Undersøkelsen IT i praksis 2022 viser at minst 10 prosent har begrensede digitale ferdigheter og står i fare for å falle utenfor samfunnet. Digitalt utenforskap rammer først og fremst personer med lav inntekt, høy alder og de som står utenfor arbeidsstyrken.
Undersøkelsen IT i praksis 2022 som ble offentliggjort i dag, viser at for mange har begrensede digitale ferdigheter og står i fare for å havne i et varig digitalt utenforskap.
– Alle innbyggere har rett på samme tjenestetilbud, men digitalt utenforskap skaper utfordringer med å bruke offentlige tjenester. Digitalt utenforskap rammer først og fremst personer med lav inntekt, høy alder og de som står utenfor arbeidsstyrken. Dette utenforskapet kan gå videre i arv ved at barn som blir født inn i lavinntektsfamilier i mindre grad blir sosialisert i, og eksponert for, bruk av digitale verktøy. På lenger sikt kan ulikheten forplante seg i lavere nyhetskonsum, deltakelse i offentlig debatt og samfunnsliv, og kan dermed indirekte være en trussel mot ytringsfriheten og deltakelse i demokratiet, sier direktør for kompetanse i IKT-Norge, Line Gaare Paulsen.
– Offentlige og private tjenester forutsetter i økende grad digital deltakelse fra alle. Digitalt utenforskap skaper klasseskiller og påvirker deg ofte også utenfor de digitale arenaene. Det er derfor viktig at vi jobber systematisk for å bygge ned digitalt utenforskap – i alle aldersgrupper, sier Gaare Paulsen
Også unge er digitalt sårbare. 22 prosent i alderen 16-24 år vurderer sine digitale ferdigheter som under middels gode, sammenlignet med 9 prosent blant de over 67 år.
– Unge har som regel greie digitale ferdigheter men mangler oversikt over byråkratiske prosesser. Det er når informasjonsjungelen blir for stor at unge står i fare for å bli digitalt akterutseilt, påpeker direktør for kompetanse i IKT-Norge, Line Gaare Paulsen.
Blant de yngste i alderen 16-24 år er det 46 prosent som foretrekker telefonisk kontakt med det offentlige, heller enn digitale selvbetjeningsløsninger (18 prosent). Til sammenligning ønsker bare 23 prosent blant personer mellom 25-67 år telefonisk kontakt, mens det i samme gruppe er en klar overvekt med 46 prosent som foretrekker digital selvbetjening.
De digitalt sårbare oppgir selv å ha vesentlig lavere digitale ferdigheter enn andre. 7 prosent i denne gruppen opplever at offentlige, digitale tjenester er svært vanskelige å bruke, mot 2 prosent i befolkningen som helhet. 20 prosent svarer at de opplever bruk av slike tjenester som vanskelig.
Undersøkelsen viser at betydningen av inntekt og tilknytning til arbeidslivet slår sterkt ut. De med lav inntekt, studenter eller arbeidsledige er mer sårbare enn andre.
Regjeringen har nylig satt ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til handlingsplan for strategien “Digital hele livet”. Handlingsplanen skal lanseres i løpet av 2022.
– Undersøkelsen IT i praksis viser at sterk tilknytning til arbeidslivet er en måte å henge med i samfunnet for øvrig. Dette er et særlig viktig funn som vi vil ta med oss i arbeidet med handlingsplanen, avslutter IKT-Norges Line Gaare Paulsen.
IT i praksis er undersøkelsen som måler temperaturen på digitaliseringen i offentlig sektor. Det er den mest omfattende undersøkelsen av sitt slag i Norge, og er et viktig faktabasert innspill i digitaliseringsdebatten.
Undersøkelsen gjennomføres av Rambøll Management med Digitaliseringsdirektoratet, NTNU og IKT-Norge som samarbeidspartnere.
Årets undersøkelse har spesielt vektlagt temaene digital inkludering og digital samhandling mellom det offentlige og private.
Mer om undersøkelsen og lanseringen, her.