Regjeringens IT-løfter: –Mye viste seg å være tomme ord
Ett år etter regjeringserklæringen, som nevnte uttrykket «digital» nesten 50 ganger, gjør Norge det svakere i en rekke internasjonale kartlegginger. Utviklingen er skremmende, mener IKT-Norge.
Norge har tapt digital konkurransekraft, viser en fersk internasjonal kartlegging, en av mange som den siste tiden nokså entydig har vist at andre land gjør det langt bedre enn oss innen digitalisering.
Hurdalsplattformen var full av lovnader om viktigheten av å utvikle kompetanse og bruke teknologi for å løse de store samfunnsoppgavene, men mye har vist seg å være festtale uten innhold, konstaterer administrerende direktør Øyvind Husby i IKT-Norge.
Kompetansekrise
Han mener at landet vårt er på full fart inn i en kompetansekrise utløst av manglende ekspertise innen IKT.
– Vi trenger 40.000 nye med IKT-kompetanse i 2030, men utdanner kun knappe 3.000 i året. Dette kompetansegapet blir en stor trussel mot svært mye av det samfunnet er nødt til å lykkes med de neste årene, sier Husby og fortsetter:
– Uten at vi gjør noe med dette lykkes vi ikke med FNs bærekraftsmål, nødvendig omstilling av næringsliv og offentlig sektor eller med å etablere nødvendig digitale suverenitet og motstandsdyktighet i en ny verdensorden.
Mye har vist seg å være festtale uten innhold
IKT-Norges tiltaksliste
For å snu en negativ trend bør norske myndigheter ta grep, mener IKT-Norge har gitt oss en punktliste over hvilke tiltak de etterlyser.
Dette må norske myndigheter gjøre, ifølge bransjeorganisasjonen:
- Etablere en langtidsplan for den digitale infrastrukturen, som blant annet sikrer bredbånd til alle innen en bestemt dato. Dette for å hindre digitalt utenforskap, sikre verdiskapning i hele landet, sikre digital suverenitet og digital trygghet i en usikker tid.
- Gjennomgående satsing på utdanning, etterutdanning, omskolering og forskning gjennom økte bevilgninger, tydeligere prioriteringer og tettere samarbeide mellom privat og offentlig.
- Økt satsing på utvikling og innovativ bruk av kunstig intelligens både i det offentlige og private. Spesielt er dette avgjørende for gjennomføringen av regjeringens eget prestisjeprosjekt om et grønt industriløft.
- Kraftig styrking av Norges totale cyberberedskap og tydeligere ansvarsplassering når det gjelder datasikkerhet. Større satsing på internasjonalt samarbeide, privat offentlig samarbeide, utdanning, og økte bevilgninger til kommunene.
Les mer på digi.no
