Kinesere, datasenter og norsk våpenindustri

I kronikken tar Brandzæg til orde å skru av strømmen til selskaper som er tildelt kapasitet etter dagens lovverk, og som har gjennomført store investeringer, til fordel for selskaper som ikke har søkt, men som kanskje trenger strøm i fremtiden. Det er en dårlig og lite forutsigbar modell for ressursutnyttelse i Norge.

Kraftkrevende industri mottar store subsidier

Norske datasenter står i dag for 0.8 % av Norges strømforbruk. Hvis alle dagens planlagte prosjekter blir realisert, vil forbruket være 3,6 % i 2030 (ikke 50 % som det har blitt hevdet). Disse tallene er ikke medregnet anlegg som utelukkende driver med kryptovaluta-produksjon, som ikke må forveksles med, eller blandes inn i en diskusjon for eller mot datasenter.

Den kraftkrevende industrien i Norge (uten datasenter) bruker 30 % av all norsk kraft, og står for 0,6% av sysselsettingen. Samtidig får den store fordeler som rabattert strøm, og gjennom ordningen med CO2-kompensasjon knyttet til egne klimautslipp. CO2-kompensasjonsordningen til norsk kraftkrevende industri utgjør alene nesten 5 mrd. kroner over statsbudsjettet i 2023. 

Verdiskapningen pr. GWh i datasenter er mer enn dobbelt så stor som i annen kraftkrevende industri i Norge.

Verdiskapningen pr. GWh i datasenter er mer enn dobbelt så stor som i annen kraftkrevende industri i Norge.

Kinesisk eierskap

IKT-Norge er enige med Brandzæg om at det er viktig å ha et bevisst forhold til kinesisk eierskap i Norge. TikTok eier ikke infrastruktur i Norge, men leier kapasitet til lagring av bl.a. data fra om lag 1 million norske brukere av applikasjonen. Kinesiske selskaper har imidlertid store eierinteresser i andre kraftkrevende industriselskaper. Et eksempel er Elkem som kontrolleres av kinesiske myndigheter gjennom China National Bluestar/ChemChina som eier 52,9 % av aksjene i Elkem. Elkem alene stod i 2022 for tre gange så stort kraftforbruk som norske datasenter samlet. 

Avgjørende for digitalisering

Datasenter er helt avgjørende for digitaliseringen av samfunnet, og lagring og analyse av store datamengder er svaret på mange av de største utfordringene samfunnet står overfor. Dette gjelder f.eks. innen helse, energi, transport, forskning, og for all annen industri. Vi kan ikke si nei til datasenter i Norge fordi enkelte ikke liker enkeltinnhold som lagres på et av datasentrene. Så lenge aktiviteten er lovlig i Norge, må det også være lovlig å lagre dataene den genererer her.

Datasenter er navet i den nye datadrevne økonomien, og det vil være en strategisk og politisk ressurs for Norge og ha «den nye oljen» lagret i Norge. Alt som lages i Norge må følge norsk lov, og med endringene i politiloven og politiregisterloven som Stortinget nylig vedtok samt endringene i etterretningstjenesteloven som ble vedtatt i 2020, har norsk etterretning mulighet til å kontrollere data som krysser Norges grenser. I tillegg vil det være viktig å ha mulighet til å lagre kritisk norsk informasjon i Norge i spesielle tilfeller.

Vi trenger langsiktighet for å bygge norsk industri fremover, og vi må finne en forutsigbar prosess for å prioritere knappe innsatsfaktorer for at vi sammen skal lykkes. Lagring og mulighet til analyse av data i Norge vil være viktig for alle. Det gjelder både for kinesisk kontrollert silikon- og karbon-produsenter, norske våpenprodusenter og det digitale næringslivet.

En kortversjon av dette innlegget ble først publisert i Aftenposten 31.3.2023