Kryptoutvinning – ikke det samme som datasentervirksomhet

Kommentarer og analyser | 19. oktober 2022

datasenter, Skatter og avgifter, Statsbudsjett

Regjeringen har bred støtte når den vil hindre at ren, norsk energi skal brukes til å utvinne kryptovaluta. Å øke elavgiften for hele datasenterbransjen med 2.495 prosent med tre måneders varsel er ingen god løsning på problemet. Det er derimot den nye ekomloven.

Datasentre er en av de raskest voksende norske kraftkrevende industriene, og har derfor siden 2017 hatt den samme reduserte elavgiften som øvrig kraftkrevende industri. Bransjen representerer bærebjelken i det digitale samfunnet, og sørger for at alt fra mobilnett, bredbånd og strømmetjenester til togtrafikk og næringsliv fungerer.

Datasentre er samfunnskritisk infrastruktur, og helt nødvendige for digitaliseringen som skal legge til rette for det grønne skiftet. Norske datasentre drives kun på fornybar energi, og er kommet lengst i verden når det gjelder å gjenbruke energi. Det gjør det spesielt attraktivt for store internasjonale kunder å plassere sine data i Norge.

Kryptoutvinning har ingenting med datasenterindustrien å gjøre

 Datasentre er viktige for Norges fremtidige økonomiske vekst. Bransjen bidrar med dobbelt så høy verdiskaping for energien som brukes sammenlignet med tradisjonell kraftkrevende industri, ifølge Menon Economics. Verdiskaping per ansatt er dessuten høyest for datasentre blant nye kraftintensive industrier. 

Kryptoutvinning har ingenting med datasenterindustrien å gjøre, bortsett fra at virksomheten skjer på spesialelektronikk som er samlet i et lokale. Ut over det, er det ingen likheter hverken for utstyr eller teknologi. Kryptoutvinnere kan enkelt flytte på seg, og lokaliserer seg i containere og gamle industribygninger der hvor strømmen er billigst mulig. De har også svært få ansatte og bidrar minimalt til lokalsamfunnene de lokaliserer seg i.

Datasenterindustrien holder til i bygninger og fjellanlegg med svært høy fysisk sikkerhet og er koblet sammen med resten av samfunnet gjennom et omfattende nettverk av fiberkabler. Bransjen skaper mange arbeidsplasser, ikke minst for lokalt næringsliv som bidrar i etableringen og driften av senteret.Kundene til datasenterindustrien er det offentlige, banker, skyleverandører og andre private virksomheter som bruker datasentre til virksomhetskritiske løsninger.

Nasjonale så vel som store internasjonale. Typisk avtaletid er 10 år med opsjoner på opptil 15 års forlengelse. Stabile rammevilkår med tverrpolitisk enighet er følgelig helt nødvendig.Den nye ekomloven som nylig var på høring, vil kreve at datasentre registreres og at kryptoutvinnere kan identifiseres.

Vi har forståelse for at regjeringen ønsker å hindre at kryptoutvinnere skal ha redusert elavgift. Det er ingen god løsning å likestille dem med datasenterindustrien og øke avgiftene betydelig for begge over natten. Det vil gjøre norske datasentre langt mindre konkurransedyktige, og skade grunnlaget for en fremtidsrettet industri i rask vekst.

Den nye ekomloven som nylig var på høring, vil kreve at datasentre registreres og at kryptoutvinnere kan identifiseres. Vi vil derfor oppfordre regjeringen og budsjettpartner SV til å utsette forslaget om avgiftsøkning for datasentre og deretter gjøre en grundig vurdering av andre løsninger som gjør det mindre attraktivt for kryptoutvinnere.

 

Denne kommentaren ble først publisert i Finansavisen og er underskrevet av styret i Norsk Datasenter Industri, herunder Fredrik Syversen, direktør for strategi- og forretningsutvikling i IKT-Norge.

Bli medlem!

Les mer om hvorfor din bedrift bør bli medlem av IKT-Norge

Medlemskap