Statsbudsjettet 2024: Taktskifte i digitaliseringen av Norge

Om en måned har regjeringen den første budsjettkonferansen om statsbudsjettet for 2024. Statsbudsjettet for 2024 må inneholde tiltak som bidrar til det taktskiftet av digitaliseringen av Norge som regjeringen selv har lovet, mener IKT-Norge. 

Stabile og gode rammevilkår

I et omfattende innspill til regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2024, peker IKT-Norge på at stabile og gode rammevilkår er helt avgjørende for det digitale næringslivet. Våre medlemsbedrifter investerer stort i løsninger som skal stå seg over tid, og som er samfunnsøkonomisk svært lønnsomme og som bidrar til å nå viktige politiske mål som grønn omstilling, bosetting og næringsutvikling i hele landet og en mer effektiv offentlig sektor.

Våre medlemsbedrifter investerer stort i løsninger som bidrar til grønn omstilling, bosetting og næringsutvikling i hele landet og en mer effektiv offentlig sektor.

Feil retning i 2023

Brå endringer i rammebetingelsene medfører redusert overskudd, og dermed mindre investeringer i bl.a. løsninger som kommer fellesskapet til gode, fare for utflytting av arbeidsplasser, dårligere konkurranseforhold mot utenlandske aktører og vanskeligere å få tak i kompetent arbeidskraft.  Statsbudsjettet for 2023 inneholdt dessverre i sum for mange elementer som trakk i negativ retning, mener IKT-Norge

Store behov og ambisjoner

IKT-Norge peker på at Norge har store dokumenterte behov knyttet til digital kompetanse, digital infrastruktur og digital sikkerhet. Dette er områder hvor regjeringen selv har skapt store forventninger om økt satsing, men hvor leveransen så langt ikke har stått i stil til løftene. 

Store ambisjoner knyttet til industriprosjekter som batteri, havvind, hydrogen mv er også helt avhengig av digitale løsninger, sensorteknologi og kunstig intelligens. 

Norge har store dokumenterte behov knyttet til digital kompetanse, digital infrastruktur og digital sikkerhet

Oppfylle egne løfter

Våre innspill til statsbudsjettet for 2024 handler i stor grad om at regjeringen oppfyller og konkretiserer egne løfter og ambisjoner. 

De fire viktigste områdene IKT-Norge ber regjeringen prioritere er:

1. Avvikle den midlertidige og “situasjonstilpassede” ordningen med økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 kroner.
2. Økte bevilgninger til digital infrastruktur; bredbånd og mobildekning langs riksveier og jernbane, konkretisering av regjeringens egne mål og plan for oppfølging av disse.
3. Flere studieplasser og øvrige kompetansehevende tiltak innen IKT.
4. Styrket og mer koordinert innsats mot cyberangrep.

I tillegg foreslår IKT-Norge enkelte andre grep både innenfor skatte- og avgiftssystemet og på statsbudsjettets utgiftsside som bidrar til økt digitalisering og et mer bærekraftig Norge. 

28 konkrete tiltak

I innspillet til finansdepartementet foreslår IKT-Norge 28 konkrete tiltak som vil bidra til et taktsskifte i digitaliseringen av Norge og sikre gode og forutsigbare rammevilkår for det digitale næringslivet. Dette er: 

1. Avvikle den økte arbeidsgiveravgiften med fem prosentpoeng på inntekter over 750.000 kroner snarest mulig, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.
2. Øke bevilgningene til bredbåndsutbygging med et beløp tilstrekkelig til å nå regjeringens egne mål for utbygging i 2025.
3. Følge opp Stortingets vedtak om mobil og internettdekning langs riksveier og jernbane ved behandlingen av “Vår felles digitale grunnmur.”
4. Klargjøre og definere regjeringens målsetting med regjeringsplattformens lovnader om å “gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet på lik linje med strøm og sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025” og legge fram en forpliktende plan for å nå dette.
5. Minimum 1.000 nye IKT studieplasser (herunder studieplasser innrettet mot cyber-sikkerhet og kunstig intelligens) fra høsten 2024.
6. Sikre at utdanningsinstitusjonene prioriterer flere studieplasser innen IKT innenfor rammene av den samlede tildelingen i 2024.
7. Følge opp forslaget om en digital kompetanseplattform for livslang læring, om nødvendig med bevilgninger.
8. Målrettede tiltak for å styrke den digitale sikkerheten i kommunesektoren i størrelsesorden 50-100 mill. kroner
9. Styrke nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) med 50 mill. kroner
10. Opprette et nasjonalt beredskapslager for sentrale IKT-komponenter
11. Sørge for fortgang i arbeidet med å etablere en felles informasjonsportal etter dansk modell.
12. Vurdere å opprette et eget bransjeprogram knyttet til datasikkerhet i små bedrifter. 
13. Endre medfinansieringsordningen i tråd med anbefalingene i evalueringsrapporten og utvide ordningen til også å gjelde kommunesektoren. 
14. Øke rammene, og tilsagnsfullmakten, for medfinansieringsordningen til minimum 2021-nivå.
15. Sikre at finansieringen av digitale fellesløsninger under DigDir er på et forsvarlig nivå, minimum tilsvarende summen for 2022 etter nysalderingen. 
16. Gjeninnføre tilskuddsordningen “den teknologiske skolesekken” med en årlig ramme på 50-100 mill. kroner
17. Etablere en AI-plattform der de beste AI-prosjektene kan få støtte etter modell av “Grønn plattform”. Det bør i første omgang etableres et treårig prøveprogram med en totalramme på 450 mill. kroner (150 mill. kroner årlig). 
18. Opprette et eget program under Innovasjon Norge/Eksfin for å stimulere eksport av digitale varer og tjenester.
19. Etablere en ny finansieringsordning for helseteknologi og moderne journalsystemer med en årlig ramme på 300 mill. kr.
20. Gjeninnføre redusert sats i el-avgiften for “vanlige” datasenter fra 1.1. 2024.
21. Redusere det maksimale beløpet for skattepliktig fordel av telefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver til 2 500 kroner i 2024 og avvikle ordningen helt i 2025.
22. Gjeninnføre en ordning med skatteincentiv for medeierskap i selskapet hvor arbeidstaker er ansatt.
23. Endre forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. Mars 1999 nr. 14, §15-14-12, slik at også fintech-selskaper omfattes av opsjonsskatteordningen.
24. Utvide fradragsretten for kostnader til utdanning til også å gjelde for videreutdanning og omstilling. 
25. Gjeninnføre standardfradrag for utenlandske midlertidig ansatte innen teknologi og digitalisering. 
26. Redusere kildeskatten for utenlandske arbeidstakere, fjerne øvre grense i inntekt og utvide maksimal varighet for ordningen.
27. Utrede en ordning som gir mulighet til direkte fradragsføring for kostnader knyttet til driftsmidler innen teknologi og digitalisering.
28. Vurdere avgiftsendringer som stimulerer sirkulærøkonomi i tråd med anbefalingene fra Skatteuvalget (NOU 2022:20), herunder innføring av avgift på fossil plast og tekstiler, samt redusert mva. eller fritak for mva. knyttet til reparasjon og omsetning av brukt produkter, i første omgang elektronikk. 

IKT-Norge peker også på at dette i sum er tiltak som kan gjennomføres uten at det nødvendigvis er behov for store økte bevilgninger, snarere bedre prioritering av knappe ressurser. IKT-Norge viser i så måte til vårt “alternative statsbudsjett” for 2023 hvor vi foreslo omprioriteringer på totalt 15 mrd. kroner innenfor en økonomisk nøytral ramme.

Det er et svært krevende og viktig arbeid regjeringen nå er i gang med, i usikre og urolige tider. Desto viktigere er det at tiltak som bidrar til langsiktige omstilling og resultater prioriteres, skriver IKT-Norge til slutt i innspillet til statsbudsjett 2024.

Les hele IKT-Norges innspill til statsbudsjettet 2024 her.