Ekspressomstillingsåret 2020 

2020 var også året hvor vi beviste at vi evner å ekspressomstille samfunnet i rekordfart ved å bruke vitenskap, teknologi og digitale løsninger. Kanskje var det godt vi fikk trent litt på omstilling i 2020, for i 2021 er det bare å spenne fast setebeltet. Nå kommer det store samfunnsomveltninger fra EU. Her i Norge er det mye som tyder på at vi, ved å utsette viktige politiske strategier og handlingsplaner, blir stående igjen på perrongen når det grønne godstoget i EU skyter fart ut av stasjonen.

I 2021 BLIR EUROPA SIRKULÆR, MEN BLIR NORGE? 11. mars 2020 vedtok EU-kommisjonen en ny handlingsplan for sirkulær økonomi – et av kjerneelementene i European Green Deal, Europas agenda for bærekraftig vekst. Med ekstremt ambisiøse tiltak i løpet av produkters livssyklus, rigger den nye handlingsplanen den europeiske økonomien for en grønn fremtid, med styrket konkurranseevne. Samtidig beskyttes miljøet, og forbrukerne og befolkningen får nye rettigheter når den trer i kraft 1. mars 2021.

Med EUs handlingsplan for bærekraftig finans kommer nå også taksonomibølgen rullende over Europa – og med taksonomien kommer store realøkonomiske effekter. Taksonomien er et klassifiseringssystem med egne screening-kriterier som avgjør hva som kan defineres som bærekraftig i forbindelse med investeringsformål i hele EU. Et kraftig verktøy for å forhindre grønnvasking, bidra til å styrke tilliten til bærekraftige finansprodukter og tjenester, og øke transparensen.

25. nov. 2020 stemte Europa-parlamentet for «Right to repair», og med dette kom startskuddet for å pålegge merking av produkter, slik at disse sier forbrukerne noe om hvor lang levetid man kan forvente – og hvor reparerbare de er. 77 prosent av EU-borgere oppgir at de heller vil reparere enhetene sine, enn å erstatte dem. Fra 2021 vil EU også stramme inn regelverket for elektronikkprodukter for å sørge for bedre tilgang på reservedeler, reparasjonstjenester og service-manualer. På toppen av det har Kommisjonen varslet at de i tillegg vil innføre strengere regler for offentlige innkjøp.  Det Europeiske Ecodesign-direktivet vil utvides i 2021 til flere produktkategorier, og produsenter må belage seg på å ta et mye større miljøansvar i tiden fremover.

Men er vi klare for å gjøre økonomien sirkulær i Norge? I Regjeringserklæringen, Granavolden står det «Norge vil være en pionér i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, og utarbeide en nasjonal strategi for sirkulær økonomi» – Den nasjonale strategien var varslet å komme innen utgangen av året 2020, men er utsatt til våren 2021. Selv om vi i IKT-Norge ser frem til at vi får en nasjonal strategi, er det kun satt av 40 millioner kr til å implementere strategien på Statsbudsjettet 2021 – et beløp som knapt dekker informasjonsmateriellet som vil være nødvendig.

PANDEMI, BÆREKRAFT OG DET GRØNNE SKIFTET. Vi startet 2020 med bare ti år igjen til Agenda 2030, når de 17 bærekraftsmålene skal være nådd, og Kommunal- og moderniseringsminister Astrup varslet at regjeringen vil utarbeide en nasjonal plan for å nå målene. Strategien har vært på høring i høst og er varslet klar våren 2021, med bare 8,5 år igjen før målene skal være innfridd. Det er knyttet store forventninger til planen og regjeringen har nylig blitt slaktet av Riksrevisjonen for manglende strategi, inkludering av viktige aktører og få eller ingen delmål. Regjeringens krisepakker skulle sette fart på det grønne skiftet med massive investeringer i tiltakene vi allerede er i gang med, som fornybar energi, effektivisering av ressurs- og energibruk, gjenvinning, hydrogen, elektrifisering mm. I tillegg er det behov for innovasjon og forskning for at Norge skal lykkes med å utvikle de  250 000 nye arbeidsplassene NHO nylig estimerte at vi kommer til å trenge på rekordtid. På den ene siden kan det derfor være fristende å tilslutte seg de mange som proklamerte at regjeringens Grønne krisepakke i juni på 3,6 milliarder til Enova, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva ikke er tilstrekkelig, men vi kan ikke miste perspektivet på at vi som nasjon er uendelig heldige som i det hele tatt har mulighet til å stimulere til forskning og grønn innovasjon midt i den verste pandemien, med økende arbeidsledighet, sosial nedstengning og konkurser.

2020 VAR ÅRET NORGE SKULLE FÅ SIN FØRSTE HANDLINGSPLAN FOR GRØNNE ANSKAFFELSER – OGSÅ DEN UTSATT TIL 2021. I Stortingsmelding 22 (2018-2019)  om smartere innkjøp, ble det varslet at regjeringen vil komme med en handlingsplan for økt andel grønne og innovative offentlige anskaffelser.  De offentlige anskaffelsene i Norge utgjør årlig et så betydelig økonomisk volum, at hvis de brukes strategisk, kan de spille en vital rolle i den grønne omstillingen av Norge og en bærekraftig utvikling av landet som helhet. Anskaffelser er både et viktig instrument i utviklingen av en digital og bærekraftig norske offentlig sektor og i tillegg fyller de en funksjon som vekstskaper og jobbskaper i næringslivet som utvikler og produserer dagens og fremtidens smarte, grønne løsninger, tjenester og teknologier. I henhold til forskrift om offentlige anskaffelser (§ 7-9) skal «oppdragsgiveren legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser. Oppdragsgiver kan stille miljøkrav og kriterier i alle trinn av anskaffelsesprosessen der det er relevant og knyttet til leveransen. Der miljø brukes som tildelingskriterium bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent». IKT-Norge er positive til forskriftens vektlegging av miljø som tildelingskriterium. Vår erfaring er at forskriften ikke fungerer etter hensikten og at i de aller fleste tilfellene er pris ofte det viktigste og eneste kriteriet i anbudskonkurransen.  Selv i kommuner som styres av politikere med skyhøye klima- og miljø- ambisjoner glipper dette ubehagelig ofte. Billig teknologi må byttes ut oftere. I tillegg er det en åpenbar miljøgevinst i reparasjon og ombruk av elektronikk og hardware, fremfor å kjøpe nytt. Ved innkjøp av teknologi, digitale løsninger og smarte innretninger, må bærekraftsperspektivet vektes over pris. De grønne anskaffelsene kan være en gigantisk sterk og grønn motor i det grønne skiftet, men da må handlingsplanen vi alle venter på være tydelig og ambisiøs.

En veldig god nyhet er at Kommunal- og moderniseringsministeren har i statsbudsjettet fått med et program, StartOff, som skal hjelpe oppstartsbedriftene til å nå frem i kampen om de 560 milliardene i årlige offentlige innkjøp. StartOff lanseres 1. januar 2021 og skal veilede oppstartsselskaper gjennom offentlige innkjøp. Terskelen er alt for høy og den økonomiske risikoen er betydelig for oppstartsselskaper som deltar i anbudskonkurranser. Ofte har de lite erfaring med offentlige anbud, det krever mye ressurser å legge inn anbud og kravene kan være vanskelige å innfri. Det er satt av 7.9 millioner kr til programmet i 2021 på Statsbudsjettet. Hva nå Norge? Vi er enormt heldige her i Norge som har god tilgang på ren kraft. Vi har en velfungerende digital infrastruktur, som blir bedre og bedre med utrullingen av 5g og utenlandsfiberkabler.

Vi har et kompetansebasert næringsliv som er godt organisert og enormt dyktige ingeniører, både i og utenfor petroleumsnæringen. Vi har sterke næringer som kan gjøre det svært bra internasjonalt. Vi har (noen) politikere med skyhøye miljøambisjoner og en offensiv offentlig sektor som tar i bruk nye digitale tjenester, og på toppen av det har vi en høyt utdannet befolkning som tidlig tar i bruk nye teknologier. Vi har så mange gode kort på hånden for å lykkes med alle endringene som kreves av oss og fremtidige generasjoner, men da må vi lære av ekspressomstillingsåret – annus horribilis 2020 – og få opp farten, ikke utsette, og bevilge nok. I skrivende stund er vaksinene fra både Moderna og Pfizers i full utrulling, med over 90% effektivitet – og jeg oppfordrer alle, nå på slutten av året, til å sette av et øyeblikk til å sette pris på hvor vanvittig fantastisk det er at vitenskapen har slått en helt ny sykdom, mindre enn et år etter utbruddet. La den bragden sette standarden for arbeidet vi skal gjøre i 2021.

(Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Finansavisens bilag Tidens Tegn 28. desember 2020)