IT i praksis 2023: Taktskiftet i digitaliseringen av offentlig sektor går i feil retning

– Funnene i årets IT i praksis er på flere områder faretruende, mener IKT-Norges administrerende direktør Øyvind Husby. – Suksessfaktor nummer en er at ny digital  teknologi og løsninger er brukervennlige og inngir tillit. Ved manglende tillit, og tjenester som oppleves som dårlige eller lite brukervennlige, vil storsamfunnet i for liten grad ta i bruk nye løsninger, og hele potensialet kan gå tapt. Nettopp derfor er det så viktig at det offentlige og privat næringsliv samarbeider om de beste løsningene, ikke at det offentlige forsøker å utvikle egne løsninger der det allerede finnes velfungerende og eksisterende løsninger. Dette må være et tydelig budskap og en klar bestilling til offentlig sektor i den kommende digitaliseringsstrategien fra regjeringen, sier IKT-Norges administrerende direktør, Øyvind Husby.

Liten digital innovasjon uten private tilbydere

Årets IT i praksis viser en bekymringsfull utvikling når det gjelder involvering av private tilbydere i arbeidet med digital innovasjon i offentlige virksomheter. Kun 17 prosent av virksomhetene oppgir at de i stor grad involverer privat næringsliv i arbeidet med digital innovasjon. 

– Dette er dessverre resultater av villet politikk fra regjeringens side. Private bidragsytere og utviklere er blitt stemplet som “konsulenter som melker offentlige systemer” og regjeringen har som uttrykt mål at de heller vil “utvikle egen kompetanse” i offentlige virksomheter, enn å bruke private leverandører. Dessuten har nytt regelverk knyttet til inn- og utleie medført usikkerhet og redsel for å tråkke feil, fra offentlige virksomheters side. Tallene viser samtidig at stadig flere som samarbeider med privat sektor opplever stor verdi (30%) for egen virksomhet. Dette viser potensialet i å samarbeide mer for å utvikle bedre tjenester, sier Husby.

Dette er dessverre resultater av villet politikk fra regjeringens side

Fortsatt mangelfull sikkerhetskompetanse

Digital sikkerhet er en forutsetning for å opprettholde tillit til digitale offentlig løsninger. I takt med stadig mer digitalisering og bruk av ny teknologi i offentlig sektor, øker også vår sårbarhet for digitale trusler og sikkerhetsbrudd. De siste årene har blant annet angrep mot offentlige virksomheter ført til oppfatningen av et tydeligere trusselbilde, og NSM-rapporten Nasjonalt digitalt risikobilde 2022 slår fast at cyberangrep har blitt hverdagskost.

Manglende datasikkerhet er i tillegg kostbart. Datainnbruddet i Østre Toten kommune i januar 2021 kostet kommunen minst 32 millioner kroner, i tillegg til bot fra Datatilsynet på 4 millioner kroner. Kostnadene knyttet til angrepene på 12 departementer i sommer er anslått til i 73 mill. kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024.  

– Det er bra at det er flere offentlige virksomheter enn for ett år siden som oppgir at de har tilstrekkelig kompetanse når det gjelder datasikkerhet, men fortsatt er det mindre enn halvparten av virksomhetene som faktisk har det. Vi har en stor samfunnsutfordring i å øke kompetansen både når det gjelder datasikkerhet og øvrig IKT-kompetanse, påpeker Husby.

Vi har en stor samfunnsutfordring i å øke kompetansen både når det gjelder datasikkerhet og øvrig IKT-kompetanse

… for ikke å snakke om generell digital kompetanse

Ny teknologi, nye tjenester og forventninger, og innføring av nye teknologier krever at offentlig sektor endrer måten de løser grunnleggende arbeidsoppgaver på. Offentlige virksomheters innovasjonskraft avhenger av digital kompetanse.

Årets IT i praksis viser dessverre at den digitale kompetansen, spesielt i kommunesektoren, er lav. Tallene viser også en nedgang i digital kompetanse blant ansatte i både statlige virksomheter og kommuner fra 2022 til 2023.

– Det er et akutt behov for digital kompetanse i hele samfunnet, både i offentlig og privat sektor. Vi trenger et krafttak både når det gjelder studieplasser, kompetansehevende tiltak og en skattepolitikk som stimulerer kompetansepåfyll, ikke som straffer det. Leveransene fra regjeringen er ikke i tråd med verken løfter i regjeringsplattform, egne stortingsmeldinger om kompetansebehov eller ekspertrapporter som regjeringen selv har bestilt. Dersom det ikke skjer endringer i Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2024, er jeg redd resultatene om ett år, er enda mindre lystig lesing enn i år, avslutter Husby. 

jeg er redd resultatene om ett år er enda mindre lystig lesing enn i år

10 råd til den nye digitaliseringsministeren

Årets IT i praksis-rapport er utformet som et innspill til arbeidet med regjeringens varslede digitaliseringsstrategi. IKT-Norge vil på bakgrunn av funnene i undersøkelsen peke på følgende konkrete tiltak som et råd til den nye digitaliseringsministeren for å få til et reelt taktskifte av digitaliseringen i offentlig sektor:

1. Flere IKT-studieplasser generelt, og studieplasser innen cybersikkerhet og KI spesielt.
2. Endre og tydeliggjøre regelverket knyttet til inn- og utleie fra “bemanningsforetak”.
3. Legge bort planer om å utvikle egne (og dyre) offentlige løsninger bl.a. knyttet til offentlig eID og nasjonal sky.
4. Tydelige føringer i tildelingsbrev m.m. om økt samarbeid mellom private og offentlige i utvikling av nye og eksisterende digitale løsninger.
5. Stille tydelige krav til kompetanse om og tiltak for å styrke cybersikkerhet i offentlige virksomheter jfr. IKT-Norges forslag til et “nasjonalt veikart for cybersikkerhet”. 
6. Etablere tydelige retningslinjer for bruk, utvikling og regulering av kunstig intelligens i i både private og offentlige virksomheter i tråd med hovedprinsippene i IKT-Norges forslag til en “veiviser for KI”. 
7. Endre og utvide medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor i tråd med anbefalingene i evalueringen fra konsulentselskapet A2 og innspill fra SKATE.
8. Implementere nye EU-direktiv knyttet til digitalisering bl.a. KI uten unødige utredninger og forsinkelser.
9. Raskest mulig etablere det varslede bransjeprogrammet for IKT og IT-sikkerhet i samarbeid med bransjen og KS
10. Etablere et tettere samarbeid mellom markedsaktørene og myndighetene, da fremst Digitaliseringsdirektoratet og KS, for både å optimalisere ressursbruken og styrke kompetansen på ulike områder innen digitalisering.

—

Om IT i praksis 2023:

IT i praksis er en undersøkelse om digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor som gjennomføres av Rambøll Management Consulting i samarbeid med IKT-Norge, Digitaliseringsdirektoratet, KS (Kommunesektorens organisasjon) og NTNU. Årets undersøkelse er den 16. i rekken. 

Hele rapporten kan leses her.

Lanseringen av IT i praksis 2023 kan følges eller sees i opptak her. 

Les også: 750 000 nordmenn har lav tillit til offentlige digitale tjenester