Statsbudsjett 2023: Fjerning av støtte til digitale læremidler vil øke det digitale gapet
Regjeringens forslag om å fjerne kommunenes innkjøpsordning for digitale læremidler kan vise seg alvorlig både for elever og for den norske edtechnæringen som opererer i et lite norsk marked.
– Det er svært viktig å støtte utviklingen av digitale læremidler. Ordningen med at kommuner har fått midler til innkjøp har virket som en multiplikator for innkjøp og har selv med sine beskjedne totalsum vært en viktig pådriver for digitalisering i skolen, sier direktør for utdanning og kompetanse i IKT-Norge, Line Gaare Paulsen.
I 2021 ble det tildelt 50 mill. kroner til innkjøp av digitale læremidler, og ordningen viste seg svært populær. I alt 228 kommuner/fylkeskommuner fikk utbetalt tilskudd i 2021 etter søknad. Samtidig viser Utdanningsforbundets egen undersøkelse at 8 av 10 lærere er fornøyde med de mulighetene som digitale læremidler gir dem til å gi alle elever tilpasset undervisning – også de med særskilte behov, økt motivasjon, mulighet til å følge opp elever der og da, fordi verktøyene gir umiddelbare tilbakemeldinger og til å styrke smale fag som yrkesfag.
– Vi tror ikke norsk skole kan nå målene med tilpasset undervisning og sosial utjevning uten mulighetene digitale læremidler gir. Regjeringen burde ha som siktemål å jevne ut det digitale gapet som er blant skoler og kommuner, sier Gaare Paulsen
Norsk skole når ikke målene med tilpasset undervisning og sosial utjevning uten de moderne mulighetene digitale læremidler gir
Midlene til innkjøp av digitale læremidler er nå delvis ompostert i forslaget til statsbudsjett. Noe midler er satt av til å fortsette arbeidet med standardisering og felles nasjonale løsninger som Feide. –Uten øremerking av bevilgninger til digitale læremidler vil det bli mindre læremidler til alle, og aller minst gode digitale læremidler, påpeker Gaare Paulsen.
– Å fortsette arbeidet med standardisering i læringsteknologi er viktig og noe vi IKT-Norge støtter. Men ut over det synes fraværet av digital satsning i skole-Norge å gjennomsyre hele kunnskapsbudsjettet – noe som er taktløst i den digitale tiden våre barn lever i, sier Gaare Paulsen.
Ikke tid til et pause-år uten digitale læremidler
Regjeringens kommende strategi for digital kompetanse og infrastruktur er ventet i løpet av vinteren 2022-2023, men midler som måtte følge med den vil komme for sent til bruk i skolen neste skoleår.
– Vi vet at innkjøp av digitale læremidler bestemmes allerede februar/mars. Det er derfor viktig at man ikke nå fjerner, det som er relativt beskjedne 50 mill. kroner, og undergraver en fremtidig digital satsning, sier Gaare Paulsen.
– Dessuten har digitale læremidler den fordelen at de hele tiden er oppdatert og relevante. Nytten av det ser man særlig i urolige tider med krig, pandemi og politiske og økonomiske endringer. Oppdatert digitalt innhold knytter også sammen opplevelsene elvene har i skolen, på fritiden og det som de opplever i samfunnet rundt dem. Dette er også sentralt i de nye læreplanene og kan bidra til å løfte elever både faglig og sosialt, mener Line Gaare Paulsen.
Edtechnæringen i Norge er en ung bransje med mange små leverandører, men og kjennetegnet ved at de leverer innovative læringsmidler, og er langt framme i verdensammenheng. – Det at bransjen er ung gjør at det er viktig både at myndighetene tar et ansvar for at det utvikles et marked og et økosystem som disse kan vokse i, men også at det utvikles standarder innen læringsteknologi, sier Gaare Paulsen.
Les også IKT-Norges hovedrespons på statsbudsjettforslaget: – Dårlig nytt for omstillingen av Norge.
