Et budsjett for norsk vekst internasjonalt

Forskning, eksport og teknologi er blant budsjett-vinnerne i 2021, og det er bra for alle som skal leve og jobbe i Norge fremover, sier Liv Freihow, direktør for politikk i IKT-Norge.

Et tydelig bevis på den langsiktige tankegangen er 45 milliarder til forskning og utvikling – en investering som kaster av seg verdiskaping flere år inn i fremtiden. Beslutningen om å betale Norge inn i Horisont Europa vil gi våre medlemsbedrifter en gedigen mulighet til å delta i internasjonale FoU-prosjekter.

– IKT-Norge har et stort antall medlemmer som fra før av deltar i ulike EU-program og som har ventet i spenning på denne beslutningen, så dette er vi i IKT-Norge veldige glade for, sier Fredrik Syversen, konstituert adm.dir. i IKT-Norge.

Røper store ambisjoner for eksport

Internasjonalt har norske bedrifter slitt både med etablering og vekst i krevende markeder, og det har vært skrikende behov for å gi næringslivet et internsajonaliseringsløft. 100 millioner kroner er en god start for å få fart på en ny eksportsatsing.

Det lukter ambisjoner av regjeringens nye eksporthandlingsplan. Konseptet «Business Norway» er lansert, og næringslivet skal nå være med å definere tydelig hva det skal bli.

– For norske bedrifter, som sliter med å lykkes i viktige eksportmarkeder, hadde én ringeklokke inn til hele det internasjonalt rettede virkemiddelapparatet vært et kraftfullt verktøy, sier Freihow.

Anerkjennelse av gründere og data

Det offentlige er den største kunden av IT-løsninger i Norge, og regjeringen kommer endelig med tiltak som gjør det enklere for gründerbedrifter å ta del i offentlige anbudsprosesser. Det er godt nytt for oppstartsbedrifter, og står i sterk kontrast til regjeringens tvihold på Akson – et gigantisk helse-prosjekt som vil utradere konkurranse innen digitale journal-løsninger.

Datafabrikken føyer seg inn i rekken av gode, praktiske tiltak fra regjeringen som skal få fart på kunstig intelligens. Her blir også norsk deltagelse i det europeiske Digital Europe-programmet viktig.

– Et krafttak nå vil skape arbeidsplasser og norske eksportløsninger basert på kunstig intelligens, sier Freihow.

Redusert fart på kompetanse og bredbånd

Av midlene foreslått for 2021 går i underkant av 200 millioner kroner til utdanning, i matematikk og naturvitskap og teknologi, noe som tilsvarer et økt opptak av 1400 studenter.

– Vi skulle vi gjerne sett en fortsatt økning i antall studieplasser innen IKT, vi var inne i en god steam i vår med 1400 nye studieplasser i revidert budsjett, så dette må ikke bli et langt hvileskjær, sier Syversen.

Universitetene og høyskolene velger selv hvilke enkeltutdanninger det er sterkest behov for.

– Ansvaret på utdanningsinstitusjonene blir desto større og vi ber dem nå om å følge opp med å legge studieplasser til informatikk og IKT, understreker han.

Også ekom-satsingen lider et tilbakeslag i neste års budsjett. Regjeringen foreslår 264,1 millioner kroner i 2021 til utbygging av bredbånd i områder som ikke er kommersielt utbyggbare.

– Dette er skuffende lavt for dem som fremdeles mangler bra nok bredbånd. Valget står mellom et lavt beløp og utbygging over mange år, eller et høyere beløp og utbygging over færre år. Koronapandemien har vist hvor viktig det er med solid bredbånd for både innbyggere og næringsliv, for at alle skal kunne delta på like vilkår i det digitale Norge, sier Syversen.

Les også: Et stramt budsjett med fokus på digital næringsutvikling

Les også: Et godt budsjett for grønne, digitale anskaffelser

Illustrasjonsfoto: Stortinget