– Store forventninger til ny digitaliseringsminister

IKT-Norge ser fram til et godt og konstruktivt samarbeid med den nye statsråden. Regjeringserklæringen er full av løfter om økt digitalisering hvor det foreløpig mangler på leveransene, både når det gjelder kompetanse, utbygging av digital infrastruktur og “et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor”. Dessuten sakker Norge akterut på internasjonale undersøkelser knyttet til digitalisering. På den siste internasjonale kartleggingen av land med størst digital konkurransekraft faller Norge fra 9. til 12. plass. Det er Norges svakeste resultat i denne undersøkelsen på mer enn ti år.  

Flere store utfordringer

IKT-Norge vil spesielt peke på 5 områder som den nye statsråden må ta tak i rimelig umiddelbart:

1. Bredbåndsmål og digital infrastruktur
2. Utvikling, bruk og regulering av kunstig intelligens
3. Norges deltakelse i EU-programmet Digital Europa
4. Cybersikkerhet generelt og i kommunesektoren spesielt
5. Rammevilkårene for det digitale næringslivet

Bredbåndsmål og digital infrastruktur

Regjeringen har en rekke omfattende lovnader knyttet til digital infrastruktur. Det gjelder både løftet om at alle husstander og virksomheter skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd innen utgangen av 2025 og løftene om «en kraftig forbedring av mobildekningen i hele landet, og sikre mobildekning langs hovedfartsårene både på land og til sjøs» . 

 – Det er fint med lovnader, men det betyr lite når de ikke følges opp. Statsbudsjettforslaget for 2024 viser at regjeringen for alle praktiske formål har avlyst bredbåndsmålet og løftene om bedre mobildekning har forsvunnet inn i en byråkratisk kvern mellom samferdselsdepartementet og kommunal- og distriktsdepartementet. IKT-Norge har tatt til orde for en politisk forankret langtidsplan for den digitale infrastrukturen på linje med NTP. Vi håper den nye statsråden støtter dette og at det blir en del av den varslede digitaliseringsstrategien, sier Husby. 

 – Det er fint med lovnader, men det betyr lite når de ikke følges opp

Utvikling, bruk og regulering av kunstig intelligens

IKT-Norge håper at den nye statsråden får et særlig ansvar for kunstig intelligens. – Norge har alle forutsetninger for å bli en ledende nasjon innen KI. Vi har gode offentlige dataregistre, høy digital kompetanse, og sterke universiteter og forskningsinstitusjoner. Det vi trenger er en overordnet strategi, eller et veikart slik IKT-Norge har foreslått, som kan maksimere bruken av disse nasjonale ressursene og kapasitetene for å fremme bruken av KI i offentlig forvaltning, helsevesen, utdanning, energi, transport og andre nøkkelindustrier, påpeker Husby.

Norges deltakelse i Digital Europa

Digital Europa er et av EUs viktigste programmer for digital utvikling, og har som formål å styrke europeisk konkurranseevne og tilgang på digital teknologi. Norske bedrifter og offentlig sektor kan få inntil 50 prosent finansiering av digitaliseringsprosjekter gjennom Digital Europa. 

Norge har – i motsetning til de fleste andre land som deltar i programmet – ingen egen statlig norsk medfinansiering og heller ingen strategi for Norges deltakelse. Samtidig er Norges samlede økonomiske forpliktelser for å delta i programmet om lag 2 mrd. kroner, hvorav nesten 500 mill. kroner foreslått utbetalt over statsbudsjettet i 2024. – Vi forventer at den nye statsråden snarest legger fram den lenge varslede nasjonale strategien for Norges deltakelse i Digital Europa slik at vi kan få mest mulig igjen for investeringene i programmet og øke bruken av digitale verktøy i både norsk næringsliv og offentlig sektor, sier Husby.

Cybersikkerhet (i kommunesektoren)

IKT-Norge mener at den nye statsråden også bør få et overordnet ansvar for cybersikkerhet i offentlig sektor. Norge er helt avhengig av digital infrastruktur og digitale løsninger for at samfunnet skal fungere. Vi – både borgere og bedrifter –  har krav og forventninger om at alt skal virke selv i en eventuell krise eller under angrep. Dette må få store konsekvenser for hvordan innsatsen og investeringene skal være fremover, sier Øyvind Husby.

Husby peker spesielt på sårbarheten i kommunesektoren.  Bare ca. 60 prosent av norske kommuner mener at de har sikret sine egne data godt nok. Rapporten «IT i praksis» (Rambøll 2022) viser at kun 38 prosent av kommunene mener at de selv har tilstrekkelig kompetanse på informasjonssikkerhet. 

Dessuten har Stortinget for snart et og et halvt år siden bevilget 50 millioner kroner til økt sikkerhet i kommunesektoren som regjeringen tilsynelatende fortsatt ikke har en plan for bruk av.  –I en tid med økte trusler og stadig hyppigere dataangrep er det vanskelig å forstå at bevilgede ressurser ikke settes inn. Vi håper derfor den nye statsråden evner å skjære gjennom slik at vi kan få brukt disse pengene målrettet, påpeker Husby som også viser til IKT-Norges forslag om et nasjonalt veikart for cybersikkerhet.

Vi håper den nye statsråden evner å skjære gjennom

Rammevilkårene for det digitale næringslivet

Selv om mange av rammevilkårene for det digitale næringslivet ikke vil ligge konstitusjonelt under statsråden, håper IKT-Norge at den nye statsråden vil bidra internt i regjeringen til å styrke rammevilkårene for det digitale næringslivet. – Vi vil særlig peke på ekstra arbeidsgiveravgift som rammer vår næring med presisjon på en negativ måte, et akutt behov for flere studieplasser og kompetanseheving knyttet til IKT, KI og cybersikkerhet og regelverk knyttet til bl.a. inn- og utleie av IT-konsulenter m.m. Dessuten viser undersøkelsen IT i praksis, som offentliggjøres senere denne uken, en dramatisk nedgang i samarbeidet mellom det offentlige og privat næringsliv knyttet til utvikling av IT-løsninger i offentlig sektor. Vi trenger mer, ikke mindre samarbeid mellom det offentlige og det private næringslivet når vi skal løse utfordringene vi møter i årene som kommer. Vi ser frem til et tett samarbeide med den nye statsråden for å lykkes med dette, avslutter Husby