IKT-Norge om budsjettavtalen for 2024: – Lite å glede seg over

Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV er isolert sett – og dessverre – mest et skuldertrekk. Den store utfordringen er at store, økte og varige økninger i offentlige utgifter ikke er finansiert, og at det – med enkelte unntak for klimateknologi – er null satsing på kompetanse, digital infrastruktur, cybersikkerhet og teknologi utover regjeringens forslag.  I tillegg videreføres den situasjonsbestemte midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften på ubestemt tid.

Søndag formiddag ble det klart at det ble en avtale om statsbudsjettet for 2024 mellom regjeringspartiene og SV. Sent i går kveld sluttet det samme flertallet seg til dette i Stortinget og rammene for statsbudsjettet for 2024 er dermed fastlagt. Det gjenstår fortsatt en del formell behandling i Stortinget, men reelt sett er alt nå vedtatt og fastsatt. 

Ekstra arbeidsgiveravgift består

Det betyr at den såkalte midlertidige, situasjonsbestemte ekstra arbeidsgiveravgiften videreføres i 2024. Det medfører en midlertidig, situasjonsbestemt regning til norske arbeidsgivere på over 8 mrd. kroner neste år, 2 mrd. kroner mer enn i år. 

– Det er heller ingen signaler om når eller hvordan avgiften skal utfases, på tross av lovnader fra Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Eigil Knutsen om at den skulle “bort så fort som mulig”. Med en midlertidig engangsinntekt på 9 mrd. kroner, slik regjeringen nå plutselig fant, var det fullt mulig å avvikle avgiften “så fort som mulig”. Det valgte Ap, Sp og SV ikke å gjøre, sier Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT-Norge

Det var fullt mulig å avvikle ekstra arbeidsgiveravgift “så fort som mulig”. Det valgte Ap, Sp og SV ikke å gjøre.

I den grad det er mulig å glede seg over noe i budsjettavtalen er det at det ikke ble ytterligere innstramminger i formues- og utbyttebeskatningen, selv om det som følge av avtalen skal utredes endringer i både skjermingsfradrag og fritaksmetoden.

Mangler minst 15 mrd. kroner i 2025 

– Den store utfordringene med budsjettavtalen er at den er underfinansiert med minst 15 mrd. kroner, som må dekkes inn gjennom enten økte skatter og avgifter, økt oljepengebruk eller en stor dose flaks i 2025, påpeker Husby.

Dette fordi avtalen om statsbudsjettet finansieres med engangsinntekter og ettårige anslagsendringer på 10,5 mrd. kroner, som regjeringen ikke vil ha i 2025, en rekke tiltak skal tre i kraft fra 1. juli eller 1. august (gratis SFO, økt studiestøtte, økte minstesatser for uføre, AFP og KVP) som medfører et økt finansieringsbehov på om lag 2 mrd kroner i 2025, lovnad om økt CO2-kompensasjon til industrien på 500 mill. kroner i RNB 2024 og fullårseffekt av forslag som allerede lå inne i regjeringens forslag til statsbudsjett med virkning fra 1. april (lavere flypriser i distriktene) eller 1. august (lavere barnehagepriser) på vel 2 mrd. kroner. 

– Alt dette indikerer dessverre at det er svært lite sannsynlig at regjeringen i tillegg skal klare å avvikle eller å redusere ekstra arbeidsgiveravgift nevneverdig i 2025. Da øker finansieringsbehovet med ytterligere minst 10 mrd. kroner, sier Husby.

Ingen økt satsing på studieplasser, digital infrastruktur, cybersikkerhet eller innovasjon

– Budsjettavtalen innebærer dessverre heller ingen økt satsing på kompetanse, digital infrastruktur, cybersikkerhet eller innovasjon. Skal vi få til det grønne skiftet er alt dette nødvendig, men det er – på bakgrunn av SVs alternative statsbudsjett – dessverre ikke et overraskende utfall. Det lett ulogiske er at alle tre partiene har store uttrykte ambisjoner på disse områdene, men viljen til å faktisk å prioritere det i tilstrekkelig grad er ikke til stede når det gjelder som mest, hevder Husby  

Alle tre partiene har store ambisjoner, men mangler viljen til å prioritere

Keiserens nye grønne klær?

– SV skal ha ros for å forbedret miljø- og klimaprofilen i statsbudsjettet for 2025. De både kunne og burde gjort mer på skatte- og avgiftsområdet både ved å sette opp klimaavgifter og ned skatter- og avgifter som stimulerer grønn omstilling, kunnskap og digitalisering, men har fått gjennomslag for en del viktige tiltak, fremst ordninger under Enova som kan bidra til å redusere klimagassutslippene, mener Øyvind Husby. 

Husby stiller seg imidlertid noe undrende til den “store satsingen”, nemlig en slags grønn statlig bank/låneordning under EksFin. – Jeg mener at det er på sin plass å stille spørsmål om dette blir noe annet enn keiserens nye grønne klær. Budsjettavtalen viser med all tydelighet at det ikke er etterspørsel etter låneordninger under EksFin og når det står eksplisitt i avtaleteksten at dette skal rettes mot “markedsmessige grønne prosjekter” er dette prosjekter, selv om de er i tidlig- og oppskaleringsfasen, som i utgangspunktet ikke vil ha problemer med finansiering i det ordinære markedet og/eller kan få det gjennom eksisterende ordninger i Innovasjon Norge eller gjennom Nysnø eller Investinor. Tapsavsetningen på 1,75 mrd. kroner burde derfor heller gått til direkte støtteordninger for å stimulere de samme type prosjekter. Nå risikerer vi å binde opp store midler som ikke blir brukt, jfr tilbakeføring av 9 mrd. kroner fra tidligere tapsavsetning i Eksfin som finansier mer eller mindre hele budsjettavtalen, mener Øyvind Husby

Ingen evne til omprioriteringer

– Det er ikke spesielt tillitsvekkende at regjeringspartiene og SV ikke evner å omprioritere noe som helst i et statsbudsjett på over 1.850 mrd. kroner. Det er selvfølgelig fullt mulig, slik vi i IKT-Norge har vist i vårt forslag til alternativt statsbudsjett for 2024. Og når den eneste relle omprioriteringen som er foreslått, merkelig nok er kutt i forskning og høyere utdanning, som igjen kan føre til færre studieplasser og mindre forskning, blir bildet alt annet enn flatterende for flertallet såkalte ansvarlige økonomiske politikk. I den første utgaven av budsjettavtalen som ble lagt fram søndag formiddag lå det også kutt i bredbånd og næringsrettet forskning på til sammen 150 mill. kroner. Dette «forduftet» heldigvis i løpet av søndag, avslutter Husby.

— 

> Avtalen om statsbudsjettet mellom regjeringspartiene og SV