RNB 2023: – Lite å glede seg over

– Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett inneholder ingen positive nyheter for det digitale næringslivet. Alle skatteøkninger og kutt i bl.a. digitaliseringsprosjekter og studieplasser fra det vedtatte statsbudsjettet for 2023 videreføres, mens offentlig sektor, offentlige budsjetter og reverseringstiltak tilgodeses med store økninger. Resultatet er fortsatt prisvekst og renteoppgang som gjør at nødvendige investeringer i digitalisering og det grønne skiftet blir dyrere og dermed vanskeligere å gjennomføre for det private næringslivet, sier Øyvind Husby administrerende direktør i IKT-Norge  

Nødvendige investeringer i digitalisering og det grønne skiftet blir dyrere og dermed vanskeligere å gjennomføre for det private næringslivet

Økt arbeidsgiveravgift må fjernes

IKT-Norge mener det er merkelig at regjeringen velger å videreføre ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 kroner. – For det første ble den økte avgiften innført under argumentasjon om at det var et “situasjonstilpasset” tiltak. Den “situasjonen” som lå til grunn for forslaget, bl.a. et svært stramt arbeidsmarked og behov for å stramme inn, er ikke lenger til stede. Det er varslet nedbemanning i flere bransjer, bl.a. enkelte av IKT-Norges medlemsbedrifter. Begrunnelsen for nedbemanning er økte kostnader og økte skatter og avgifter, herunder arbeidsgiveravgift. For det andre foreslår regjeringen å bevilge 1,3 mrd. kroner i kompensasjon til statlige virksomheter som følge av økt arbeidsgiveravgift. Det betyr en kraftig konkurransefordel for offentlig sektor i kampen om høykompetent arbeidskraft og kommer i tillegg til at hele offentlig sektor også er kompensert for en høy lønns- og prisvekst, påpeker Husby. 

Kompetanse, digital infrastruktur og sikkerhet

IKT-Norge mener også at det er en rekke lovnader og vedtak hvor regjeringen burde levert resultater og/eller forpliktende planer om hvordan resultatene skal nås i RNB. Det gjelder blant annet innen kompetanse, digital infrastruktur og digital sikkerhet. IKT-Norge mener bl.a. at regjeringen allerede i RNB burde ha fulgt opp signalene fra  den nylige framlagte “Utsynsmeldingen”, hvor det bl.a. framgår at antall studieplasser innenfor IT, helse og utdanning som er nødvendig for det grønne skiftet skal økes. – I stedet blir resultatet at det blir færre, ikke flere studieplasser innen IT fra høsten, påpeker Husby.

Fortsatt ingen plan for egne bredbåndsmål

Regjeringen og regjeringspartiene lovet i fjor vår både en forsering i utbygging av høyhastighetsbredbånd i hele landet og et forsterket mål. Skal regjeringens egne mål nås, er det behov for et sted mellom 1,5 og 10 mrd. kroner i offentlig finansiering fram mot 2025, avhengig av hvilket mål regjeringen faktisk har. Full gigabit-dekning i hele landet (bredbåndsaksess til alle norske husstander og virksomheter) vil måtte medføre en offentlig medfinansiering på nær 10 milliarder mrd. kroner, ref. en oppdatert analyse utført av Analysys Mason på oppdrag for KDD (per november 2022). – Det minste vi hadde forventet av regjeringen var en redegjørelse i RNB om hva som faktisk er regjeringens mål knyttet til hastighets og utbyggingsgrad i 2025 og en plan for hvordan dette skal nås, sier Husby.  

Positivt med styrking av Cyberforsvaret

IKT-Norge ser positivt på at regjeringen foreslår å styrke Cyberforsvaret med 581 mill. kroner, herunder 120 mill. kroner til styrking av IKT-området for å bedre sikkerhetstilstanden. IKT-Norge er imidlertid fortsatt bekymret for den digitale sikkerheten i andre sektorer, bl.a. kommunene. Bare ca. 60 prosent av norske kommuner mener at de har sikret sine egne data godt nok. – Vi etterlyser derfor resultater av de 50 millioner kroner som ble bevilget til økt sikkerhet i kommunesektoren i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 78 S (2021-2022) “Ukraina-pakken” i fjor vår og viser bl.a. til en nylig svar til Stortinget hvor det framgår at regjeringen fortsatt ikke har en plan for hvordan disse midlene skal brukes, ett år etter at Stortinget bevilget disse midlene, påpeker Husby. 

I et sikkerhetsperspektiv støtter IKT-Norge regjeringens forslag om å overføre ansvaret for Petroleumstilsynet til Olje- og energidepartementet for å samle det forebyggende sikkerhetsarbeidet for petroleumssektoren på ett sted. 

Bekymret for e-helse

IKT-Norge er noe overrasket over at regjeringen foreslår å slå sammen Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet og at dette varsles i RNB. – Vi er bekymret for at vi nå taper momentum når det gjelder utviklingen innen e-helse i kommuner og stat. Direktoratet for e-helse har bidratt positivt i utviklingen av e-helse som en viktig del av helsesektoren og orienteringen i RNB om endringer i forvaltningen gir flere spørsmål enn svar, både når det gjelder ansvarsforhold mellom direktorat og KS, framdrift i viktige saker som f.eks. forvaltning av helseteknologiordningen, og spesialkompetansen som finnes i dagens direktorat. Det er viktig er at arbeidet på e-helsefeltet ikke stopper opp fordi feltet har fått nytt hjem og at dialogen med næringen ikke endres som følge av en mye større og tyngre organisasjon, sier Husby. 

Les IKT-Norges innspill til regjeringens arbeid med RNB her. 

Les IKT-Norges høringsinnspill til Stortingets finanskomité her.