Venstres landsmøte 2022: Grønt, dyrt og byråkratisk 

IKT Norge vil gjøre en forsøksvis objektiv vurdering av de politiske partienes landsmøter og hva partiene legger opp til å vedta og/eller diskutere når det gjelder spørsmål som opptar oss og våre medlemsbedrifter. I vurderingen vil vi spesielt vektlegge det vi mener haster aller mest: Digitaliseringen av Norge og det grønne skiftet. 

I 2022, som er ikkevalgår, er det bare Høyre (2.-3.4.), Frp (29.4.-1.5.), MDG (6.-8.5.) og altså Venstre (14.-16. oktober) som har landsmøter. 

Før vi starter på en forsøksvis objektiv analyse av Venstres landsmøte er det på sin plass å opplyse om at undertegnede har et langt ansettelsesforhold knyttet til Venstre i både partiorganisasjon, på Stortinget og i regjering. Jeg har også deltatt på samtlige av Venstres landsmøter siden 1986 (!). På den annen side er det ikke uvanlig at jeg har sterke meninger som ikke nødvendigvis er helt i tråd med det Venstre har foreslått eller ment. 

Grønne, levende lokalsamfunn

Hovedsaken på Venstres landsmøte er vedtak av en slags kommunalpolitisk plattform “Grønne og levende lokalsamfunn”. Utgangspunktet for diskusjon og vedtak på landsmøtet, er et 20 siders rimelig omfattende dokument som inneholder hvodedområdene klima, natur, skole, arbeidsplasser, lokalsamfunn, og helse og omsorg.  Dokumentet er utarbeidet av et eget utvalg ledet av Venstres stortingsrepresentant, medlem av næringskomiteen og “distriktspsykopat” Alfred Bjørlo. 

I tillegg er det behandling av politiske uttalelser, der det foreslås at landsmøtet skal behandle uttalelser om landbruk, psykisk helse, dyrevern, studenter, cannabis (som medisin), bistand og grønn omstilling. Med IKT-Norge-briller er det bare den siste som i noen grad er av interesse.  

Det er dessuten valg på ledelse, sentral- og landsstyre, men her ligger det an til minimal dramatikk og gjenvalg på hele ledelsen. 

For å oppsummere før vi dykker nærmere ned i detaljene: Venstre leverer svært godt på det grønne skiftet, og er på sporet av noe når det gjelder digitalisering, men summen av forslagene er økonomisk komplett urealistiske og vil medføre en sterk økning i kommunalt byråkrati. 

Bra på klima og det grønne skifte, men

I dokumentet Venstres landsmøte er invitert til å vedta, er det en rekke gode og tiltak knyttet til det grønne skiftet. Spesielt er delen om sirkulær økonomi og gjenbruk veldig bra. Innledningsvis skrives det også helt korrekt at: “Den viktigste rollen kommunen kan spille er å legge til rette for grønn næringsutvikling og ta i bruk det handlingsrommet kommunene har til å lede an i klima-arbeidet”.

Venstres utfordring er at summen av alle forslag er fryktelig dyrt eller veldig byråkratisk. For å ta det siste først. 

Venstre vil ikke sette mindre enn 18 ulike krav når det gjelder klima og miljø. Det dreier seg om klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser, som IKT-Norge støtter helhjertet, krav til utslippsfrie bygg- og anleggsplasser (også fornuftig), til mindre veloverveide (og kostnadskrevende) krav om at alle offentlige bygg skal ha solceller eller annen lokal energiproduksjon. På den annen side vil et slikt krav få fart i nedlegging av grendeskoler og kommunesammenslåinger …

I tillegg slås kravsiveren sånn halveis i hel av det svært fornuftige punktet om at Venstre vil “gå gjennom kommunens praktisering av anskaffelsesreglementet, for å fremme innovative anskaffelser, grønne anskaffelser, gründervennlige anbuds- kontrakter, bedre konkurranse og mindre detaljerte kravspesifikasjoner” (min utheving). 

Dessuten er det ikke måte på hva kommuner skal gjennomføre av planer, rapporteringer og strategier: Det skal innføres klimabudsjett og klimaregnskap i alle kommuner innen 2025, og disse skal i tillegg underlegges revisjon, all verdifull natur i kommunene skal kartlegges, og det skal innføres naturbudsjetter. Det skal etablere lokale planer for å ivareta og utvide parkarealer i tettbebygde strøk og sørge for at disse styrker det lokale artsmangfoldet, det skal utarbeide lokale marine verneplaner, det skal lages lokale verneplaner for vassdrag i kommunen, det skal lages gjenbruksstrategi, gå- og sykkelstrategi og alle kommuner skal lage en handlingsplan mot plastforurensing, for å ta noen av mange forslag. 

Problemet for Venstre er at “noen” må lage disse planene, utarbeide strategiene og foreta all kartlegging. Det er ikke noe som lokalpolitikere kan gjøre på fritiden. Og det er et arbeid som i svært stor grad krever en spesialkompetanse som ikke finnes i kommunene i dag. Det må ansettes mange flere, og hvor lett blir det å finne en person som er ansvarlig for å lage naturbudsjettet på Utsira? Denne delen av dokumentet bærer preg av være laget tilpasset forholdene i Oslo kommune, og få andre steder. 

Allerede i endringsforslag #2 fra Porsgrunn Venstre adresseres denne problemstillingen: “Rett nok under «Venstre vil» med prikkpunkter får vi konkrete eksempler på Venstrepolitikk, men antall punkt må begrenses. Her gjelder ikke «jo mer jo bedre», men «less is more». (Forskning viser dette)”.

Og forskning skal man ta på alvor … 

Minst 70 mrd. kroner til karbonfangst- og lagring

I tillegg er mange av forslagene postensielt svært dyre. En ting er at det skal innføres offentlige støtteordninger for mye og mangt, bl.a. for etablering av grønne  tak og vegger i eksisterende bygg og statlige belønningsordninger for kommuner som lykkes med arealnøytral utvikling. Dessuten skal lokale elbilfordeler, som reduserte parkeringsavgifter og lavere bompengesatser opprettholdes. Men den store kostnadsbomben ligger i punktet om at Venstre vil etablere karbonfangst og -lagring på alle større punktutslipp, blant annet på avfalls- og forbrenningsanlegg, der det er mulig. Dette høres jo tilforlatelig ut, men – nesten uansett hvordan du vrir og vender på formuleringene – er det hinsides dyrt og totalt urealistisk 

Venstres forslag om å etablere karbonfangst og -lagring på alle større punktutslipp høres jo tilforlatelig ut, men – nesten uansett hvordan du vrir og vender på formuleringene – er det hinsides dyrt og totalt urealistisk

Nå har ikke Venstres definert “alle større punktutslipp”, men leddsetningen “blant annet på avfalls- og forbrenningsanlegg, der det er mulig”, gir oss en pekepinn. Fortum Oslo Varme Klemetsrud er det klart største avtalls- og forbrenningsanlegget i Norge, men det er bare det 24. største utslippspunkt på det norske fastlandet, med ca. 177.000 CO2-ekvivalenter i utslipp i 2020.  Dersom vi legger til grunn at Venstre med “større” f.eks. mener alle med utslipp i overkant av 100 000 tonn, kan vi regne inn 31. ulike punktutslipp. Skal vi ta med øvrige avfalls- og forbrenningsanlegg som har under 100 000 tonn i utslipp, slik forslaget antyder, blir det enda flere. 

Venstre har heller ikke skissert noen finansieringsmodell eller i hvilken tidsperiode denne etableringen skal skje i, men når det innledningsvis i dokumentet slås fast at det er “Venstres viktigste felles saker og prioriteringer i lokalvalget 2023”, må vi anta at det skal gjennomføres i løpet av de neste fire årene. 

Det er ikke helt enkelt å regne på hva dette ene forslaget vil koste, men vi kan gi et anslag: Selv om vi legger – den ikke spesielt realistiske – finansieringsmodellen fra Fortum Oslo Varme Klemetsrud til grunn, der staten bare tar ca. 35 prosent av kostnadene til investering og drift i 10 år, og at flere av de ulike punktutslippene faktisk når sine planlagte utslippsreduksjoner uten statlig støtte (hvilket også er urealistisk), vil prislappen for dette ene forslaget fra Venstre bli om lag 70 milliarder kroner for staten, basert på en gjennomsnittlig kostnad per anlegg og drift i 10 år som er lik Oslos (hvilket også sannsynligvis er alt for lavt).   

Da legges det altså til grunn at hjemkommune og bedriftene bak punktutslippene tar resten av regningen på minst 115 mrd. kroner. Det sistnevnte er rimelig urealistisk for f.eks. Alver kommune som er det (u)lykkelige hjemsted for Norges desidert største punktutslipp, Mongstad.  

For Venstres egen del anbefaler vi derfor endringsforslag #15 fra Agder Venstre som foreslår at ordet “alle” strykes fra formuleringen om karbonfangst og -lagring. 

Digitalisering. Noe for Venstre-kommunene?

I motsetning til MDGs landsmøte er ikke digitalisering fraværende hos Venstre. Venstre har f.eks. et svært fornuftig forslag om å etablere  egne strategier for digitalisering i kommunene og fylkene i samarbeid mellom offentlig og privat sektor, og delta i prosjekter for tilgjengeliggjøring av data i format som kan brukes til å utvikle lokalt næringsliv og forbedre det offentlige tjenestetilbudet. Venstre vil også bygge ut god bredbåndsdekning for å gjøre det enklere å jobbe desentralisert.

I tillegg vil Venstre ta i bruk velferdsteknologi, innovasjon og nye løsninger for å legge til rette for at flere kan bo hjemme lenger og mestre sin egen hverdag, samtidig som eldre som ikke har digital kompetanse har muligheten til å delta. 

Og Venstre vil innføre tiltak for at arbeidsgiver dekker kostnadene ved hjemmekontor, for eksempel gjennom å utrede et hjemmekontorfradrag.

Vi savner imidlertid at Venstre mener noe om digitalisering og digitale verktøy og læremidler i skolen i en ellers ganske bred omtale av hva Venstre mener om skolen og vi savner ikke minst en bredere tilnærming til problemstillinger knyttet til digitalisering og kompetanse i delen om næringspolitikk. Igjen har Venstre en god problembeskrivelse “Fremtidens næringsliv er grønt, nyskapende og kreativt … Næringspolitikken skal være moderne og næringsnøytral.”, mens virkemidlene blir veldig små og gründerorientert. Ikke et vondt ord om gründere, men her kunne Venstre med fordel hatt et bredere sett med virkemidler, vært langt mer visjonærer og ikke minst adressert hva man mener kommunene bør/skal gjøre for å tiltrekke seg kompetansen som det lokale næringslivet har akutt behov for, ikke minst innenfor IT-området. Venstre nevner heller ikke brennaktuelle områder som f.eks. datasikkerhet og beredskap i kommune-sektoren. 

IKT Norge vil selvfølgelig aldri finne på å gi partiene terningkast. Vi forsøker å gi en objektiv vurdering av hva partiene mener om saker som opptar oss.

Når alt dette er sagt er allikevel Venstre det partiet som ligger an til – og spesielt om de får justert noe på omfang av økonomiske krevende og byråkratiske forslag – å vedta den politikken som har størst grad av sammenfall med IKT-Norges overordnede mål for samfunnsutviklingen, av de partiene som har hatt landsmøte i år.

Mer info om Venstres  landsmøte 2022 finnes her.  

—

For orden skyld: 

1. IKT Norge har ikke spilt inn forslag til partiene i forkant av landsmøtene om hva de bør vedta knyttet til digitalisering og det grønne skiftet.
2. IKT Norges næringspolitiske direktør Geir Olsen har et langvarig ansettelsesforhold i Venstres partiorganisasjon og stortingsgruppe. Han har også vært statssekretær i Finansdepartementet i to omganger og for hhv Per Kristian Foss (H), Siv Jensen (Frp) og Jan Tore Sanner (H).