Regjeringen skyver utfordringene foran seg og har tilsynelatende heller ingen plan på hvordan de skal løses, mener IKT Norge.

Bredbåndsutbygging på stedet hvil

Regjeringen og regjeringspartiene lovet for kun få dager siden en forsering i utbygging av høyhastighetsbredbånd i hele landet. Skal regjeringens egne mål nås, er det behov for et sted mellom 2 og 12 mrd. kroner i offentlig finansiering fram mot 2025, avhengig av hvilket mål regjeringen faktisk har. -Når det ikke kommer en krone mer til bredbåndsutbygging i RNB, medfører det to ting: Færre, spesielt i distriktene, blir koblet på den digitale infrastuktruen og regjeringens eget mål blir svært krevende å nå, sier IKT Norges administrerende direktør Øyvind Husby.

-Når regjeringen ikke foreslår økte midler, burde regjeringen i det minste ha varslet tiltak som reduserer kostnadene for de private utbyggerne som f.eks. gratis tilgang til offentlig eid infrastruktur som bygg og tunneller, slik at det blir mer lønnsomt å bygge i områder av landet som i utgangspunktet er ulønnsomme med dagens regelverk, påpeker Husby

Kompetansebehovet vokser

Norge mangler arbeidskraft med IKT-kompetanse, både generell IKT-kompetanse, kompetanse innen IKT-sikkerhet og innen kunstig intelligens. Rapporten «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover nå og fram mot 2030» viser at det er mer enn 3.000 ubesatte IKT-stillinger, at nesten halvparten av norske foretak har problemer med å få fatt i IKT-spesialister og at det er behov for 40.000 flere sysselsatte med IKT-utdanning i 2030.

– Det er et skrikende behov for å utdanne flere innen digitalisering. Spesielt knyttet til digital sikkerhet. Regjeringen burde derfor lagt til rette for flere studieplasser både ved universitets- og høyskolene og fagskolene fra høsten av, enten ved å gi tilskudd til nye plasser eller ved å sørge for å omprioritere eksisterende plasser. Regjeringen har selv lovet å trappe opp tallet på nye studieplasser innen områder med særlig stort kompetansebehov, bl.a. IKT, sier Husby.

Det grønne skiftet er satt på vent

Regjeringen har store ambisjoner når det gjelder det grønne skiftet og har satt seg selv svært ambisiøse klimamål i 2030. – Leveransen i RNB er på ingen måte i samsvar med forventningene som er skapt. Regjeringens veikart for et grønt industriløft, som er varslet denne våren, lar åpenbart vente på seg og det er lite eller ingenting i RNB som bidrar til et grønt skifte, snarere det motsatte, mener Husby. – Et eksempel er utsettelsen av havforskningssenteret Ocean Space i Trondheim, et senter som er nødvendig for å realisere regjeringens egen satsing på havvind, som ble lansert i går. Ikke bare blir senteret i sum dyrere å realisere som følge av utsettelsen, det vil også forsinke teknolgogiutviklingen, bl.a. bruk av kunstig intelligens, som havvindsatsingen er helt avhengig av, sier Husby.

.

IKT Norge er også skuffet over at regjeringen kutter i medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. -Dette er en ordning som bidrar til at samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter blir gjennomført. Et kutt i ordningen på 10 prosent medfører at vi går glipp av både gevinster og modernisering, og framstår som en merkelig politisk prioritering, mener Husby.

På den positive siden er IKT Norge fornøyd med 200 mill. kr i økt satsing på cybersikkerhet, slik Stortinget allerede har vedtatt i forbindelse med Prop 78 S (2021-2022) Økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina, og slik IKT Norge ba om i vårt innspill til RNB i mars.

«Det er fullt mulig å omprioritere 500 mill. kr fra kommunesektorens økte skatteinntekter til bredbåndsutbygging.»

Fullt mulig med omprioriteringer

-Hadde RNB vært et stramt budsjettopplegg, slik finansministeren hevder, hadde IKT Norge hatt forståelse for at det ikke var rom for særlige påplusninger i 2022. Men Regjeringens forslag til RNB er ikke et stramt opplegg. Oljepengebruken økes med 30 mrd. kroner, statens skatte- og avgiftsinntekter økes med 11 mrd. kroner og utbytte fra statseide bedrifter øker med 8 mrd. kroner. Selv om både Ukraina-pakken og strømstøtte skal finansieres, er det mer enn godt nok rom for å prioritere bredbåndsutbygging, studieplasser og det grønne skiftet innenfor de eksisterende budsjettrammene. Det er f.eks. fullt mulig å omprioritere 500 mill. kr fra kommunenes økte skatteinntekter til bredbåndsutbygging. Det vil åpenbart komme kommunene til gode og vil være en investering som vil gi gevinst i mange år framover, i stedet for en kortsiktig økt engangsinntekt.  Det handler om en politisk vilje som foreløpig ikke er til stede hos regjeringspartiene, men som vi får sette vår lit til at SV har, avslutter Husby.

Illustrasjonsfoto: Stortinget