Statsbudsjettet 2024: 35 forslag som gir et taktskifte i digitaliseringen av Norge

Like etter sommerferien vil regjeringen starte arbeidet med å ferdigstille sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Statsbudsjettet for 2024 må inneholde tiltak som bidrar til det taktskiftet av digitaliseringen av Norge som regjeringen selv har lovet, mener IKT-Norge. 

Stabile og gode rammevilkår

I et omfattende innspill til regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2024, peker IKT-Norge på at stabile og gode rammevilkår er helt avgjørende for det digitale næringslivet. Våre medlemsbedrifter investerer stort i løsninger som skal stå seg over tid, og som er samfunnsøkonomisk svært lønnsomme og som bidrar til å nå viktige politiske mål som grønn omstilling, bosetting og næringsutvikling i hele landet og en mer effektiv offentlig sektor.

Våre medlemsbedrifter investerer stort i løsninger som bidrar til grønn omstilling, bosetting og næringsutvikling i hele landet og en mer effektiv offentlig sektor.

Store behov og ambisjoner

IKT-Norge peker på at Norge har store dokumenterte behov knyttet til digital kompetanse, digital infrastruktur og digital sikkerhet. Dette er områder hvor regjeringen selv har skapt store forventninger om økt satsing, men hvor leveransen så langt ikke har stått i stil til løftene. 

Store ambisjoner knyttet til industriprosjekter som batteri, havvind, hydrogen mv er også helt avhengig av digitale løsninger, sensorteknologi og kunstig intelligens. 

Norge har store dokumenterte behov knyttet til digital kompetanse, digital infrastruktur og digital sikkerhet

Oppfylle egne løfter

Våre innspill til statsbudsjettet for 2024 handler i stor grad om at regjeringen oppfyller og konkretiserer egne løfter og ambisjoner. 

De fem viktigste områdene IKT-Norge ber regjeringen prioritere er:

1. Avvikle den midlertidige og “situasjonstilpassede” ordningen med økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 kroner.
2. Økte bevilgninger til digital infrastruktur; bredbånd og mobildekning langs riksveier og jernbane, konkretisering av regjeringens egne mål og plan for oppfølging av disse.
3. Flere studieplasser og øvrige kompetansehevende tiltak innen IKT.
4. Styrket og mer koordinert innsats mot cyberangrep.
5. Sikre konkurransekraften til norske eiere og investorer i hele landet.

I tillegg foreslår IKT-Norge enkelte andre grep både innenfor skatte- og avgiftssystemet og på statsbudsjettets utgiftsside som bidrar til økt digitalisering og et mer bærekraftig Norge. 

35 konkrete tiltak

I innspillet til finansdepartementet foreslår IKT-Norge 35 konkrete tiltak som vil bidra til et taktsskifte i digitaliseringen av Norge og sikre gode og forutsigbare rammevilkår for det digitale næringslivet. Dette er: 

1. Avvikle den økte arbeidsgiveravgiften med fem prosentpoeng på inntekter over 750.000 kroner snarest mulig, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.
2. Øke bevilgningene til bredbåndsutbygging med et beløp tilstrekkelig til å nå regjeringens egne mål for utbygging i 2025.
3. Følge opp Stortingets vedtak om mobil og internettdekning langs riksveier og jernbane ved behandlingen av “Vår felles digitale grunnmur.”
4. Minimum 1.000 nye IKT studieplasser (herunder studieplasser innrettet mot cyber-sikkerhet og kunstig intelligens) fra høsten 2024.
5. Sammen med UH-sektoren legge fram en forpliktende plan som sikrer minst 2.500 flere studieplasser fra høsten 2025.
6. Følge opp forslaget om en digital kompetanseplattform for livslang læring, om nødvendig med bevilgninger.
7. Målrettede tiltak for å styrke den digitale sikkerheten i kommunesektoren i størrelsesorden 50-100 mill. kroner
8. Styrke nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) med 50 mill. kroner
9. Opprette et nasjonalt beredskapslager for sentrale IKT-komponenter
10. Sørge for fortgang i arbeidet med å etablere en felles informasjonsportal etter dansk modell.
11. Vurdere å opprette et eget bransjeprogram knyttet til datasikkerhet i små bedrifter.
12. Sette i gang et forsknings- og kartleggingsarbeid med formål å utarbeide og vedlikeholde en oversikt over Norges digitale avhengigheter mot fremmede makter.
13. Øke verdsettelsesrabatten i formuesskatten på hhv. næringseiendom, driftsmidler og aksjer mv. til 45 prosent (tilsvarende 2021-nivå)
14. Legge fram en plan om hvordan norske investorer og eiere sikres konkurransekraft og likebehandling med utenlandske.
15. Endringer i medfinansieringsordningen i tråd med anbefalingene i evalueringsrapporten og utvide ordningen til også å gjelde kommunesektoren. 
16. Øke rammene, og tilsagnsfullmakten, for medfinansieringsordningen til minimum 2021-nivå.
17. Sikre at finansieringen av digitale fellesløsninger under DigDir er på et forsvarlig nivå, minimum tilsvarende summen for 2022 etter nysalderingen. 
18. Gjeninnføre/videreføre en tilskuddsordning for å kjøpe og utvikle digitale læremidler med funksjonalitet for læringsanalyse, med en ramme på 100 millioner kroner årlig
19. Utlyse innovasjons- og FoU-midler til digitale læringsressurser med funksjonalitet for læringsanalyse og adaptivitet innenfor både grunnopplæringen, høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning med en ramme på 30 millioner kroner per år.
20. Etablere en AI-plattform der de beste AI-prosjektene kan få støtte etter modell av “Grønn plattform”. Det bør i første omgang etableres et treårig prøveprogram med en totalramme på 450 mill. kroner (150 mill. kroner årlig). 
21. Særlig prioritere utforming, innsats og deltakelse i områdene avansert digital kompetanse og kunstig intelligens knyttet til Norges deltakelse og bidrag i EU-programmet DIGITAL. 
22. Sikre at en andel av bevilgningene til næringsrettet forskning under NFD går til forskning knyttet til bruk av kunstig intelligens i viktige nærings- og industriprosjekter, bl.a. innen grønn omstilling. 
23. Ta initiativ til et trepartsprogram for å vurdere konsekvenser av kunstig intelligens betydning for norsk arbeidsliv. 
24. Opprette et eget program under Innovasjon Norge/Eksfin for å stimulere eksport av digitale varer og tjenester.
25. Etablere en ny finansieringsordning for helseteknologi og moderne journalsystemer med en årlig ramme på 300 mill. kr
26. Gjeninnføre redusert sats i el-avgiften for “vanlige” datasenter fra 1.1. 2024.
27. Redusere det maksimale beløpet for skattepliktig fordel av telefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver til 2 500 kroner i 2024 og avvikle ordningen helt i 2025.
28. Gjeninnføre en ordning med skatteincentiv for medeierskap i selskapet hvor arbeidstaker er ansatt.
29. Endre forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. Mars 1999 nr. 14, §15-14-12, slik at også fintech-selskaper omfattes av opsjonsskatteordningen.
30. Utvide fradragsretten for kostnader til utdanning til også å gjelde for videreutdanning og omstilling. 
31. Gjeninnføre standardfradrag for utenlandske midlertidig ansatte innen teknologi og digitalisering. 
32. Redusere kildeskatten for utenlandske arbeidstakere, fjerne øvre grense i inntekt og utvide maksimal varighet for ordningen.
33. Utrede en ordning som gir mulighet til direkte fradragsføring for kostnader knyttet til driftsmidler innen teknologi og digitalisering.
34. Øke beløps- og prosentsatsen i SkatteFUNN-ordningen knyttet til FOU-prosjekter innen kunstig intelligens til hhv 50 millioner kroner og 22 prosent.
35. Vurdere avgiftsendringer som stimulerer sirkulærøkonomi i tråd med anbefalingene fra Skatteuvalget (NOU 2022:20), herunder innføring av avgift på fossil plast og tekstiler, samt redusert mva. eller fritak for mva. knyttet til reparasjon og omsetning av brukt produkter, i første omgang elektronikk.

IKT-Norge peker også på at dette i sum er tiltak som kan gjennomføres uten at det nødvendigvis er behov for store økte bevilgninger, snarere bedre prioritering av knappe ressurser. IKT-Norge viser i så måte til vårt “alternative statsbudsjett” for 2023 hvor vi foreslo omprioriteringer på totalt 15 mrd. kroner innenfor en økonomisk nøytral ramme.

Det er et svært krevende og viktig arbeid regjeringen nå skal avslutte, i usikre og urolige tider. Desto viktigere er det at tiltak som bidrar til langsiktige omstilling og resultater prioriteres, skriver IKT-Norge til slutt i innspillet til statsbudsjett 2024.

Les hele IKT-Norges innspill til statsbudsjettet 2024 her.