Norsk arbeidsliv mangler mer enn 60.000 fagfolk. I mangel på folk trenger vi flere maskiner – med og uten kunstig intelligens.
Norge har skrikende mangel på mennesker og kompetanse. I april publiserte Kunnskapsdepartementet Stortingsmelding 14 – Utsyn over kompetansebehovet i Norge. Ifølge Stortingsmeldingen manglet arbeidslivet 62.000 ansatte i januar. Arbeidslivet har særlig behov knyttet til helse, grønn omstilling og ikt.
Vi trenger altså ikke å lure på om vi trenger roboter, automatisering og kunstig intelligens. Vi trenger å lure på hvordan vi raskt, men ansvarlig, kan ta i bruk ny teknologi for å løse oppgavene vi står overfor – og hvordan vi skal få tak i kompetansen som gjør dette mulig.
Vi trenger ikke å lure på om vi trenger roboter, automatisering og kunstig intelligens
Eldrebølgen er i ferd med å treffe oss. Dette utfordrer allerede helsevesenet. Andelen av befolkningen i arbeidsfør alder flater ut mens andelen i aldersgruppen 80 pluss vil øke med 250.000 frem mot 2040. Utfordringene vil dermed øke ytterligere i tiden fremover.
Regjeringen opprettet Helsepersonellkommisjonen i desember 2021 for å sikre nok og riktig kompetanse i helsesektoren. Kommisjonen er klokkeklar i sin rapport på at det ikke er mulig å bemanne seg ut av problemet. Nødvendig personell er rett og slett ikke tilgjengelig.
Sentrale tiltak fra kommisjonen er kompetanseheving og god bruk av teknologi. Digitale teknologier bør brukes til å redusere behovet for personell – altså dempe behovet for folkene vi trenger, men ikke har.
Vi står overfor en omfattende grønn omstilling – altså endringer som må til for å realisere nullutslippssamfunnet. Vi må redusere karbonutslipp og belastningen på verdens ressurser. I praksis må vi tenke og handle på helt nye måter.
Hvordan? En fersk rapport fra Nifu og Sintef Digital peker på at vi trenger ny kompetanse og vi trenger å bruke digitale teknologier for å arbeide annerledes. Rapporten avdekker et stort kompetansebehov – spesielt innenfor fagområdene naturvitenskapelige-, ingeniør- og tekniske fag og informasjons- og datateknologi og elektrofag.
Vi trenger ny kompetanse og vi trenger å bruke digitale teknologier for å arbeide annerledes
Selv om samfunnet står overfor uhyre komplekse utfordringer, vet vi en god del om hva som skal til for å komme ut av uføret. Vi trenger grønn omstilling av arbeidslivet. Og vi trenger å bli mer effektive. For å få det til, trenger vi kompetanse.
Både arbeidsliv og utdannelsesinstitusjonene er klar over problemet. Utfordringen er likevel at omstilling tar lang tid. Selv om akademia justerer innholdet i utdannelsene i dag, tar det tre til fem år før nye kandidater er klare for arbeidslivet. Det holder ikke
Vi trenger å tenke nytt. Vi trenger å redusere avstanden mellom utdannelsesinstitusjonene og arbeidslivet slik at nyutdannede kandidater har kompetansen arbeidslivet trenger. Og vi trenger kontinuerlig kompetanseheving i arbeidslivet. For å få dette til, trenger vi nyskapende samarbeid. Et godt eksempel på et slikt samarbeid er GoforIT.
GoforIT ble etablert i 2020 for å adressere behovet for bærekraftskompetanse i teknologiutdannelsene og i it-bransjen. I dag består nettverket av over 50 organisasjoner, hovedsakelig it-næring og akademia. Fagforeninger er med, og offentlig sektor er på vei inn.
GoforIT er blitt en viktig plattform for tverrfaglig nyskapning i arbeidslivet og i akademia. Nærheten mellom aktørene bidrar til kort vei fra idé til handling. Samarbeidet har ført til ny praksis og nytt innhold i kurs og studier ved UiA, NTNU og andre universiteter.
Nøkkelrollen digitale teknologier har i å adressere både helse- og bærekraftsutfordringene gjør at GoforIT kan påvirke praksis langt utover egen bransje.
For å lykkes trenger vi dialog med, og handling fra, våre folkevalgte. Det er bra at teknologi settes på den politiske dagsordenen, men usikkert om det er riktig å stanse kunstig intelligens i offentlig sektor i lys av utfordringene vi står overfor.
—
Kronikken er signert Mali Hole Skogen, direktør for bærekraft og nye teknologier i IKT-Norge, Leif Skiftenes Flak, professor ved Universitetet i Agder og John Krogstie, professor ved NTNU og ble først publisert i Dagens Næringsliv.