Stortinget må se verdien i det digitale næringslivet. Her er våre innspill til budsjettet for 2025.

IKT-Norge var skuffet da statsbudsjettet for 2025 kom. Årsaken var at vi begeistret hadde vært med på lanseringen av Digitaliseringsstrategien, der målene var store og gode.

Norge skulle bli verdensmester i digitalisering og norske bedrifter nordiske mestere i bruk av KI, stordata og skytjenester. Da mener vi det mangler penger og satsing.

Dette er vårt budskap til Stortingets finanskomité:

Takk for anledningen til å gi innspill fra IKT Norge – interesseorganisasjonen for det digitale næringslivet i Norge.

Norge står overfor store utfordringer innen klima, miljø, helse, energi, sikkerhet og fremtidig verdiskaping etter oljen. Samtidig har vi verdens beste forutsetninger for å løse disse utfordringene, hvis vi gjør nødvendige endringer i tide. Mange av løsningene vil komme fra selskaper vi ennå ikke har hørt om, og teknologier som enda ikke er utviklet.

Norge har alle forutsetninger for å ligge front av digital innovasjon, og være et attraktivt gründerland. Dessverre oppfattes vi i mange miljøer som et land som jager bort gründere, skremmer investorer, og som er uforutsigbart med hensyn til nye regler, skatter eller avgifter.

Norge har ikke råd til å bli oppfattet slik. Hvis vi skal nå målene til Regjeringen om å bli verdens mest digitaliserte land, og lede Norden innen digital omstilling, må rammevilkårene forbedres for å tiltrekke seg talent og kapital.

Noen hevder at “Norge går jo så bra, og investeringene øker, så hva er problemet”? Det ene problemet er at beslutninger om investeringer er tatt for lenge siden, og gjenspeiler ikke dagens situasjon. Det andre problemet er at det er “feil” områder som går bra, og “feil” områder som går dårlig. Investeringer i “gammel industri” som olje, gass øker 19%, mens det er nedgang i tilgang på kapital til nye satsinger innen andre områder.

Skattetrykket må ned, og innretningen må endres for å stimulere omstilling og nyskaping

Næringslivet i Norge har sett en betydelig skatteøkning på totalt 40 milliarder kroner under dagens regjering, noe som svekker bedriftenes evne til å investere i vekst og utvikling. Dette skaper utfordringer for både etablerte selskaper og gründere som prøver å lansere nye initiativer. En justering av skattenivået og skattereglenes innretning er derfor nødvendig for å sikre en fremtidig bærekraftig og konkurransedyktig økonomi.

For å oppnå dette foreslår vi 7 konkrete tiltak:

1. Redusere eller fjerne formuesskatten på arbeidende kapital
   Formuesskatt på arbeidende kapital betyr at eiere må betale skatt på verdier som er bundet opp i bedriftens eiendeler, som produksjonsutstyr, eiendom eller andre ressurser. Dette kan føre til at bedrifter må ta ut midler for å betale skatten, midler som ellers kunne vært reinvestert i virksomheten for å skape flere arbeidsplasser, øke produktiviteten eller forbedre teknologi. Resultatet er at formuesskatten ikke bare rammer eieren, men også svekker bedriftenes utviklingsmuligheter og dermed norsk økonomis konkurransekraft. Ved å fjerne eller redusere formuesskatten på arbeidende kapital, kan vi unngå at bedriftene tappes for likviditet, slik at kapitalen i stedet kan brukes til å styrke bedriftens langsiktige vekst og investeringsevne.
2. Redusere utbytteskatten for å gjøre investeringer mer attraktive
   Høye utbytteskattesatser kan gjøre det mindre attraktivt å investere i norske bedrifter, da avkastningen reduseres sammenlignet med investeringer i andre land med lavere beskatning. Ved å senke utbytteskatten kan vi øke insentivene for både norske og utenlandske investorer til å satse på norske selskaper. Dette vil bidra til å øke kapitaltilgangen, som er avgjørende for nystartede selskaper og små og mellomstore bedrifter som trenger finansiering for å vokse og utvikle nye innovative løsninger.
3. Fjerne dobbeltbeskatning for å styrke bedrifters vekstpotensial
   Dagens skattesystem medfører at overskuddet i en bedrift først beskattes med selskapsskatt, før aksjonærene må betale utbytteskatt når de tar ut midler for å dekke formuesskatt på aksjene. Denne dobbeltbeskatningen fører til at den samlede skattebelastningen for eieren blir uforholdsmessig høy. Når kapital trekkes ut av bedriften for å betale formuesskatt, reduseres midlene som ellers kunne vært brukt til å investere i utvikling og innovasjon. Ved å fjerne dobbeltbeskatningen kan vi i større grad sikre at kapitalen forblir i bedriften og brukes til å skape flere arbeidsplasser og økt verdiskaping.
4. Utvide opsjonsordningen
   Opsjoner er et effektivt verktøy for å tiltrekke og beholde talent i oppstartsbedrifter ved å la ansatte få eierandeler i selskapet. Dette er spesielt viktig i teknologisektoren, hvor konkurransen om kompetanse er stor. Ved å utvide ordningen kan vi sikre at flere selskaper i rask vekst får tilgang til kompetanse som kan bidra til å realisere ambisiøse vekstmål.
5. Utvide SkatteFUNN-ordningen for å stimulere mer forskning og utvikling
   SkatteFUNN er en suksess, men det er behov for å utvide ordningen for å stimulere til ytterligere forskning og utvikling. Ved å øke støttesatsene, og gjøre det enklere for bedrifter å søke om midler, kan vi øke innovasjonstakten i norsk næringsliv. Dette vil være spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter som ofte har begrensede ressurser til å investere i FoU. En utvidelse av SkatteFUNN vil bidra til å fremme en kultur for kontinuerlig forbedring og teknologisk utvikling i hele næringslivet.
6. Endre exit-skatten ved å bruke formuesverdi fremfor markedsverdi ved verdiberegningen.

Unngå beskatning av urealistiske verdier: Ved å basere verdiberegningen på formuesverdi unngår man å pålegge skatteplikt på mulige fremtidige verdier som ikke reflekterer den reelle verdien i dag. Dette reduserer risikoen for at personer må betale skatt på verdier som bare eksisterer «på papiret» og ikke nødvendigvis kan realiseres.

Redusere urimelig skattebelastning: Skatt på markedsverdi kan føre til en urimelig høy skattebelastning, spesielt i tilfeller hvor verdien av selskapene er basert på fremtidige forventninger snarere enn dagens inntjening som spesielt er aktuelt for nye teknologiselskaper. Formuesverdi gir en mer konservativ tilnærming til verdifastsettelse, noe som kan bidra til å gjøre skatten mer rettferdig og mulig å betjene for personer som ikke har likvide midler til å betale skatten.

Skape gunstigere vilkår for utenlandske gründere: Ved å gjøre unntak for utlendinger som kommer til Norge for å starte selskaper, kan man tiltrekke flere internasjonale gründere og investorer. Dette vil styrke næringslivet og bidra til økt verdiskaping i Norge. Å skattlegge disse personene på grunnlag av markedsverdi kan virke avskrekkende og hindre potensielle oppstarter i å etablere seg i Norge.

Samlet sett vil en justering til formuesverdi ved verdiberegningen gjøre exit-skatten mer forutsigbar, rettferdig og i samsvar med den faktiske økonomiske situasjonen til de som berøres.

       7. Fjerne den nye exit-utbytteskatten.
Det foreslåtte regelverket, som ikke har vært på høring, skaper urimelige skattebelastninger for gründere som flytter til utlandet. Denne typen skattlegging kan avskrekke gründere fra å etablere seg i Norge, og hemme selskapers evne til å ekspandere internasjonalt, fordi skattebyrden kan redusere tilgjengelig kapital til investeringer. For å fremme innovasjon og internasjonalisering må exit-utbytteskatten fjernes, slik at Norge fremstår som et attraktivt sted for gründere og investorer som ønsker å utvikle og oppskalere selskaper med globalt potensial.

Avslutning

Skattesystemet er et kraftig verktøy for å fremme økonomisk vekst og omstilling. Ved å redusere skattenivået, og fjerne barrierer for investeringer, kan Norge bedre tilrettelegge for en økonomi som er rustet for fremtidens utfordringer.

Dette vil ikke bare styrke vår konkurranseevne, men også legge grunnlaget for en bærekraftig og digitalisert verdiskaping i årene som kommer.

Vi oppfordrer derfor Finanskomiteen til å prioritere tiltak som styrker Norges konkurranseevne og fremmer entreprenørskap.

Norge trenger gründere vel så mye som gründere trenger Norge.

Lykke til med den viktige jobben dere har foran dere.

Øyvind Husby
Administrerende direktør IKT-Norge

Vår mer generelle kommentar til statsbudsjettforslaget kan dere se her:

Det fulgte dessverre ikke med penger. Digitaliseringsstrategien synes nesten ikke i statsbudsjettet.

Og det var det vi fokuserte på da vår næringspolitiske direktør Jarle Roheim Håkonsen deltok i næringskomiteens høring.

Innlegget kan sees på video her eller leses under.

Hei, siden jeg er ny i dette, la oss gjøre en litt ny vri. La oss si at dette ikke var en stortingshøring, men Norske Talenter. 

Da hadde det stått en stor gylden knapp på bordet foran dere, og siden dette er næringskomiteen, kunne vi kalt den den store gullknappen for vekst. 

Når dere lurte på om dere skulle trykke på den, så er det ikke meg dere skal vurdere, men utsagnene fra to dyktige menn, Mario Draghi og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. 

I den nå velkjente Draghi-rapporten står det at Europas selvoppholdelse, faktisk -avhenger av at vi vesentlig øker investeringene i det digitale. Det er Europas mulighet til å tette gapet i vekst og produktivitet med USA

Riksrevisor Schjøtt Pedersen har vist i flere rapporter at KI kan spare mye tid og penger for det offentlige, og at mangelen på folk og budsjetter framover gjør at vi må gire opp. Og ikke minst viser undersøkelser vi har gjort at, selv om mange kan være skeptisk til KI, forventer folk bedre tjenester av den, i alt fra prosaiske ting som saksbehandling til livsviktig helsehjelp.  

Så kunne dere tenkt på en mann til  – Jonas Gahr Støre, som sa at norsk næringsliv, norske bedrifter skal bli best i Norden på bruk av stordata, KI og skytjenester. 

for å fritt omskrive Vømmøl : «det herran her kjæm absolutt itj tå seg sjøl» 

KI er heller ingen enkel løsning på alt, slik mange synes til å tro. Det er feil å tro at å legge KI-greier på toppen så, så ordner ting seg. 

Norge synker på de siste rangeringene over land som er klare til å høste fruktene av det digitale, og da er det synd at 2025-budsjettet ikke leverer bedre. 

Vi mener derfor at hele økosystemet for teknologi må gis en kickstart. 

Eller den store knappen for vekst om dere vil. 

Da trenger vi tusen nye studieplasser ikke 100. (Og vi trenger at tek puttes inn i samtlige utdanninger) 

Da trenger vi 1 mrd årlig til forskning, innovasjon, utvikling og utprøving- av de gode ideene, ikke 1mrd på 5 år. 

Da trenger vi en gründervennlig politikk, med forenkling, kapital, tilgang på gode matte-hoder, og et system som heier – ikke utflyttings-regler som gjør at smarte folk som drømmer om å ekspandere internasjonalt føler for å flytte ut mens verdiene er lave for ikke å få skattesmell på kanskje oppblåst papirverdi. 

Og ikke minst 1 mrd i året framover til den digitale grunnmuren og gigabitsamfunnet, ikke under halvparten som kom nå. Alle som har regna på det med gigatbit til alle innen 2030 anslår at 1 mrd i året er nødvendig i offentlig medfinansiering. 

Og vi trenger vi de nederste byggeklossene i dette huset, data og regnekraft. Opp i skyen med det , så det kan skapes gode løsninger for folk flest.  

Det er gullknappen folkens, jeg slutter før jeg blir kryssa ut.