Norge har i alt for mange år opptrådt naivt og passivt når det gjelder å hindre Russland og Kina tilgang til norsk infrastruktur og kritiske systemer. Hvordan har vi stilt oss slik og hva må gjøres for å ruste oss bedre?
I dag arrangeres IKT-Norges årskonferanse hvor nettopp disse spørsmålene belyses. Vi har kalt konferansen “Kode Rød”. Det er et begrep som er kjent både fra klimakrise og global oppvarming og covid-pandemien. Vi mener at det også er på tide å varsle “kode rød” når det gjelder trusselbildet mot Norge og norsk infrastruktur.
Den siste trusselvurderingen fra PST, NSM og E-tjenesten sier rett ut at Russland og Kina systematisk – og ved bruk av digitale og hybride virkemidler – jobber for å svekke det norske demokratiet, påvirke politiske beslutninger, påvirke den norske opinionen, begrense ytringsfriheten til enkeltpersoner, svekke norske myndigheters legitimitet i befolkningen og svekke vår sivile og militære evne til å håndtere kriser.
Alt for mange grelle eksempel
I stedet for en kraftig styrking på bakgrunn av trusselvurderingene, har Norge nedprioritert cybersikkerhet, og gitt russiske og kinesiske myndigheter direkte eller indirekte tilgang til vital norsk infrastruktur.
Når vi i tillegg vet at Riksrevisjonen har påpekt alvorlige mangler i cybersikkerheten i det norske strømnettet, og NVE mener kraftbransjen mangler oversikt over hvilke IKT-systemer, enheter og programvare som brukes, sier det seg selv at vi er i en alvorlig situasjon.
Dette er kun noen utvalgte hendelser, men i sum viser dette et Norge som har vært alt for naive og godtroende.
Fortsetter det slik uten at vi tar de rette grepene, kan resultatet bli svært alvorlig. Derfor er det kode rød.
Hva nå?
Vi trenger en systematisk gjennomgang av sikkerheten i norsk infrastruktur og i sentrale offentlige instanser. Det er en god start at Stortinget har vedtatt å trappe opp bevilgningene til cybersikkerhet både på nasjonalt plan og i kommunesektoren.
Stortinget bør snarest få en realistisk og helhetlig redegjørelse om status. I tillegg må vi samarbeide mer internasjonalt knyttet til datasikkerhet. Norge bør bruke sin plass i FNs sikkerhetsråd for å ta et slikt initiativ. Vi må øke kompetansen om datasikkerhet ved å etablere flere studieplasser og integrere sikkerhetsaspektet mye tyngre i all utdanning. Vi må øke samarbeidet mellom norske myndigheter og norsk sikkerhetsindustri. NSM må få tilført økte ressurser. Vi må sette krav til sikkerhet, og dermed hvem som får tilgang, i offentlige anskaffelser, og vi må innføre obligatoriske kurs i datasikkerhet for alle IT-ansvarlige i offentlig sektor. Dessuten må det bli obligatorisk å rapportere alle uønskede hendelser til NSM, og brudd på sikkerhetsregler må få konsekvenser.
Det handler ikke minst om et grunnleggende strukturelt problem knyttet til kompetanse, kultur, ansvar og mangel på konsekvens. Det å miste en kundeliste innebærer i ytterste konsekvens et varsel til Datatilsynet, mens et dataangrep møtes med skuldertrekning. En av de komparative fordelene Norge har for å løse de store oppgavene vi står overfor, er den store digitale tilliten som er i Norge. Samtidig har denne tilliten aldri tidligere vært under så omfattende og systematiske angrep. Fortsetter det slik uten at vi tar de rette grepene, kan resultatet bli svært alvorlig. Derfor er det kode rød.