Vi må sikre det digitale Norge sammen – ikke hver for oss!

Look to Ukraine

Før den russiske invasjonen krevde ukrainsk lov at visse statlige data og utvalgte data fra privat sektor skulle lagres på servere fysisk plassert i Ukraina. En uke før det russiske militæret invaderte landet, vedtok Ukrainas parlament lovverk for å tillate at data fra myndigheter og privat sektor kan flyttes til skyen hos private leverandører. For å oppnå dette raskt sendte ukrainsk politisk ledelse ut et offentlig rop om hjelp. Private leverandører stilte da opp og fikk på ulike måter flyttet store deler av Ukrainas offentlige data opp i skyen i rekordfart.

Selv om bevaring av ukrainske data er en viktig driver for denne massive innsatsen, er kanskje hvordan disse dataene brukes til å hjelpe Ukrainas folk viktigere . Migrering av informasjon om utdanningsgrader og universitetspensum fra Kunnskapsdepartementet hjelper for eksempel tusenvis av studenter med å bevise gyldigheten av utdanningen deres når de søker arbeid eller tar en annen grad. Innsatsen hjelper også elevene med å fortsette med sine avsluttende eksamener på slutten av dette skoleåret enten de er i Polen, Moldova eller Ukraina. Forskere på tvers av en rekke disipliner flytter forskningen sin – som representerer tiår med innsats og data – til skyen, slik at de kan bevare og fortsette arbeidet sitt. Dette viser tydelig viktigheten av å ikke å stirre seg blind på at det eneste sikre er at nasjonalstaten selv eier, drifter og sikrer datasentrene der de offentlige dataene “bor”. Tvert imot er et dynamisk samarbeid med private aktører helt essensielt for å oppnå best mulig sikkerhet og kvalitet på skytjenestene man ønsker for sine offentlige data.

Samarbeid med private aktører helt essensielt for å oppnå best mulig sikkerhet

Vi trenger bedre samarbeid!

Det er sunt og nødvendig med grundige vurderinger av risikohåndtering av skytjenester – men dette må sees i sammenheng med sikkerhet og beredskap for øvrig. Vi har allerede en sikkerhetslov som skal stille relevante krav til grunnleggende nasjonale funksjoner, og dette bør være et utgangspunkt også for vurderinger av skybaserte løsninger i en nasjonal kontekst. Vi vil advare mot en tanke om at det offentlige skal kunne erstatte kommersielle skyløsninger. Det er ingen garanti for at offentlige løsninger i sum er tryggere enn private, tvert imot. Det offentlige vil også kunne havne bakpå teknologisk og gå glipp av innovasjon dersom man velger bort private løsninger. Vi må finne løsninger hvor man spiller på lag – og ikke utkonkurrerer et næringsliv som er spesialisert på å tilby fremtidsrettede og sikre skyløsninger. Her er det også et poeng at det er begrenset hva vi kan utvikle og holde oss med i Norge – som på mange andre områder er vi del av et grenseoverskridende marked hvor vi er avhengig av produksjon i og handel med andre land. Vi er derfor helt enige med SKATE (offentlig sektors topplederutvalg for digitale tjenester) som skriver i sitt høringsbrev “ ved å bruke kommersielle løsninger kjøper vi teknisk sikkerhet fra kommersielle aktører som investerer betydelige ressurser og kompetanse i kontinuerlig utvikling av skytjenestene. Videre leveres de fleste skytjenester som benyttes i dag av aktører i land som Norge allerede har «sikkerhetspolitisk samarbeid med.”

Vi har heldigvis en sterk digital næring i Norge som består av både nasjonale og internasjonale aktører som er klare til å levere forskjellige sikkerhetsbehov – og som gjerne bidrar i diskusjonen om gode løsninger videre.

Vi ønsker å gå i dialog med justismyndighetene/NSM for å bedre forstå hvordan de tenker dette kan løses operativt og ikke minst i hvilken utstrekning de mener en slik type «nasjonal skytjeneste» er nødvendig.

—