Nyanser skjermdebatten!

Skolen trenger slike verktøy for å gi elevene best mulig læring. Teknologi og skjermer er noe vi vil forholde oss aktivt til, ikke fornekte.

Gjennom det siste året, og denne sommeren spesielt, har Klassekampen fremmet innlegg fra politikere i Rødt – som Mímir Kristjánsson – og samfunnsdebattanter – som Bjørn Gabrielsen og Gaute Brochmann – som uttaler at vi bør begrense digital innflytelse i skolen. Det snakkes blant annet om å forby smarte skjermer for alle under 18 år og inndra PC-er fra de yngste barna i skolen. Er det klokt?

Vi mener vi ikke er tjent med en debatt for eller mot digitalisering i skolen. Vi ønsker heller å bringe flere nyanser inn i debatten. Mest fordi vi vil ha en moderne skole som tilpasser seg elevene og deres forutsetninger. Mange verktøy har stor fleksibilitet og kan dermed gi elever den undervisningsmetoden de foretrekker. Noen lærer best ved å se grafiske fremstillinger eller ved å lese tekst, andre foretrekker å lage fysiske fremstillinger av et tema, mens andre igjen vil lytte til en lærer eller en lydbok.

Digitale løsninger kombinerer flere metoder i ett verktøy. Det gir god sammenheng i læringen og bidrar til at elever med utfordringer har flere metoder tilgjengelig. Generalsekretær i Dysleksi Norge påpekte i et innlegg i Klassekampen 10. august hvordan dette igjen kan gi økt mestring og sterkere motivasjon for elevene som strever med noen metoder.

En annen fordel er at verktøyene kan fornyes løpende mens verden forandrer seg. Vi kan oppdatere undervisningen, i tillegg til at vi kan spare penger på å slippe å kjøpe inn nye fysiske bøker. Dette er i tråd med fagfornyelsen og de nye læreplanene som tas i bruk fra 2020. For oss betyr det at teknologi får en større plass i barnas skoledag, ikke mindre.

«Er dårlige lærebøker bedre enn gode digitale læringsverktøy?»

Det er heller ikke slik at det kun er digitale læringsverktøy i skolen. Tavla og de fysiske bøkene er der og brukes fremdeles aktivt. Ei heller er det slik at alle lærere må bruke digitale verktøy hele tiden. De kan selv velge hvordan de legger opp undervisningen og hva de benytter seg av.

Det er kvaliteten som er viktig. Er dårlige lærebøker bedre enn gode digitale læringsverktøy? Neppe.

Vi mener vi må ha en fornuftig debatt rundt dette. Det er viktig at teknologi integreres i et pedagogisk opplegg som er tilpasset læringsmål og den enkelte elevgruppe, i tillegg til at lærerne får tilstrekkelig oppfølging i innføringen av slike verktøy.

Et forbud mot digitale læringsverktøy blir for lettvint og spiller på frykt for endringer. I stedet bør lærere, så vel som foreldre og andre i barns omgangskrets, oppmuntre til trygg nettbruk og kildebruk. Vi må satse på mer kompetanse, god skole- og klasseromsledelse, heller enn forbud.

Venstre og IKT-Norge mener at koronakrisa har vist hvorfor den digitale satsingen i skolen har vært riktig og viktig. Hvordan hadde skolen blitt i løpet av pandemien dersom man hadde fjernet elevenes PC-er og mulighet til kommunikasjon med læreren og muligheten for å gjøre skolearbeid hjemmefra? Vi tviler på at det hadde gått særlig bra.

Samfunnet endrer seg og skolen må endre seg med det. Vi har tillit til at Skole-Norge greier balansen mellom digitalisering og læringsutbytte på en god måte. Det vil gi barna våre de beste forutsetninger for å mestre livene sine nå og i fremtiden.

Trine Skei Grande, leder i Venstre og Fredrik Syversen, konstituert administrerende direktør, IKT-Norge

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert hos Klassekampen torsdag 20. august 2020.