MDGs landsmøte 2022: Ja til kjernekraft, hei til EU og fravær av digitalisering

IKT Norge vil gjøre en forsøksvis objektiv vurdering av de politiske partienes landsmøter og hva partiene legger opp til å vedta og/eller diskutere når det gjelder spørsmål som opptar oss og våre medlemsbedrifter. I vurderingen vil vi spesielt vektlegge det vi mener haster aller mest: Digitaliseringen av Norge og det grønne skiftet. 

I 2022, som er ikkevalgår, er det bare Høyre (2.-3.4.), Frp (29.4.-1.5.), MDG (6.-8.5.) og Venstre (oktober) som har landsmøter. 

På papiret er MDGs landsmøte det mest spennende partilandsmøtet denne våren. MDG skal vedta ny næringspolitisk plattform, ulike politiske resolusjoner (inklusive en varslet intern EU-debatt) og ikke minst diskutere og vedta en langtidsstrategi fram mot 2030. Det siste basert på evalueringen av valget i 2021, som på ingen måte gikk slik partiet hadde satt seg som mål. I tillegg er hele partiledelse og sentralstyre på valg, uten at det ligger an til noe særlig dramatikk der. Ny nestleder blir etter alle solemerker Ingrid Liland som var MDGs toppkandidat i Nord-Trøndelag ved sist valg. 

Kort oppsummert ligger MDGs landsmøte ligger an til å vedta en næringspolitisk plattform hvor digitalisering er så godt som fraværende som virkemiddel, et rimelig ukritisk ja til kjernekraft og et gjennomgående rop på staten som løsning på det aller meste. I tillegg ligger det an til at MDG vil legge om strategien og bli et parti som i større grad vil samarbeide for å bidra til en grønnere politikk og det grønne skiftet i stedet for å stille ultimatum. I tillegg blir det kanskje et hei til EU. 

MDGs landsmøte ligger an til å vedta en næringspolitisk plattform hvor digitalisering er så godt som fraværende som virkemiddel, et rimelig ukritisk ja til kjernekraft og et gjennomgående rop på staten som løsning på det aller meste.

Kjernekraft er løsningen og energi- og miljøpolitikk er så viktig at Norge må bli medlem av EU … kanskje.

MDGs landsmøte skal behandle 5 resolusjoner på landsmøtet. Ukraina, unges psykiske helse, klesindustri, grønn energipolitikk og kjernekraft. Sett med IKT Norges øyne er det spesielt de to siste som er av en viss interesse. IKT Norge har ikke noe standpunkt når det gjelder kjernekraft, men det mest bemerkelsesverdige med forslaget fra MDG er at det er det totale fravær av dilemmaer og mulige utfordringer knyttet til kjernekraft, annet enn at det skal være “etisk og bærekraftig”. Her skal staten bygge og eie kjernekraftverk både i Norge og utlandet,  Norge skal tilby lån til andre land som vil bygge kjernekraft, vi skal forske mer på kjernekraft og melde oss inn i EUs programmer for kjernekraft og jobbe for at kjernekraft blir en del av EUs grønne taksonomi, for å ta noe.  Når sant skal sies, er det en rekke endringsforslag til denne resolusjonen, bl.a. et helhetlig forslag (forslag R2F2) til erstatning for det som ligger til behandling som nestleder Arild Hermstad og Oslos finansbyråd Einar Wilhelmsen m.fl. står bak, hvor konklusjonen er at det ikke skal bygges kjernekraft i Norge og hvor det er gjennomgående en mer skeptisk tone til kjernekraft som energikilde. 

Det lett inkonsekvente, sett med undertegnedes øyne, er at det legges opp til å behandle en egen resolusjon som omhandler energipolitikken i stort, hvor kjernekraft ikke nevnes i det hele tatt. Nå er vel kanskje det mest spennende knyttet til den generelle energipolitiske resolusjonen endringsforslag fra ⅔-deler av MDGs stortingsgruppe (Rasmus Hansson og Lan Marie Berg) m.fl. som argumenterer med at Norge bør avholde en snarlig folkeavstemning om medlemskap i EU fordi “den helt nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa som følge av krigen i Ukraina, sammen med den stadig mer akutte klima- og naturkrisen, hensyn til jobber i Norge, og internasjonal solidaritet, tilsier at Norge nå må ta stilling til om vi skal søke medlemskap i EU.” (Se forslagene R1F11-R1F15)

Et pedagogisk og positivt bidrag i MDGs saksbehandling av ulike saker, herunder resolusjoner, er at det følger en tilsynelatende objektiv informasjon om sakskomplekset og informasjon om hva partiet tidligere har hatt av standpunkter.

Næringspolitikk basert på reparasjon, naturresurser og staten

MDGs landsmøte skal behandle ny næringspolitisk plattform. Det høres i utgangspunktet både spennende og omfattende ut, men er et dokument som inneholder en side med prinsipper og en side med virkemidler. Det mest skuffende sett med IKT Norges øyne er at samspillet mellom digitalisering og det grønne skiftet (nesten) er helt fraværende. I rettferdighets navn står det en setning om å videreutvikle digital kompetanse, og en om å utvikle rimelig høyhastighetsnett i hele landet, uten at definisjonen “rimelig” er nærmere bestemt ei heller hvordan det skal finansieres. Det er også gode intensjoner knyttet til offentlige anskaffelser for å fremme bærekraftige løsninger, men som helhet er dokumentet skuffende lite visjonært og framtidsrettet og inneholder få  tiltak som virkelig kan få fart på det grønne skiftet. Vi skal reparere, videreforelde og bruke mindre og det er staten som skal ta all risiko, mot å få en mulig gevinst til slutt. 

Så kan det selvfølgelig hende at landsmøtet gjør kraftige forbedringer slik at resultatet blir langt bedre. Vi anbefaler MDGs landsmøte å vedta endringsforslag nr 19 som vil endre forslaget om at staten skal ta all risiko til “at staten skal utvikle en tiltakspakke rettet mot risikoavlastning i den krevende overgangen fra grunnforskning og innledende forskning, utvikling og innovasjon til utprøving og kommersialisering av nye, miljøvennlige produkter og løsninger. Nye løsninger og produkter må oppfylle grunnleggende krav til forbedring av energi- eller ressurseffektivitet, fornybarhet og/eller sirkulæritet/gjenbruk for å motta støtte. Utover det vil tiltakspakken være bredt anlagt og næringsnøytral.” og ikke minst endringsforslag (foreløpig uten nummer) fra Nils Nordenstrøm om at MDG vil “satse på kunnskapsintensiv tjenesteyting som programvare, digitale plattformer, finansielle tjenester og helsetjenester.”

Store ambisjoner om 2030

MDG vil trolig vedta en langtidsstrategi hvor hovedmålet/-strategien er å etablere MDG som et grønt folkeparti i 2030 med bred oppslutning. Definisjonen av bred sier ikke dokumentet noe om.  MDG skal være rustet for regjeringsmakt og være etablert trygt over sperregrensen ved valget i 2025.  Strategien, som i vedtaks form ikke er mer enn to sider, er ikke veldig nyskapende. Ei heller varsler den noen spesielt ny politisk kurs. Det er stort sett formuleringer de fleste partier har i sine tilsvarende strategier om å være “sosialt engasjerte, løsningsorienterte, mangfoldige, bygge troverdighet på flere politikkområder, ha sterk organisasjon og jobbe langsiktig. 

Det er selvfølgelig ingenting i veien med store ambisjoner. Gudene skal vite at undertegnede har vært med på å lage mange. Problemet oppstår 1) når det viser seg at det ikke er en gjennomførbar og realistisk plan for å nå målene og 2) når målene ikke nås. MDG hadde tilsvarende store ambisjoner før forrige stortingsvalg. 

Nå skal ikke vi sette oss til doms over om denne strategien vil bli oppfylt i 2030. Det kan utmerket godt skje. Det interessante med strategien, er ikke det som står i selve vedtaksdokumentet, men det som står i saksunderlaget. Der det framgår at det er et klart ønske i organisasjonen om “å få vist fram mer av samarbeidsviljen vår, helheten i politikken og at det grønne prosjektet er mer enn isolerte, radikale standpunkt innen klima og natur.” I dette ligger en klar kritikk av den strategien som ble valgt før stortingsvalget i 2021. Og her ligger også dynamikken som kan endre norsk politikk. Dersom MDG faktisk skal være blokkuavhengig og vil være pragmatiske i søken etter makt basert på gjennomslag og ikke forhåndsultimatum, kan stortingsvalget i 2025 bli spennende og resultatet faktisk bli en grønnere regjering. 

—

IKT Norge vil selvfølgelig aldri finne på å gi partiene terningkast. Vi forsøker å gi en objektiv vurdering av hva partiene mener om saker som opptar oss. 

Vi er overrasket over at et parti som i så stor grad har tatt i bruk digitale virkemidler i sin velgerkommunikasjon, har et tilsvarende fravær i bruk av digitale virkemidler og løsninger for å gjennomføre det grønne skiftet. Vi håper at det er en ren forglemmelse og at noen av endringsforslagene som er foreslått vil rette på dette. 

Og selv om det er mange av de øvrige tiltakene når det gjelder energi-, klima- og tildels næringspolitikk det er mulig å tilslutte seg, er det også overraskende at det utelukkende er staten og statens virkemidler som gjelder.  Det siste blir nærmest parodisk i forslaget til resolusjon om kjernekraft, der staten både skal bygge, drifte og låne andre land penger til kjernekraftverk. MDG anslår selv (side 29) at det innebærer investeringskostnader i mangemilliarders-klassen, basert på tall fra Storbritannia.

Vi heier imidlertid på alle partier som vil samarbeide for et mer digitalt og grønnere Norge. I så måte er det bra at MDG er så tydelige i sin nye strategi mot 2030 at de i større grad enn i dag vil samarbeide med andre for å oppnå resultater. 

Et lite funfact til slutt. Dersom man gjør et søk på “digitalisering” i de 119 sidene av saksdokumentene til MDGs landsmøte får man ett treff. Det er på den foreslåtte nestlederen i MDGs kvinnenetteverk, Anne-Sofie Ower Markant, som i følge informasjonen som følger hennes kandidatur det siste året har tatt NTNU-kurset Digitalisering og digital transformasjon. 

Mer info om MDGs  landsmøte 2022 finnes her. 

—

For orden skyld: 

1. IKT Norge har ikke spilt inn forslag til partiene i forkant av landsmøtene om hva de bør vedta knyttet til digitalisering og det grønne skiftet.
2. IKT Norges næringspolitiske direktør Geir Olsen har et langvarig ansettelsesforhold i Venstres partiorganisasjon og stortingsgruppe. Han har også vært statssekretær i Finansdepartementet i to omganger og for hhv Per Kristian Foss (H), Siv Jensen (Frp) og Jan Tore Sanner (H).