Skatteutvalgets forslag går i rett retning når det gjelder skatt på norsk eierskap og arbeid, men er overraskende svakt når det gjelder grønn omstilling og digitalisering, mener IKT-Norge.
–Skatteutvalgets utredning og forslag inneholder både noen positive og noen negative nyheter, mener IKT-Norges administrerende direktør Øyvind Husby. –Det er svært gledelig at utvalget anerkjenner at formuesskatten har negative effekter på investeringer og eierskap i norske bedrifter og at utvalget også foreslår å videreføre fritaksmodellen. Vi er imidlertid overrasket over at utvalget i realiteten ikke foreslår nye tiltak innenfor skatte- og avgiftssystemet som bidrar til grønn omstilling og digitalisering av Norge. Det er ikke i tråd med utvalgets mandat hvor det slås fast at “Skatte- og avgiftssystemet må være godt tilpasset sentrale utviklingstrekk, som teknologiutvikling, omstilling til grønn vekst, digitalisering og globalisering”. Digitalisering er veldig mye mer enn skattlegging av multilaterale plattformselskaper, påpeker Husby.
Digitalisering er veldig mye mer enn skattlegging av multilaterale plattformselskaper
–Skatteutvalget forslag om å redusere satsen i formuesskatten betydelig, en kraftig økning av bunnfradraget og lik skattesats på alle formuesobjekter er gode prinsipper. Gitt at vi fortsatt skal ha en formuesskatt, er utvalgets forslag fornuftige, men vi ser gjerne at det også blir lik sats på alle formuer og at ekstra beskatning av, ofte tekniske, formuer på over 20 mill. kroner dermed avskaffes, mener Øyvind Husby.
IKT-Norge er skeptiske til å gjeninnføre arveavgift. I den grad den skal gjeninnføres bør det innføres et unntak eller fritak for avgift i forbindelse med generasjonsskifte i familieeide bedrifter.
-Det er positivt at utvalget vektlegger arbeidslinjen og innfører et arbeidsfradrag. IKT-Norge er imidlertid noe skeptisk til innretningen av forslaget. Vi anerkjenner behovet for et noe progressivt fradrag, slik at det stimulerer personer som helt eller delvis er på trygdeytelser til å jobbe mer, men slik forslaget er innrettet vil de i svært liten grad treffe personer som har investert i den utdannelsen og kompetansen vi trenger. Et arbeidsfradrag må få større effekt på personer som tjener over 700.000 enn det utvalget legger opp til, mener Husby.
IKT-Norge er også overrasket over at utvalget ikke har gått mer grundig gjennom, og ryddet opp i “fradragsjungelen” i skattesystemet. –I dag er det en rekke fradrag som virker mot politiske mål, mens det er andre fradrag som absolutt burde vært innført for å stimulere til bl.a. økt digitalisering og kompetanseoppbyging. IKT-Norge har deltatt i referansegruppen til skatteutvalget og spilt inn en rekke konkrete forslag, bl.a. å gjeninnføre skattefordel for eierskap i egen bedrift og avskaffe straffeskatt på mobiltelefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver.
Det samme forhold gjelder for avskrivningsregler. –Utvalget foreslår ingen nye grep, men viser kun til det forrige skatteutvalgets forslag. Det har skjedd betydelige endringer siden den tid. Ikke minst er endringstakten knyttet til digitalisering og digitale investeringer i liten grad reflektert i dagens avskrivningssatser, mener Husby.
Skatteutvalgets forslag knyttet til miljø- og klimaavgifter er overraskende lite konkret. Hovedvirkemiddelet som foreslås er allerede slått fast av et tilnærmet samlet Storting i forbindelse med behandlingen av den forrige regjerings klimamelding, nemlig at CO2-avgiften skal være på 2000 kroner per. tonn i 2030. Når det gjelder sirkulærøkonomi drøfter utvalget mange ulike forslag, men svikter på hoppkanten. I stedet for å foreslå noe selv, overlates problemstillingen til et mulig nytt utvalg. –I tillegg vil et av de mest effektive virkemidlene, ingen eller redusert moms på reparasjon av elektroniske varer, effektivt lagt bort gjennom forslaget om lik moms på 25 prosent på alle varer og tjenester.
IKT-Norge mener at det er to hovedutfordringer med utvalgets forslag. Det første er at regjeringen, gjennom det nylig vedtatte statsbudsjettet for 2023 har “brukt opp” deler av utvalgets forslag til inndekning for å gi skattelettelser. I tillegg går flere av regjeringens forslag i motsatt vei av utvalgets hovedretning, særlig gjelder det skattlegging av norske eierskap gjennom økt formuesskatt og økt skatt på arbeid gjennom økt arbeidsgiveravgift.
Det andre er at forslagene i sum er så kontroversielle og omfattende at det blir tilnærmet umulig å samle et bredt flertall i Stortinget rundt hovedprinsippene i utvalgets forslag.
–Faren er at regjeringen bruker de forslagene de liker – som stort sett er skatte- og avgiftsøkninger, mens forslagene om skatteletter aldri blir realisert, avslutter Husby
—
Skatteutvalgets forslag inneholder en rekke forslag til endringer som IKT-Norge som interesseorganisasjon ikke har noen mening om, bl.a. knyttet til eiendomsskatt, grunnrenteskatt, økt matmoms, skattlegging av pensjonsinntekter mv.