Norge kan vinne 75 milliarder på å fremskynde digitalisering

– Det ligger store verdier i å fremskynde digitaliseringen av Norge, både i produktivitet og i det grønne skiftet, sier Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT-Norge. Selv om innsatsen vil koste, er det også verdiskapning å hente. Dersom Norge blir et gigabitsamfunn i 2025 (slik regjeringen har lovet), fremfor i 2035, vil det følge Samfunnsøkonomisk Analyse kunne gi en mervekst i fastlandsøkonomiens verdiskapning på 75 milliarder kroner i perioden 2021-2030.

Fullt mulig med omprioritering

– En slik forsert innsats vil måtte medføre betydelig økte bevilgninger i neste års statsbudsjett, men det betyr ikke økt oljepengebruk og ytterligere press på rente og kronekurs. Regjeringen må prioritere innenfor de samlede budsjettrammene. Transport og store byggeprosjekter må settes på hold. Ingen andre bransjer kan vise til samme gevinst av verdiskapningen for samfunnet som IKT, understreker Husby.

Husby trekker samtidig frem at IKT er selve motoren i det grønne skiftet, på grunn av effektivisering av både arbeid og prosesser for energibruk. Han viser også til at det er viktig å ta fatt i de økte truslene mot Norges digitale infrastruktur.

Trenger en forpliktende langtidsplan

– Mange og omfattende politiske lovnader tilsier at vi må lage en politisk forpliktende langtidsplan for den digitale infrastrukturen på linje med tilsvarende planer for andre sektorer. Da vil du kunne se hva som mangler. Nå er det et lappeteppe, som vi mener er for kortsiktig, understreker Husby.

– Vi må dessuten omprioritere midler til kommunene over til bredbånd i distriktene. Det finnes ingen distriktspolitikk som er bedre enn å bygge ut bredbånd, sier Husby.

Vil mangle 40.000 IT-hoder

IKT-Norge er også bekymret for den prekære mangelen på it-kompetanse både i privat og offentlig sektor. Det er minst 3.000 ubesatte IKT-stillinger i Norge i dag, og prognoser tilsier at vi vil mangle 40.000 i 2030 dersom det ikke tas grep.

– Vi trenger både flere rene IKT-studieplasser, IKT-kompetanse inn i alle utdanninger, enten det er leger eller andre fagfelt og en system satsing på etter- og videreutdanning. I dag må ansatte betale skatt på en tenkt fordel av videreutdanning betalt av arbeidsgiver hvis man ønsker å omstille seg til annen type jobb, og bedriften må på sin side betale arbeidsgiveravgift. Her henger ikke skatte og avgiftsystemet sammen med den utviklingen man ønsker. Hele poenget med skatte- og avgiftssystemet er å beskatte det man vil ha mer av lavere og motsatt, sier Husby.

Les mer i Computerworld (bak betalingsmur)