Stor IKT-Norge-aktivitet på Stortinget 

Regjeringens forslag til statsbudsjett har medført mange og store reaksjoner. IKT-Norge har bla. uttrykt at regjeringens forslag til statsbudsjett er dårlige nyheter for omstillingen av Norge og for det kunnskapsintensive, digitale næringslivet vi skal leve av i framtiden.

I denne uken har vi deltatt på høringer i både finanskomitéen, helse- og omsorgskomitéen og transport- og kommunikasjonskomitéen for å fremme IKT-Norges og våre medlemmers syn på forslaget til statsbudsjett for 2023.

Dårlige og lite gjennomtenkte skatteforslag

I finanskomitéens høring, brukte IKT-Norges administrerende direktør Øyvind Husby mest tid på regjeringens forslag om økt arbeidsgiveravgift med 5 prosentpoeng for lønninger over 750.000 kroner. 

– Regjeringens forslag om økt arbeidsgiveravgift med 5 prosent på inntekter over 750.000 kroner er særdeles uklokt av mange årsaker. 

For det første undergraver det en av Norges store konkurransefortrinn med høykompetent arbeidskraft til en relativt sett lav kostnad. 

For det andre er det en merbelastning som rammer de arbeidsplassene og den kompetansen som vi er helt avhengig av i den digitale og grønne omstillingen.

For det tredje vil det føre til økte priser og dermed press på renten. Regjeringen skriver rett ut i omtalen av forslaget at man antar at “avgiftsøkning tas ut gjennom økte priser” 

For det fjerde vil forslaget medføre en sterk økning i administrative kostnader for næringslivet i en størrelsesorden som regjeringen ikke har noen oversikt over. 

For det femte vil effekten først komme om ett år – og det er en risiko for at den økonomiske situasjonen for næringslivet da er enda verre enn i dag, sa Husby.

Husby var også opptatt av at bortfallet av redusert el-avgift på datasenter kan føre til at kritisk infrastruktur og viktige arbeidsplasser flyttes ut av landet, og vil kunne bremse den nødvendige overgangen til en datadrevet økonmi i Norge og vil skade Norges omdømme som et land med forutsigbare rammebetingelser, og at bortfall av momsfritak på nyhetsformidling med levende lyd og bilde skader mediemangfoldet, og tilgangen på redaksjonell nyhetsformidling til en viktig målgruppe som i stadig større grad får nyheter fra sosiale medier. 

–Felles for disse tre skatte-forslagene er at de vil ramme det innovative næringslivet i en tid innovasjon er avgjørende for å løse de store oppgavene samfunnet står overfor. Forslagene fremstår som dårlig begrunnet, framstår inkonsekvente og ingen av dem har vært på høring, sa Husby

Husby etterlyste også satsing på kompetanse, studieplasser og digital infrastruktur i sitt innlegg i finanskomitéen.

Se høringen fra finanskomitéen her (IKT-Norges innlegg er ca. 21 minutter ut i sendingen)

I forbindelse med finanskomitéens høring har også IKT-Norge laget et omfattende høringsinnspill som er sendt til komitéens medlemmer og partienes finanspolitiske rådgivere, der vi har konkrete forslag til både bevilgningsendringer, men også såkalte anmodningsvedtak der vi ber Stortinget om å “instruere” regjeringen på ulike områder. Hele høringsinnspillet kan leses her. 

IKT-Norge har også sendt et kortere innspill til finanskomiteen i forbindelse med høringen. Det kan leses her.

Satsing på bredbånd utvannes av kutt i digitaliseringstiltak

I høringen til transport- og kommunikasjonskomitéen understreket IKT-Norges direktør for næringspolitikk og kommunikasjon, Geir Olsen at det isolert sett er bra at regjeringen foreslår 100 mill. kr. mer til bredbåndsutbygging, selv om det ikke vil være nok til at regjeringens egne mål om full dekning i 2023 nås.  Olsen pekte imidlertid på at når regjeringen foreslår å kutte i andre digitaliseringstiltak med samme sum og sender en økt skatteregning på et sted mellom en halv og en milliard kroner til utbyggerne bredbånd, blir summen både mindre digitalisering og mindre bredbåndsutbygging i 2023. 

Olsen påpekte også at regjeringen fortsatt ikke opp tre viktige vedtak fra Stortingets behandling av “Vår felles digitale grunnmur” fra våren 2021. 

Det er vedtak om at regjeringen skal legge fram en plan om full bredbåndsdekning innen 2025, plan for – og bevilgninger til – utbygging av mobil- og internettdekning langs eksisterende riksveier (skulle vært gjort i RNB 2022) og  innføre krav om full mobil- og internettdekning i alle nye riksveiprosjekter. 

Videre belyste Olsen etter IKT-Norges mening to svært ulogiske og svakt begrunnede kutt i viktige digitaliseringsprosjekter. 

Det første er å avvikle Datafabrikken. Datafabrikken er et verktøy for å nå regjeringens mål om økt anvendelse og deling av data. –Det å ta bort hele bevilgningen uten annen begrunnelse enn at det skal finansiere andre tiltak, er både uklok og ulogisk, sa Olsen

Det andre er et kutt på over 30 prosent i medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. Det er en ordning som har medført store innsparinger for det offentlige. En krone brukt på ordningen, gir en krone og femti øre i innsparing på offentlige budsjetter per år.  –Det å kutte, igjen uten noe annen begrunnelse enn å heller bruke pengene på andre områder, framstår for å si det forsiktig som særdeles lite gjennomtenkt, påpekte Olsen. 

Les IKT-Norges skriftlige innspill til transport- og kommunikasjonskomitéen her.

Se høringen fra transport og kommunikasjonskomitéen her (IKT-Norges innlegg er ca. en time ut i sendingen)

Mer bruk av næringen i utviklingen av e-helse

Under helse- og omsorgskomitéens høring sa IKT-Norges direktør for strategi og forretningsutvikling, Fredrik Syversen at IKT-Norge er tilfreds med at regjeringen nå signaliserer at de vil bruke næringen mer i utviklingen av e-helse og at det er slutt på de store offentlige e-helseprosjektene, som ikke har vist seg særlig vellykket. Syversen pekte også på at det kan oppstå et vakum i hvilke e-helseløsninger kommunene velger, ikke minst innenfor journalområdet, og at det er viktig at den ordningen som varsles i statsbudsjettet kommer på plass så raskt som mulig, med nødvendige økonomiske midler. IKT-Norge forventer at dette skjer i forbindelse med RNB 2023.

Se høringen fra helse- og omsorgskomitéen her (IKT-Norges innlegg er ca. 1 time og 15 minutter ut i sendingen)