Fremskrittspartiets landsmøte: Partiet for økte offentlige utgifter og (litt) skattelette
Det mest interessante med Frps landsmøte kommende helg er tilløp til spennende debatter uten vedtak og konklusjon. I den grad politikk skal vedtas, handler det i overraskende stor grad om å øke offentlige utgifter og om å unngå mulige skatteøkninger.
IKT-Norge fortsetter å gjøre en forsøksvis objektiv vurdering av de politiske partienes landsmøter og hva partiene legger opp til å vedta og/eller diskutere når det gjelder spørsmål som opptar oss og våre medlemsbedrifter. I vurderingen vil vi spesielt vektlegge det vi mener haster aller mest: Digitaliseringen av Norge, tette kompetansegapet og det grønne skiftet.
Vi er nå inne i en svært hektisk landsmøtesesong. Senterpartiet (17.-19.3.), SV (17.-19.3.), Høyre (24.-26.3.), Rødt (21.-23.4.) og KrF (21.-23.4.) har allerede avholdt landsmøter. Kommende helg (28.-30.4.) er det Frps tur, deretter Arbeiderpartiet (4.-7.5.) og til slutt MDG (12.-14.5.). Venstre har ikke landsmøte i 2023.
Et sosialdemokratisk skatteletteparti?
Det mest interessante med Frps landsmøte kommende helg er tilløp til spennende debatter uten vedtak og konklusjon. I den grad politikk skal vedtas handler det i overraskende stor grad om å øke offentlige utgifter og om å unngå mulige skatteøkninger. Partiet har hatt en utvikling over tid – kanskje spesielt under Sylvi Listhaugs ledertid – hvor man stort sett er for alle forslag til økte utgifter (med noen unntak for bistand, kultur, bønder og klimatiltak) og kanskje spesielt når det gjelder ulike støtte- og velferdsordninger.
Dette gjenspeiler også den politiske delen av landsmøtedokumentene, som i år er 15 ulike forslag til resolusjoner, anbefalt av partiets landsstyre. Her er det forslag om å øke offentlige utgifter til eldreomsorg (spesielt), veier, velferdsordninger, studentboliger, ferjepriser, studieplasser innen maritime utdanninger og den noe uvanlige, men for all del viktige nitrogenfjerning.
Når det gjelder det tradisjonelle partiet “til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep” er skatteforslagene som landsmøtet er invitert til å ta stilling til i det alt vesentlige knyttet til å unngå (mulige) skatteforslag som grunnrente på havbruk og fiskeri (fra regjeringen) og boligskatt (fra skatteutvalgets innstilling).
Til partiets forsvar mot “sosialdemokrati-stempelet” skal sies at partiet i resolusjonsforslaget “Frp ønsker mangfold og konkurranse” tar et prisverdig oppgjør med regjeringens og venstresidens “korstog” mot private aktører, spesielt i velferdssektoren og at partiet slår fast at de vil konkurranseutsette aktuelle tjenester, innføre fritt brukervalg og gi private og ideelle aktører utfordringsrett når det gjelder drift av kommunale tjenester.
“Ny” næringspolitikk
Når det gjelder digitalisering, kompetanse og det grønne skifte finner vi fint lite i de dokumentene landsmøtedeltakerne skal behandle og ta stilling til. Det er et lite nikk til velferdsteknologi i resolusjonsforslaget “Frps ti punkter for en varm, trygg og verdig eldreomsorg” forslag om flere studieplasser, men kun innen maritime retninger i resolusjonsforslaget “Stryk den maritime utdanningen” og en bekymring over at Equinor skyver kostnader for sitt klimaregnskap over på næringsliv og befolkning i resolusjonsforslaget “Regjeringen hemmer utviklingen i nord” samt det tidligere nevnte forslaget om rause støtteordninger til kommunal nitrogenfjerning i resolusjonsforslaget «Staten må delfinansiere nitrogenfjerning!».
Sett fra IKT-Norges ståsted er det imidlertid lite å utsette på resolusjonsforslaget “Ny næringspolitikk for å styrke Norges konkurransekraft”. Den “nye” politikken handler i og for seg om forutsigbare rammevilkår, men det er viktig nok har vi fått erfare det siste året jfr. brå endringer knyttet til bl.a. økt arbeidsgiveravgift, økt el-avgift for datasenter og bortfall av mva-fritak for digital nyhetsformidling. Hovedprinsippene for Frps politikk er 1) økt investeringsvilje og skattemessig likebehandling av norske og utenlandske investorer, 2) lav politisk risiko og forutsigbarhet, 3) fjerning av etableringshindringer og 4) et samlet skatte- og avgiftstrykk som gir Norge et konkurransefortrinn. Selv om Frp ikke er spesielt konkrete i hvordan disse målene skal nås, er det gode prinsipper som det er lett å slutte seg til.
Selv om Frp ikke er spesielt konkrete i hvordan disse målene skal nås, er det gode prinsipper som det er lett å slutte seg til.
Gode debatter?
Noe av det mest spennende med Frps landsmøte er de tre temadebattene som skal gjennomføres på lørdag 29. april: 1) Er kjernekraft løsningen på energiutfordringene? 2) Hvordan skaper vi økonomisk stabilitet og arbeidsplasser i tiden fremover? og 3) Hva betyr frihet for enkeltmennesket i kommunale tjenester? Alt dette er svært gode og relevante problemstillinger som partiet i liten grad konkluderer. I den grad partiet selv forsøker å svare på dette, er det i spørsmålet om kjernekraft hvor det legges opp til at partiet skal vedta en resolusjon med “Ja til kjernekraftsatsing i Norge”.
Hvor går Frp?
Et av de mer interessante spørsmålene knyttet til Frp, er hvilken retning partiet beveger seg i maktspørsmål. Vil partiet i det hele tatt søke makt på riksplan, vil de rendyrke en opposisjonrolle slik Rødt har gjort det på venstresiden eller ta en mellomrolle slik SV med en viss grad av suksess har gjort de siste to årene?
Lite av dette ligger an til å bli avklart på dette landsmøtet – ei heller noen avklaring når det gjelder lokalvalg, ikke minst i de største byene hvor Frp har slitt med oppslutning – men valget av ny nestleder etter Ketil Solvik Olsen kan gi en pekepinn.
Valgkomiteen innstiller enstemmig på at ny første nestleder blir partiets finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi fra Akershus. Limi er allment kjent for å tilhøre den delen av partiet som vil søke makt og samarbeid. Han har dessuten danket ut de selvutnevnte kandidatene Bård Hoksrud, Erlend Wiborg og Frank Sve, som alle – på ulike måter – tilhører en mer populistisk retning.
—
For orden skyld:
- IKT Norge har ikke spilt inn forslag til partiene i forkant av landsmøtene om hva de bør vedta knyttet til digitalisering, kompetanse, næringspolitikk og det grønne skiftet.
- IKT Norges næringspolitiske direktør Geir Olsen har et langvarig ansettelsesforhold i Venstres partiorganisasjon og stortingsgruppe. Han har også vært statssekretær i Finansdepartementet i to omganger og for hhv Per Kristian Foss (H), Siv Jensen (Frp) og Jan Tore Sanner (H).
Les mer om Frps landsmøte her.
