Statsbudsjettet 2024: Manglende IKT-studieplasser kan åpne døren for andre lands påvirkning
Over hele landet melder kommuner og næringsliv om den samme utfordringen: Mangel på IT-kompetanse. I fjor fjernet regjeringen 1500 IKT-studieplasser. I tillegg kuttet studiestedene selv over 100 plasser. Når Regjeringen kun foreslår å opprette 100 nye studieplasser innen IKT, er det skrøpelig mener IKT-Norge.
– Inntoget av kunstig intelligens og alle cyberangrepene har vist oss med all mulig tydelighet behovet for mer IKT-kompetanse. Her snubler regjeringen på startstreken. Det er Norges nære framtid politikerne holder i hendene, og de må bestemme seg for om vi skal holde hånda på rattet i utviklingen, eller følge i andre lands mer eller mindre vennlige fotspor, sier Line Gaare Paulsen, direktør for kompetanse og samfunnskontakt i IKT-Norge.
Det er Norges nære framtid politikerne holder i hendene
Både i regjeringens plattform “Hurdalsplattformen” og i “utsynsmeldingen” lovet regjeringen flere IKT-studieplasser. Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet for bla IKT-Norge at Norge vil ha behov for 40.000 flere med IKT-utdanning innen 2030.
Offentlig sektor svekker IT-mangfoldet
Som lovet i Hurdalsplattformen følger regjeringen opp med nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdannelse.
– Det er bra at det skal opprettes 500 nye studieplasser i fagskolene og at de tekniske fagene har fått høy prioritet, i tillegg til helse- og velferdsfag, sier Line Gaare Paulsen. Hun ber likevel politikerne være oppmerksomme på at nåløyet for å kunne bidra med IT-kompetanse inn i offentlig sektor er svært trangt og at det er et selvstendig behov for mangfold i IT-bransjen.
På den ene siden vil regjeringen styrke fagarbeiderne. På den andre siden setter offentlig sektor krav om at personer som skal levere IT-tjenester for dem må ha minimum mastergrad og tre års ansiennitet fra arbeid innen IT.
– Som vi ser det, er offentlig sektor av de som faktisk lukker døra til mer kapasitet og mangfold i IT-bransjen. Dette må Regjeringen som styrer digitaliseringen av offentlig sektor finne en løsning på, sier Gaare Paulsen.
Det er offentlig sektor av de som faktisk lukker døra til mer kapasitet og mangfold i IT-bransjen
Som et minimum må dette fagarbeidernes paradoks omtales i tildelingsbrevet, styringsdokumentet som årlig sendes Digitaliseringsdirektoratet hvor mål og resultater som følger av Stortingets vedtak og forutsetninger er presisert.
– Det holder ikke at statlige virksomheter skal ha lærlinger knyttet til seg og at Digitaliseringsdirektoratet arbeider for å ta imot studenter i praksis i tråd med intensjonene i arbeidslivsrelevansmeldingen, når nyutdannede med IT-kompetanse eller personer med mindre enn master ikke tas inn når næringslivet skal leverere IT-tjenester til offentlig sektor, sier hun.
Tiltak for arbeidslivsrelevans fjernes
Økt behov for formalisert arbeidspraksis i teknologiutdanningene fikk sterk støtte av både studenter og næringslivsledere da det i Stortingsmelding St. 16 (2020-2021) “Utdanning for omstilling” ble understreket at universiteter og høyskoler har et viktig samfunnsoppdrag i å utdanne kandidater som møter arbeidslivets kompetansebehov: “I en tid preget av større og enda raskere omstillinger enn tidligere, må utdanningene utformes for å møte både dagens kompetansebehov og nye behov som samfunnsmessige og teknologiske endringer, endringer i næringsstrukturer eller akutte inngripende hendelser fører med seg.”
– Det at Regjeringen nå fjerner tiltak for arbeidslivsrelevans frykter vi vil gå særlig ut over dialogen mellom studiesteder og teknologinæringen, hvor denne dialogen ikke er formalisert på lik linje som det er innenfor andre sektorer. Dette er svært uheldig, fastslår Gaare Paulsen.
KI-satsing går på bekostning av annen forskning
Regjeringen har varslet en satsing på minst 1 mrd. kroner over 5 år på forskning på kunstig intelligens og ny teknologi m.m. – Det er isolert sett bra at de første 200 mill. kroner ligger inne i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024, men finansieringen innebærer at det blir kutt på andre forskningsområder slik vi fryktet. I følge Khrono finansieres økningen ved “at man henter penger fra prisjusteringsmidler som kommer over Kunnskapsdepartementets budsjett”. For alle praktiske formål betyr det at andre områder får relativt sett mindre fordi de ikke blir kompensert for kostnadsøkningen fra 2023 til 2024, avslutter Line Gaare Paulsen.
—
Les også:
– Manglende IKT-studieplasser kan åpne døren for andre lands påvirkning på Altinget.no
