Støtte til forslag om datadrevet industri

I forslaget som er til behandling i Stortinget peker Høyre bl.a. på at det er helt essensielt at det gjøres tiltak for å få til økt deling av data innad i næringslivet og mellom offentlig og privat sektor. 

Økt vekstkraft

Deling av data vil etter Høyres syn føre til økt tilgang til og bedre utnyttelse av data innad i næringslivet, som igjen vil bidra til at oppstartsselskaper, vekstbedrifter og det etablerte næringslivet utvikler nye forretningsmodeller, produkter og tjenester. Det vil styrke norsk næringslivs konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt.

Forslagsstillerne peker også på at mangelen på en standardløsning med krav til format for datadeling er et betydelig hinder for datadrevet innovasjon som ikke kan adresseres av enkeltaktører alene.

18 ulike forslag

Høyre konkluderer med å fremme 18 ulike forslag som etter partiets syn skal få fart på den datadrevne industrien og deling og bruk av data.

1. Stortinget ber regjeringen fremlegge en status for Stortinget som indikerer i hvilken grad prinsippene for deling og bruk av data fremsatt i Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs er implementert i offentlig og privat sektor.
2. Stortinget ber regjeringen igangsette etableringen av en havdatabank som et offentlig–privat samarbeid mellom etablerte aktører som er i gang med datadelingsplattformer for havspesifikke data. Plattformen skal kunne sikre deling av havdata i SMB-segmentet og industrien.
3. Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige virksomheter støtter opp om aktiviteter i Digital Norway og andre næringslivsarenaer der det samarbeides om kompetanseheving på digitalisering og datadeling.
4. Stortinget ber regjeringen etablere arenaer der næringslivet selv får anledning til å komme med råd og anbefalinger om hvilke data som bør prioriteres for datadeling.
5. Stortinget ber regjeringen sikre at det utdannes flere kvalifiserte teknologer.
6. Stortinget ber regjeringen utvide antall studieplasser for videreutdanning innen IKT.
7. Stortinget ber regjeringen sørge for at kunnskap om kunstig intelligens og tingenes internett integreres i flere utdanninger.
8. Stortinget ber regjeringen sørge for økt digitaliseringskompetanse blant offentlige aktører, slik at økt bruk av innovative anskaffelser kan bli et viktig virkemiddel for næringsvekst.
9. Stortinget ber regjeringen stille krav om at data gjøres tilgjengelig ved inngåelse av offentlige kontrakter, der det vurderes hensiktsmessig.
10. Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke typer data som har såpass stor samfunnsmessig verdi at myndighetene bør pålegge datadeling.
11. Stortinget ber regjeringen la utviklingen i nødnettet bli et foregangsområde for hvordan 5G-teknologi kan muliggjøre tjenester og kommunikasjonsløsninger, slik som bruk av fjernoperasjoner via nett.
12. Stortinget ber regjeringen etablere en veileder for offentlige og private virksomheter med fokus på cybersikkerhet og personvern i forbindelse med deling av data gjennom åpne API.
13. Stortinget ber regjeringen revidere nasjonal strategi for digital sikkerhet.
14. Stortinget ber regjeringen etablere et digitaliseringspanel bestående av næringslivaktører som løpende identifiserer behovet for lovendringer i den hensikt å realisere teknologipotensialet og øke innovasjonsgraden i norske virksomheter.
15. Stortinget ber regjeringen legge til rette for regulatoriske sandkasser der bedrifter og myndigheter får mulighet til å teste ut nye teknologier og tjenester med manglende regulering, der lovverket trenger mer utprøving og eksperimentering før det endres helhetlig.
16. Stortinget ber regjeringen sørge for at Kartverket blir en offentlig dataleverandør som muliggjør utvikling av digitale tvillinger og fremtidsrettede tjenester innenfor blant annet transportsektoren.
17. Stortinget ber regjeringen sikre norsk deltakelse i felleseuropeiske digitale satsinger gjennom nasjonale mobiliseringsmidler.
18. Stortinget ber regjeringen legge til rette for programmer som kobler den digitale kompetansen hos ungdom som driver med gaming og programmering med det økende behovet for digital kompetanse i næringslivet.

I høringsinnspillet fra IKT-Norge peker vi på at digitalisering og deling av data vil være helt avgjørende for økt verdiskaping og det grønne skiftet. Fram mot 2030 kan den datadrevne økonomien fordobles, tilsvarende en årlig verdiskaping på 300 milliarder kroner.

Gode intensjoner, få virkemidler

Utfordringen er imidlertid at det er mange gode intensjoner og for få reelle virkemidler. Det mangler insentiver for å få til datadrevne verdikjeder på tvers, og det er for få eksempler på at bruk av offentlige data har gitt stor verdi for private næringsutøvere. Det finnes absolutt gode eksempler (som værdata fra YR og geodata fra Kartverket), men det er mer unntak enn hovedregel. Grunnene til dette er flere, men tilbakemeldinger til IKT-Norge er bl.a. knyttet til at dataene som deles fra det offentlige er strukturert på en måte som gjør dem vanskelig å bruke. Data som er samlet inn i en kontekst, kan oftes ikke benyttes eller gjenbrukes i andre kontekster. Konkrete eksempler er data til (potensielt) bruk i bygg- og anleggssektoren. Nettopp derfor er kanskje det å utvikle felles standarder knyttet til datadeling det mest presserende tiltaket for å få fart datadelingen. 

Viktig for sirkulærøkonomi

Et område hvor datadeling er særdeles viktig er innenfor sirkulærøkonomi – et området som ikke nevnes i representantforslaget. En forutsetning for sirkulærøkonomi er at man deler data i alle ledd i verdikjedene – på en måte som lar de andre aktørene verifisere og spore. 

Å dele offentlige data koster, og det blir nedprioritert i budsjettene – også i forslagsstillernes alternative statsbudsjett for 2023, fordi gevinsten ofte ligger et annet sted eller noen år fram i tid. Et eksempel er av avvikling av offentlig støtte til Datafabrikken, som jo nettopp var et offentlig virkemiddel for å få fart på datadelingen. I lys av det, fremstår f.eks. forslag nummer 3 noe merkelig, selv om det isolert sett er fornuftig. 

Nye teknologier

IKT-Norge savner også en bredere omtale og konkrete tiltak på hvordan nye teknologier som kunstig intelligens og blokkjede kan brukes effektivt i arbeidet med deling og verifisering av data. Vi vil i den forbindelse vise til IKT-Norges forslag om å etablere en AI-plattform, etter modell av Grønn plattform, der de beste tiltakene – f.eks. bruk av kunstig intelligens til datadeling – kan få offentlig medfinansiering. 

På den annen side vil vi gi forslagsstillerne ros for å ha konkretisert flere tiltak knyttet til cybersikkerhet i forhold til planen om Datadrevet industri som forslagsstillernes parti lanserte under Arendalsuka i fjor. 

IKT-Norge vil også berømme forslagsstillerne for å løfte en svært viktig problemstilling og anbefaler Stortinget å støtte opp om hovedlinjene i Dok 8:73 S (2022-2023). 

Les hele IKT-Norges høringssvar her.