, og Hovinbekken og Refstadbekken skal gjenåpnes.

    Området er i dag preget av et nedlagt kjøpesenter, kontorer, industri og flere store trafikkmaskiner.

    Se artikkel

LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE