Statsbudsjett 2023: Krisetider krever kunnskap, ikke kutt

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 foreslås det å kutte om lag 1.500 studieplasser som ble bevilget under pandemien. Disse ble bevilget til matematisk-naturvitenskapelige fag med vekt på informatikk og teknologiske fag (IKT). Dette er dramatisk i en tid med akutt kompetansemangel innen de samme områdene, mener IKT-Norge.

– Kuttet gjør at omstillingen av Norge vil gå for sakte fordi det mangler teknologer til å lage nye løsninger. Vi må omstille oss fra avhengighet av olje og gass til nye løsninger innen det grønne skiftet, til nye industrisatsinger og til en velferdsstat rustet for at vi stadig blir flere eldre. I tillegg kan kuttet skade Norges mulighet for eksport, vekst og sysselsetting – og med det sakker vi akterut i den internasjonale konkurransen, sier Gaare Paulsen.

Hun legger til at det ikke lå noen forutsetninger fra Solberg-regjeringen om at disse studieplassene skulle avvikles når pandemien var over. Snarer var det et tiltak for å styrke Norge på vei ut av krisen.

Gjennom det siste tiåret har IKT-Norge jobbet hardt for å få gehør hos politikerne for behovet for 1500 flere IT-studieplasser. 

− Det er et skrikende behov for flere studieplasser, noe mange undersøkelser viser. En av de mer omfattende er Samfunnsøkonomisk Analyse som sier at Norge mangler 40 000 med teknologikompetanse innen 2030, sier Gaare Paulsen. 

Det er et skrikende behov for flere studieplasser

Brudd på regjeringsplattformen

I Støre-regjeringenes samarbeidsplattform heter det at:

«Regjeringen vil trappe opp tallet på nye studieplasser, med opptrappingsplaner for områder med særlig stort kompetansebehov, som læreryrket, sykepleie, realfag, IKT og medisin.»

− Kuttet på studieplasser er stikk i strid med Hurdalsplattformen, der man viser til flere studieplasser, sier Paulsen.

Ungdomsgaranti er rette vei å gå

Regjeringen varsler at de vil prioritere flere tiltak for å hjelpe unge inn i arbeid og for å fullføre utdanning. De vil blant annet innføre en ungdomsgaranti for at unge som har falt utenfor arbeidslivet skal få hjelp og gi rett til å fullføre videregående skole. 

– IKT-Norge er glade for at regjeringen ser behovet for å innføre en ungdomsgaranti for å beholder unge i arbeidslivet. Det samme med retten til ikke bare å begynne på videregående utdanning, men også på å fullføre løpet, selv om det tar lengre tid enn de vanlige tre årene. Sammen med å styrke lærlingefagene, blant annet etableringen av de nye linjene IKT drift og IKT utvikling, er dette gode tiltak. Norsk arbeidsliv trenger at alle som kan og vil får muligheten til å bidra, sier Gaare Paulsen.

Mangler samlet oversikt 

Line Gaare Paulsen viser også til et initiativ fra daværende Kompetanse Norge i 2019, om å lage en digital plattform for etter- og videreutdanning, for eksempel innen IKT, hvor bedrifter kunne legge inn sine tilbud, og melde om behov. – Denne er fortsatt ikke på plass, og man må spørre om det arbeidet er helt begravet?

Solberg-regjeringen besluttet i 2019 at det skal utvikles en digital plattform for etter- og videreutdanning for at tilbydere og etterspørrere av etter- og videreutdanning skal finne hverandre, for å øke deltakelsen i livslang læring. Arbeidstakere, personer uten tilknytning til arbeidslivet, næringsliv og offentlige utdanningsinstitusjoner skulle få ett samlet sted for informasjon. Her skulle man kunne finne relevante opplæringstilbud og tilbyderne få presentere sine kurs og samtidig få informasjon om individers behov.

– Situasjonen med manglende satsing på IT-kompetanse er blitt akutt fordi den har kunne eskalere over tid og det ikke samlet sett har blitt tatt gode nok grep. Det vi må nå er å tette alle glugger. Det kan vi bare gjøre ved å få flere IT-studieplasser, satse kraftig på etter- og videreutdanning og åpne grensene for internasjonale talenter, avslutter direktør for kompetanse og utdanning i IKT-Norge.

—

Før årets statsbudsjett oppsummerte IKT-Norge blant annet behovet for å:

• Opprette minst 1500 nye studieplasser årlig innen teknologiske fag. 
• Flere nettbaserte studier. 
• En plattform for etter- og videreutdanning.

Les også IKT-Norges hovedrespons på statsbudsjettforslaget: – Dårlig nytt for omstillingen av Norge.