Norge taper på manglende IKT-kompetanse

Sysselsettingen i IKT-næringen har vokst med 25 prosent de siste 10 årene, og frem mot 2030 er behovet forventet å vokse med ytterligere 66 prosent, viser en rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse.

Kapasiteten i utdanningssystemet må derfor økes raskere, og det haster.

– Det er allerede et stort udekket behov for IKT-kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, og problemet vil bli verre de kommende årene, sier adm. dir. i IKT-Norge, Øyvind Husby.

Samlet IKT-bransje bak rapporten

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra en samlet IKT-bransje ved Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet.

Budskapet fra organisasjonene er tydelig. Det er avgjørende at utdanningstilbudet blir prioritert framover.

– Skal Norge henge med i det digitale skiftet, sikre bærekraftig omstilling, arbeidsplasser og næringsutvikling er det avgjørende at vi får utdannet nok folk med IKT-kompetanse. Det må opprettes 1500 nye studieplasser allerede i år. I tillegg må de 260 midlertidige plassene som Regjeringen la inn i statsbudsjettet for 2020, gjøres permanente, sier Husby.

IKT-kompetanse kommer til å bli avgjørende framover, ikke bare for å skape vekst og arbeidsplasser, men også for å sikre gode, effektive offentlige tjenester og samfunnssikkerheten vår.

– Det er særlig stort behov for spisskompetanse innen IT-sikkerhet, dataanalyse, skytjenester, maskinlæring og kunstig intelligens. Det tar lang tid å utdanne og få tilstrekkelig arbeidserfaring. Derfor er det særlig viktig at både offentlige og private virksomheter legger til rette for at nyutdannede kommer raskt i arbeid og kan videreutvikle egen kompetanse, sier Øyvind Husby, adm. dir. IKT-Norge, sier Husby, noe han fikk støtte av fra statsminister Erna Solberg som deltok på lanseringen av rapporten.

– Det blir ikke internasjonal eksponering av bare å ha ansatte i offentlig sektor. Derfor må vi ikke kutte ned på all konsulentbruk i det offentlige, det vil hindre omstilling og verdiskaping, understreket Solberg.

Etter- og videreutdanning må også prioriteres

I tillegg til studieplasser er etter- og videreutdanning et av flere tiltak som skal sikre at Norge kommer opp på den digitale pallen.

– Etter- og videreutdanning er en forutsetning for produktivitetsvekst, uansett hvilke prognoser vi måtte ha for fremtiden, fortsatte statsministeren.

IKT-Norge har lenge jobbet med en rekke tiltak for å styrke etter- og videreutdanningstilbudet for ansatte, og de som midlertidig er ute av arbeidsmarkedet.

– Myndighetene må etablere en digital kompetanseportal for å koble mylderet av tilbud og etterspørsel av IKT-kompetanseutvikling, både i og utenfor det formelle utdanningssystemet, sier Line Gaare Paulsen, som er ansvarlig for IKT-Norges kompetansepolitikk.

Må importere arbeidskraft

Samtidig viser rapporten at det ble importert IT-tjenester til en verdi av 31,6 milliarder kroner i 2019. Importen er doblet siden 2015. Stadig flere IKT-oppgaver i Norge blir med andre ord løst fra utlandet.

Vi er avhengig av kompetanse fra utlandet, men det gjør både norsk næringsliv og kritisk infrastruktur sårbare. Organisasjonene bak rapporten mener derfor det er avgjørende at vi også utvikler og besitter nødvendig IKT-kompetanse i Norge.

Store verditap

Beregninger viser at IKT-næringene, gjennom egen produksjon og leveranser til andre næringer, har bidratt til 80 prosent av den samlede produktivitetsøkningen i Norge i perioden 2003–2017. Dersom man ikke klarer å fylle gapet mellom antall arbeidstakere med riktig kompetanse og etterspørselen fra arbeidslivet fram mot 2030 risikerer vi et verditap på 2,2 milliarder årlig.

– Udekkede kompetansebehov innen IKT er rett og slett et samfunnsøkonomisk tap for Norge. Dersom Norge skal henge med i det digitale skiftet må vi ha folk med spisskompetanse innen IKT. Ellers vil vi miste arbeidsplasser til utlandet, og gå glipp av effektiviseringsmuligheter i alle sektorer, avslutter Husby.

Du kan lese hele rapporten her.

Om rapporten:

• Rapporten er utviklet av Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag av de syv viktigste arbeidslivs- og interesseorganisasjonene for IKT i Norge: Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet.
• Rapporten analyserer etterspørselen tilbudet av og etterspørselen etter  IKT-kompetanse i det norske arbeidslivet, i dag og fram mot 2030.
• I tillegg har Samfunnsøkonomisk Analyse gjort beregninger av tapt verdiskaping som følge av mangel på riktig kompetanse.