Våre viktigste saker
Stabile og gode rammevilkår er helt avgjørende for det digitale næringslivet. Våre medlemsbedrifter investerer store summer hvert år i løsninger som skal stå seg over tid. Disse investeringene er samfunnsøkonomisk svært lønnsomme og bidrar til å nå viktige politiske mål som grønn omstilling, bosetting og næringsutvikling i hele landet og en mer effektiv offentlig sektor.
1. Digital infrastruktur
Norge er avhengig av en god og robust digital infrastruktur i hele landet. Det er viktig for bosetting og næringsvirksomhet, for datasikkerhet og for å nå andre viktige politiske mål. Derfor må vi fortsette å investere, vedlikeholde og bygge ut en robust digital infrastruktur i form av fiber, mobilnett og datasenter. Det offentlige må sikre finansiering der det ikke er kommersielt lønnsomt for private aktører. IKT-Norge har mål om at alle norske innbyggere og bedrifter må få tilgang til høyhastighetsinternett på 1Gbps innen 2030 og vi har tatt initiativ til at Stortinget skal vedta en egen langtidsplan for den digitale infrastrukturen på linje med nasjonal transportplan.
2. Kompetanse
Norge mangler arbeidskraft med IT-kompetanse, både generell IT-kompetanse, kompetanse innen IT-sikkerhet og innen kunstig intelligens. Rapporten «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover nå og fram mot 2030» viser at det er behov for 40.000 flere sysselsatte med IT-utdanning i 2030. NHOs kompetansebarometer for 2022 viser at nesten halvparten av bedriftene har et udekket behov for IT-kompetanse. IKT-Norge mener at vi både må øke antall studieplasser, etablere et større samarbeid mellom næringsliv og akademia og endre skattereglene slik at kompetansepåfyll ikke straffes økonomisk.
3. Bærekraft og grønn omstilling
Digitalisering er helt avgjørende for både en grønn omstilling og bærekraftsmålene. IKT-Norge jobber for å nå Norges klima- og bærekraftsmål ved hjelp av digitalisering og ny teknologi og samtidig redusere klimafotavtrykket av utbygging av digital infrastruktur som fiber og datasenter. For over ti år siden lanserte vi GrønnIT og de siste årene har vi bygget opp GoForIT som en tankesmie og samarbeidsarena mellom akademia og næringslivet for å utvikle og påvirke innholdet i utdanningene og arbeidslivet innen IT, teknologi og innovasjon i en bærekraftig retning.
4. Sikkerhet og beredskap
Cybersikkerhet har ikke vært prioritert høyt nok de siste årene og det utdannes og rekrutteres for få med spisskompetanse knyttet til cybersikkerhet. Tillit til infrastruktur, systemer og tjenester er en forutsetning for all digitalisering. IKT-Norges jobber for at Norge skal ha verdens sikreste og mest robuste telekom- infrastruktur og tjenester. Vi må sikre at Norge som nasjon har nødvendig innsikt, kompetanse og en god sikkerhetskultur. Norge må ta initiativ til et mer omfattende samarbeid i EU, FN og Nato for å styrke cybersikkerheten. IKT-Norge har også utarbeidet et eget nasjonalt veikart for cybersikkerhet i Norge.
5. Offentlige anskaffelser
Det offentlige bruker over 740 mrd. årlig (SSB 2023) i innkjøp av varer og tjenester. Riktig bruk av innkjøpsmakt kan både bidra til digitalisering og nye grønne løsninger. Samtidig er det viktig at det offentlige ikke lager egne løsninger som utkonkurrerer velfungerende og eksisterende løsninger i det private og digitale næringslivet. Det samme gjelder for bruk av konsulenter i det offentlige. Riktig balanse mellom innleide spesialister, konsulenter og egne eksperter i bedrifter og etater er avgjørende for at vi skal løse de store oppgavene som ligger foran oss. Ikke minst gjelder det i offentlig sektor.
6. Skatte- og avgiftspolitikk
IKT-Norge mener at skattesystemet skal brukes til å stimulere det vi vil ha mer av, som økt digitalisering, økt kompetanse, flere arbeidsplasser og at det skal lønne seg å arbeide og ikke lønne seg å forurense. Den viktigste endringen i skatte- og avgiftspolitikken er å fjerne ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 kroner som ble innført i statsbudsjettet for 2023. Det er et målrettet angrep på det digitale næringslivet og påfører IT-bransjen økte kostnader på over en halv milliard kroner per år. IKT-Norge har vært år de siste årene lansert vårt eget alternative statsbudsjett hvor vi også foreslår en rekke andre konkrete skatte- og avgiftsendringer.
7. Kunstig intelligens
Kunstig intelligens (AI) vil endre vår hverdag på måter vi knapt kan forestille oss. Potensialet er enormt: AI kan bidra til å løse store samfunnsutfordringer som klima og eldrebølge, styrket konkurransekraften og nye næringer og jobber. Men veien dit er usikker og full av utfordringer. Vi trenger både politiske myndigheter og et næringsliv som vet hva man skal bruke kunstig intelligens til og hvordan bruken best skal reguleres. IKT-Norge har derfor tatt initiativ til å utarbeide en egen veiviser for bruk, utvikling og regulering av kunstig intelligens.
8. Personvern
Et godt personvern er svært viktig for troverdigheten til digitale løsninger. Samtidig er det viktig med åpne diskusjoner om dilemmaer i krysningspunktet mellom den enkeltes ukrenkelige rettigheter og storsamfunnets behov for effektive tiltak for å bekjempe grov kriminalitet, overgrep og alvorlige nasjonale – ofte digitale eller hybride – trusler. Vårt utgangspunkt er imidlertid at den enkeltes rettigheter skal settes først. IKT-Norge støtter de overordnede målsettingene og mange av anbefalingene i Personvernkommisjonens rapport, men advarer mot forslag om særnorsk lovgivning og forbud mot atferdsrettet markedsføring.
9. Eksport
I 2020 eksporterte IKT-næringen varer og tjenester for 37 milliarder kroner, ifølge Menons rapport “Eksportmeldingen 2021”. Til sammenligning eksporterte Sverige dataspill alene for nesten 60 milliarder kroner. Det skyldes en villet politikk og strategi fra svenske myndigheter. IKT-næringen må være en prioritert næring i regjeringens nye eksportstrategi. Målet må være at økningen i eksport av varer og tjenester fra det norske digitale næringslivet minst skal dobles fram mot 2030. For å få til det bør det bl.a. etableres egne program/ordninger under Innovasjon Norge og Eksfin målrettet mot IKT-næringen.
10. Et lov- og regelverk tilpasset digitale tjenester og bedrifter
Mye av eksisterende lov- og regelverk er ikke tilpasset en virkelighet med hyppige endringer i både teknologiutvikling, trusselbilde og nye utfordringer. Det er et sterkt behov for å lage og videreutvikle et lov- og regelverk i takt med den teknologiske utviklingen og samfunnets behov. Det krever etter IKT-Norges mening både en åpen dialog og samarbeid på tvers av sektorer og ikke minst et harmonisert internasjonalt lov- og regelverk. Målet må være å finne en fornuftig balanse mellom å fremme innovasjon og digital utvikling og regulering. Særlig blir dette viktig nå når Norge står foran en rekke store EU-reguleringer på digitaliseringsområdet som skal bli en del av norsk lov- og regelverk.
Les mer om våre viktigste initiativ når det gjelder rammebetingelser og reguleringer under.
