De viktigste IKT-områdene i tilleggsbudsjettet fra Støre-regjeringen

Bredbåndstøtten økes

I tilleggsnummeret til Statsbudsjettet økes bredbåndsstøtten med 100 millioner kroner til litt over 300 millioner kroner neste år. Det er bra regjeringen Støre øker satsingen på bredbånd, men vi trenger én milliard kroner hvert år i fem år for ta Norge til en gigabit-nasjon. Vi følger dette videre opp i Stortingsbehandlingen og budsjett 2023.

Mangel på IKT-studieplasser og styrking av fagskoler

Det er urovekkende at rekordmange unge i dag får beskjed om at de ikke får studieplass og må sette livet på vent. Samtidig er behovet for IKT-kompetanse i hele landet stadig økende. Andelen studieplasser innen teknologifag i høyere utdanning må trappes opp med minimum 1.500 nye IKT-studieplasser. Det er uheldig at man i tilleggsproposisjonen ikke følger opp Hurdalsplattformens ambisjoner hvor det står at Regjeringa vil “trappe opp talet på nye studieplassar (…) for område med særleg stort kompetansebehov, som læraryrket, sjukepleie, realfag, IKT og medisin”. Heller ikke fagskolene er prioritert, selv om i Hurdalsplattformen varsler en satsing.

Det digitale gapet mellom skoler og kommuner øker 

IKT-Norge støtter satsingen på digitale læremidler i “den teknologiske skolesekken”. Ordningen har bidratt til positiv utvikling og utjevning av skole-Norge. I forslaget til statsbudsjettet ligger det 50 MNOK. IKT-Norge foreslår at det bevilges ytterligere 50 millioner kroner – til sammen 100 millioner til innkjøpsordningen. Med det vil langt flere elever få flere og bedre digitale læremidler.

Ny teknologi- og realfagsstrategi og mer praktisk læring

IKT-Norge mener vi trenger en ny og gjennomgående teknologi- og realfagsstrategi som sikrer at vi klarer å møte etterspørselen i et arbeidsmarked som er i rask endring. Da er reversering av forslaget om en ekstra time i naturfag på ungdomstrinnet et nedslående grep fra regjeringen Støre. 

Samtidig varsler regjeringen i Hurdalsplattformen at den vil styrke praktisk læring i skolen, og skal utarbeide en ungdomsskolereform som skal gi elevene mer praktisk læring. Vi i IKT-Norge er spente på hvordan teknologi og realfag blir del av den praktiske opplæringen og inviterer Kunnskapsdepartementet til dialog for å gi innspill til hvordan man kan innrette en slik reform med best resultater. 

Europeisk utviklingsprogram styrkes 

InvestEU er et nytt EU-program som samler og videreutvikler finansieringsvirkemidler som lån, garantier og egenkapitalinvesteringer. Virkemidlene gjennom InvestEU er sentrale for det grønne skiftet og omstillingen i europeisk økonomi. IKT-Norge er fornøyde med at det foreslås å øke norsk deltakelse i programmet med 70 mill. Kroner. Deltakelse i InvestEU gir norske nyskapende bedrifter tilgang på lån, garantier og egenkapital. 

Synd at StartOff avvikles

Det er viktig at samarbeidet mellom oppstartsmiljøet og offentlig sektor styrkes. IKT-Norge har vært positive til StartOff-programmet. Spesielt at det bidrar til enkle anskaffelsesprosesser og korte utviklingsløp, ser vi på som viktig. At programmet nå avvikles og innlemmes inn i et annet program, ser vi på som veldig uheldig og vi er redd for at fokuset på oppstartsbedrifter i offentlige anskaffelser igjen skal bli fraværende. 

Opsjonsordning videreføres 

Regjeringen foreslår å opprettholde Solberg-regjeringens forslag om opsjonsbeskatningsordning for oppstarts- og vekstselskaper. Dette er i tråd med IKT-Norges ønsker. Ordningen er svært viktig for å tiltrekke arbeidskraft og at små bedrifter kan tiltrekke seg rett kompetanse for å vokse.

Avvikler ordning for aksjekjøp for ansatte 

Regjeringen foreslår å avvikle ordningen for ansattes mulighet til å kjøpe aksjer i eget selskap til rabattert pris. Dette er IKT-Norge kritiske til. Vi mener det svekker attraktiviteten og produktiviteten og styrker forskjellene i norske selskaper at “vanlige folk” ikke får ta del i verdiskapingen der de jobber. I Storbritannia og Frankrike er det dobbelt som mange som eier aksjer i egen bedrift, og det bør være et mål at Norge kommer på samme nivå. Dagens ordning er allerede for dårlig for å oppnå dette. Nå går det i gal retning. Vi foreslår tvert imot å øke reduksjonen av skattemessig fordelen fra 25% til 50% for differansen mellom markedsverdi og det den ansatte betaler. I tillegg bør taket for den skattefrie fordelen økes fra 7.500 til 100.000 kroner.

Økning av formuesskatt, og skatt for utbytte- og gevinstbeskatingen for personlige skattytere

IKT-Norge er bekymret for nivået og innretning den nye regjeringen legger opp til i sin skatte- og avgiftspolitikk. Norsk næringsliv står overfor store investeringer for å klare omstillingen til en sirkulær og bærekraftig økonomisk modell. Dette er helt nødvendig for å sikre fremtidig verdiskapning og arbeidsplasser. IKT-Norge har nedsatt en egen referansegruppe som jobber med endringer i dagens skattesystem i forbindelse med at vi er utnevnt til å sitte i referansegruppen for det regjeringsnedsatte Skatteutvalget.

Illustrasjonsfoto: Stortinget