IKT Norges innspill til statsbudsjettet 2025

IKT-Norge har derfor nylig sendt et omfattende innspill til finansdepartementet og til regjeringens første budsjettkonferanse i mars. 

2025-budsjettet er regjeringens siste mulighet til å gjennomføre løftene fra Hurdalsplattformen. Her gjenstår mye, kanskje spesielt knyttet til digitalisering og kompetansemangel, herunder flere studieplasser, men også innenfor det grønne skifte og teknologiutvikling. Vi har ikke sett et varslet taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor, regjeringens bredbåndsmål blir ikke nådd og vi har så langt opplevd en nedgang – ikke en økning – i antall studieplasser innen IT og teknologifag. 

Finanspolitikkutvalget er enig med IKT-Norge

IKT-Norge deler hovedsynet til Finanspolitikkutvalget som la fram sine synspunkter tidligere denne uken, og som bl.a. mener at det bør legges større vekt på budsjettets bidrag til langsiktig bærekraft i statsfinansene, samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk og hvordan årlige budsjetter følger opp politiske mål og at den ekstra arbeidsgiveravgiften på høyere lønninger bør fjernes snarest.

Dette er i tråd med intensjonen i IKT-Norges alternative budsjetter for 2023 og 2024. 

IKT-Norges 5 overordnede forventninger

IKT-Norges 5 overordnede forventninger til statsbudsjett 2025 er:

1. Avvikle den midlertidige og “situasjonstilpassede” ordningen med ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 850.000 kroner, senest fra 1.1.2025.
2. Økte bevilgninger til digital infrastruktur, men ikke minst en konkretisering av regjeringens egne mål og ambisjoner, og plan for oppfølging av disse.
3. Flere studieplasser og øvrige kompetansehevende tiltak innen IKT.
4. Styrke innsatsen knyttet til cybersikkerhet og beredskap
5.  Konkrete tiltak som kan virkeliggjøre regjeringens varslede veikart for teknologinæringene.

Fjern ekstra arbeidsgiveravgift allerede i år

Den “situasjonsbestemte” og midlertidig ekstra arbeidsgiveravgiften med 5 prosent på inntekter over 850.000 kroner for 2024 er etter IKT-Norges syn særdeles uklok, og må avvikles senest fra 1.1. 2025.  Det er gledelig at finansministeren varsler at ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 850000 kroner skal fjernes “før valget i 2025”. Samtidig mener vi dette har vært en ekstra belastning på næringslivet i en krevende tid som aldri skulle vært innført i utgangspunktet. IKT-Norge er også usikker på hva finansministeren sikter til når han i Aftenposten sier at avgiften skal fjernes “før valget i 2025”. Betyr det at den ikke skal fjernes fra 1.1.2025, men senere på året, eller betyr det at det varsles i 2025-budsjettet at den skal fjernes i 2026? Vi ble heller ikke klokere av statsministerens svar i Stortingets muntlige spørretime onsdag 7. februar. 

IKT-Norge mener at ekstra arbeidsgiveravgift må avvikles allerede i år

IKT-Norge mener at ekstra arbeidsgiveravgift må avvikles allerede i år. Dersom det er politisk vilje, er det fullt mulig å avvikle avgiften allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i vår, og med virkning fra 1. juli. Da vil de færreste bedrifter faktisk bli rammet av ekstra arbeidsgiveravgift i 2024. Vi viser igjen til Finanspolitikkutvalget som i sin uttalelse skriver at “Ekstra arbeidsgiveravgift er en ordning med flere uheldige og vridende effekter, som utvalget mener burde blitt utfaset i sin helhet” og videre at “økt arbeidsgiveravgift kan ha negative effekter på sysselsetting og bidra til lavere investeringer i norsk næringsliv.”  

Et nytt bredbåndsmål

Regjeringen har som mål at alle husstander og virksomheter skal ha tilgang på en bredbåndsdekning med minimum 100 Mbit/s nedlastingshastighet innen utgangen av 2025 (KMD, Prop. 1 S 2023-2024, kap. 1.4). Videre er det i regjeringserklæringen slått fast at “Regjeringen mener det er statlig ansvar at alle i Norge – husstander og bedrifter – har tilgang til høyhastighetsbredbånd”.  

Norge må sette et gigabit-mål som følges av en strategi og en forpliktende plan

Regjeringens mål kommer dessverre ikke til å bli realisert. Dessuten mener IKT-Norge at målene om 100 Mbit/s hastighet er utdatert. Både Sverige og Danmark har langt mer ambisiøse mål enn Norge. Begge land har mål om at 98 prosent av husstander og virksomheter skal ha bredbåndsdekning med 1 GBit/s innen utgangen av 2025. Vi mener at også Norge, i tillegg til et mål om å raskest mulig gi alle tilgang til 100 Mbit/s, må sette et gigabit-mål som følges av en strategi og en forpliktende plan. En slik strategi bør igjen inngå i et større arbeid knyttet til en egen langtidsplan for den digitale infrastrukturen, slik IKT-Norge tidligere har tatt initiativ til og som det siste året både har fått støtte fra NSMs sikkerhetsfaglige råd “Et motstandsdyktig Norge” (side 56) og Totalberedskapskommisjonens rapport (side 312). 

Kompetansemangelen er akutt

Norge mangler arbeidskraft med IT-kompetanse, både generell IT-kompetanse, kompetanse innen IT-sikkerhet og innen kunstig intelligens. Rapporten «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover nå og fram mot 2030» viser at nesten halvparten av norske foretak har problemer med å få fatt i IT-spesialister og at det er behov for 40.000 flere sysselsatte med IT-utdanning i 2030. 

Det samme budskapet gjentas i Kompetansebehovsutvalgets rapport som ble overlevert til regjeringen våren 2023.  Der framgår det at det er størst behov for kompetanse innen ingeniør- og IKT-fag og at det kompetanseknappheten forsterkes med grønn omstilling. 

IKT-Norge forventer både nye studieplasser og  omprioriteringer internt hos de ulike utdanningsinstitusjonene

IKT-Norge forventer både økte bevilgninger til nye studieplasser i tillegg til omprioriteringer internt hos de ulike utdanningsinstitusjonene. Vi ber regjeringen om minst 1.000 flere studieplasser innen IT fra og med høsten 2025 og sammen med UH-sektoren legge fram en forpliktende plan som sikrer minst 2.500 flere studieplasser fra høsten 2026.

Økt satsing på digital sikkerhet 

IKT-Norge foreslår at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 gjennomfører flere konkrete og målrettede tiltak for å styrke cybersikkerheten. Det er bra at regjeringen endelig har fulgt opp Stortingets bevilgning fra våren 2022 knyttet til cybersikkerhet i kommunesektoren gjennom etableringen av en KommuneCERT-ordning. Det vil imidlertid være behov for løpende bevilgninger til dette og andre tiltak for å styrke cybersikkerhetsarbeidet i kommune-sektoren. Videre må politiets nasjonale cyberkrimsenter NC3 styrkes. Den digitale kriminaliteten er økende, mens økte bevilgninger til politiet de siste årene ikke har gått til NC3 og andre sentrale miljøer. Vi mener også det er viktig og riktig at det etablere et beredskapslager for sentrale IKT-komponenter i samarbeid med næringslivet og at arbeidet med å etablere en felles informasjonsportal blir prioritert og får nødvendig framdrift.  I tillegg er det en stor utfordring at klarering av utenlandsk sikkerhetspersonell tar svært lang tid. Behandlingstiden hos klareringsmyndighetene er nå opptil 18 måneder.

Tiltak i veikart for teknologinæringene

IKT-Norge er positive til at regjeringen har varslet et eget veikart for teknologinæringene, hvor regjeringen skal “gi retning for en ansvarlig og bærekraftig utnyttelse av avansert teknologi i Norge”, bl.a. kunstig intelligens samt et økt samarbeid mellom næringslivet og myndighetene knyttet til cybersikkerhet.

Veikartet må inneholde konkrete skattegrep

IKT-Norge mener at det er viktig at dette veikartet inneholder både konkrete mål og retningslinjer for bruk, utvikling og regulering av kunstig intelligens i Norge, og viser i så måte til vårt utkast til en veiviser for AI i Norge. I tillegg må veikartet også inneholde konkrete skattegrep som stimulerer bruk av avansert teknologi og ikke minst hvilken digital infrastruktur inkl. tilgang på kraft som er nødvendig for å gi både en bærekraftig og ansvarlig utnyttelse. IKT-Norge vil i tillegg peke på følgende konkrete tiltak, spesielt rettet mot kunstig intelligens.

Flere norske eiere og investorer

IKT-Norge er bekymret for konkurransekraften til norske eiere og investorer. De samlede og uforutsigbare skatteendringene under denne regjering har medført at det er vanskeligere å få risikovillig kapital til viktige og riktige næringsetableringer eller utvidelser, og planlagte investeringer i egne virksomheter er i beste fall satt på vent mange steder. Dessuten har forskjellsbehandlingen mellom norske og utenlandske eiere økt, i norske eieres disfavør, gjennom økningene som er gjennomført i formuesskatten. 

IKT-Norge ber regjeringen redusere formuesskatten

IKT-Norge ber derfor regjeringen primært redusere formuesskatten for såkalt “arbeidende kapital” tilbake til 2021-nivå. Sekundært ber vi regjeringen legge fram en plan om hvordan norske investorer og eiere skal sikres konkurransekraft og likebehandling med utenlandske slik at intensjonene i både veikartet for grønt industriløft og mineralstrategien kan oppfylles. 

Andre tiltak

I tillegg til hovedområdene over foreslår IKT-Norge en rekke tiltak som bidrar til økt digitalisering av Norge, ny næringsutvikling og nødvendig omstilling. Vi foreslår bl.a. å styrke medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter, etablere et utdanningstilbud for lærere i digital kompetanse, algoritmer og kunstig intelligens, gjeninnføre tilskuddsordningen “den teknologiske skolesekken”, utvide ordningen med rentefrie lån til bygg og utstyr i skolen til også å omfatte digitalt utstyr og digital infrastruktur, etablere et nytt vitensenter for digital teknologiforståelse, utvide tilskuddsordningen til helseteknologi i kommunene til 150 mill. kroner og opprette et eget program under Innovasjon Norge/Eksfin for å stimulere eksport av digitale varer og tjenester.

Skattesystemet skal brukes til å stimulere det vi vil ha mer av

IKT-Norge mener at dessuten at skattesystemet skal brukes til å stimulere det vi vil ha mer av, herunder økt digitalisering, økt kompetanse, arbeidsplasser og at det skal lønne seg å arbeide og ikke lønne seg å forurense. IKT-Norge forslår derfor også en rekke konkrete forslag til skatte- og avgiftsendringer som vil stimulere en slik omlegging.

37 konkrete forslag

I sum har IKT-Norge 37 konkrete forslag til regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2025. Dette er: 

1. Avvikle ekstra arbeidsgiveravgift med fem prosentpoeng på inntekter over 850.000 kroner snarest mulig senest fra 1.1. 2025.
2. En økning i bevilgningene til bredbåndsutbygging over kapittel 541, post 60 samtidig som regelverket klargjøres med sikte på å muliggjøre bruk av mobilbaserte løsninger.
3. I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2025, varsle et mål for Norges gigabit-dekning og følge denne opp med en forpliktende strategi om hvordan målet skal nås og hvilke statlige økonomiske bidrag som er nødvendig for å nå målet. 
4. Minimum 1.000 nye IKT studieplasser (herunder studieplasser innrettet mot cyber-sikkerhet og kunstig intelligens) fra høsten 2025.
5. Sammen med UH-sektoren legge fram en forpliktende plan som sikrer minst 2.500 flere studieplasser fra høsten 2026.
6. Følge opp forslaget om en digital kompetanseplattform for livslang læring, om nødvendig med bevilgninger.
7. Tiltak for å styrke den digitale sikkerheten i kommunesektoren i størrelsesorden 50-100 mill. kroner, herunder å sette kommunene bedre i stand til tjenestekjøp fra tilbydere innen cybersikkerhet samt videreføring og styrking av Kommune-CERT.
8. Styrke nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) med 50 mill. kroner.
9. Styrke kapasiteten i NSM/SKM ifbm klarering av sikkerhetspersonell med inntil 25 mill. kroner.
10. Opprette et nasjonalt beredskapslager for sentrale IKT-komponenter
11. Styrket telesikkerhet og beredskap under Nkom med minst 25 mill. kroner
12. Sørge for fortgang i arbeidet med å etablere en felles informasjonsportal etter dansk modell.
13. Sette i gang et forsknings- og kartleggingsarbeid med formål å utarbeide og vedlikeholde en oversikt over Norges digitale avhengigheter mot fremmede makter.
14. Etablere en “AI-plattform” etter modell fra “Grønn plattform” med en årlig ramme på minimum 150 mill. kroner
15. Bevilge minimum 250 mill. kroner til AI-forskning innenfor den lovede “AI-milliarden” og ikke finansiere dette ved å kutte i annen forskning. 
16. Øke verdsettelsesrabatten på hhv. næringseiendom, driftsmidler og aksjer mv. til 45 prosent (tilsvarende 2021-nivå).
17. Legge fram en plan om hvordan norske investorer og eiere sikres konkurransekraft og likebehandling med utenlandske. 
18. Videreføre medfinansieringsordningen til norske prosjekter i forskningsprogrammet digitalt Europa og særlig prioritere prosjekter innen avansert digital kompetanse og kunstig intelligens.
19. Styrke SkatteFUNN-ordningen når det gjelder forskningsprosjekter i næringslivet knyttet til kunstig intelligens. 
20. Endre medfinansieringsordningen i tråd med anbefalingene i evalueringsrapporten og utvide ordningen til også å gjelde kommunesektoren. 
21. Øke rammene, og tilsagnsfullmakten, for medfinansieringsordningen til minimum 200 mill. kroner i 2025.
22. Etablere et utdanningstilbud for lærere i digital kompetanse, algoritmer og kunstig intelligens.
23. Gjeninnføre tilskuddsordningen “den teknologiske skolesekken” med en årlig ramme på 50-100 mill. kroner.
24. Utvide ordningen med rentefrie lån til bygg og utstyr i skolen til også å omfatte digitalt utstyr og digital infrastruktur.
25. Bidra til etablering av et nytt vitensenter for digital teknologiforståelse.
26. Utvide tilskuddsordningen til helseteknologi i kommunene til 150 mill. kroner.
27. Opprette et eget program under Innovasjon Norge/Eksfin for å stimulere eksport av digitale varer og tjenester.
28. Gjeninnføre redusert sats i el-avgiften for “vanlige” datasenter fra 1.1. 2024.
29. Redusere det maksimale beløpet for skattepliktig fordel av telefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver til 2 500 kroner i 2024 og avvikle ordningen helt i 2025.
30. Gjeninnføre en ordning med skatteincentiv for medeierskap i selskapet hvor arbeidstaker er ansatt.
31. Endre forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. Mars 1999 nr. 14, §15-14-12, slik at også fintech-selskaper omfattes av opsjonsskatteordningen.
32. Utvide fradragsretten for kostnader til utdanning til også å gjelde for videreutdanning og omstilling. 
33. Gjeninnføre standardfradrag for utenlandske midlertidig ansatte innen teknologi og digitalisering. 
34. Redusere kildeskatten for utenlandske arbeidstakere, fjerne øvre grense i inntekt og utvide maksimal varighet for ordningen.
35. Utrede en ordning som gir mulighet til direkte fradragsføring for kostnader knyttet til driftsmidler innen teknologi og digitalisering.
36. Utrede en ordning med fritak for selskapsskatt de første fem årene for nystartede teknologiselskap etter irsk modell.
37. Vurdere avgiftsendringer som stimulerer sirkulærøkonomi i tråd med anbefalingene fra Skatteuvalget (NOU 2022:20), herunder innføring av avgift på fossil plast og tekstiler, samt redusert mva eller fritak for mva knyttet til reperasjon og omsetning av brukt produkter, i første omgang elektronikk. 

Les hele IKT-Norges innspill til statsbudsjettet 2025.