Vi må bevare et nasjonalt betalingsnettverk

IKT-Norge og BankAxept har den siste tiden hatt møter med en rekke partier på Stortinget for å orientere om de mulige konsekvensene for norsk detaljhandel, beredskap og teknologiutvikling dersom Visas krav til norske banker knyttet til bankkort i digitale lommebøker blir gjennomført. 

– I dag er det slik at de fleste av oss har et såkalt kombinert bankkort som vi bruker når vi skal betale for en vare eller tjeneste. Et kombinert bankkort betyr at det både består av den norske BankAxept-delen og en internasjonal del, oftest Visa. For alle praktiske formål er det slik at korttransaksjoner med bankkort i norske fysiske butikker skjer via BankAxept-delen, og korttransaksjoner i utlandet eller i nettbutikker skjer med Visa-delen, forklarer Anders Lande som er leder politikk og samfunn i BankID BankAxept. 

Stor forskjell for norske butikker

– For forbrukerne har det liten betydning om man betaler med BankAxept eller Visa-delen av kortet. For norske butikker derimot er det en stor forskjell. De betaler nemlig transaksjonskostnader som er betydelig lavere ved bruk av BankAxept enn Visa eller andre internasjonale aktører. Gjennom Interchange Free Regulation-regelverket (IFR), har butikkene rett til å “styre” kundene mot et foretrukket betalingsnettverk når det betales med kombinerte kort. De fleste betalingsterminaler i norske butikker er derfor programmert til å velge BankAxept som standard. Kundene har likevel siste ordet, og kan trykke på den gule knappen på betalingsterminalen for å overstyre butikkens valg, dersom de ønsker det, sier Lande.

Suksesshistorie

Det kombinerte bankkortet har så langt vært en suksess. Norske forbrukere får en sømløs brukeropplevelse, enten de betaler i fysisk butikk, på nett eller i utlandet. Forbrukerne merker ingen forskjell om de betaler med det ene eller andre nettverket. Norske butikker holder kostnadene nede ved å motta betalinger til lavest mulig pris, og BankAxept har en inntjening og omsetning som gjør at de bl.a. kan drifte Kontanttjenester i butikk-løsningen som gjør at norske forbrukere kan ta ut og sette inn kontanter. I tillegg har BankAxept en viktig reserveløsning for krise- og beredskap som gjør at butikkene kan ta betalt selv om nettforbindelsen er brutt, noe Visa ikke har.

Det kombinerte bankkortet har så langt vært en suksess

Nye krav fra Visa

I fjor høst har imidlertid Visa sendt krav til alle nordiske banker som utsteder slike kombinerte kort (7 millioner kort i Norge) om at forbrukere som har lagt et kombinert kort som inkluderer Visa i en digital lommebok, selv skal ta et aktivt valg mellom kortets to ulike betalingsnettverk inne i den digitale lommebok-applikasjonen (f.eks. Apple Pay). Dersom ikke kravet oppfylles kan bankene bli møtt med økonomiske sanksjoner fra Visa.

– Nordmenn flest har ikke noe forhold til BankAxept, men har et eller annet forhold til Visa, og vil i de fleste tilfeller trolig velge Visa dersom de “blir tvunget” til å ta et valg. De færreste har kunnskap om de ulike prisene Visa og BankAxept tar fra butikkene. En praktisk konsekvens blir i tillegg at butikkenes reelle mulighet til å velge sitt foretrukne nettverk tilsidesettes, noe som er i strid med IFR-regelverket, sier Lande

2 mrd. i økte kostnader

– De reelle konsekvensene blir at norske butikker får en stadig større ekstraregning – potensielt over 2 milliarder kroner årlig dersom BankAxept blir avviklet. Dette igjen blir fort veltet over på forbrukerne i økte priser på varer og tjenester. I tillegg kommer redusert inntjening for BankAxept, med potensielle konsekvenser for muligheten til å drive og videreutvikle kontanttilbudet og krise- og beredskapsløsningene, påpeker Lande. 

Stor støtte i det politiske miljø

– Gjennom møtene vi har hatt med politikere fra ulike partier opplever en gjennomgående stor støtte for vårt syn og vår bekymring for mulige konsekvenser. Vårt håp er at vi får etablert et tverrpolitisk press på Visa slik at de frafaller kravet mot norske banker om at forbrukerne skal velge dersom det skal være kombinerte kort i digitale lommebøker. Vi ser allerede at det er stilt spørsmål til finansministeren om de samfunnsmessige konsekvensene av Visas krav, som følge av våre møter på Stortinget. Finansministeren er også spurt om hvordan han vil sikre at norske butikker fortsatt har en reell mulighet til å preferere betalingsnettverk. Vi ser fram til svarene fra finansministeren, sier Lande. 

– Skal vi ha et nasjonalt betalingskort også i fremtiden, må både myndighetene, handelen og bankene velge å hegne om BankAxept, slik at ikke globale betalingsaktører vinner betalingskampen. Står vi sammen, vil vi lykkes med å beholde et norsk alternativ, avslutter Lande.

Les også: «Frykter dødsspiral for BankAxept» hos Finansavisen