Stor enighet om å fjerne ekstra arbeidsgiveravgift, lite interesse for kompetanse, cybersikkerhet og digital infrastruktur

Alle opposisjonspartiene på Stortinget, inklusive SV, har nå lagt fram sine alternative statsbudsjett for 2024. Her framgår det hva de ulike partiene vil endre i forhold til regjeringens budsjettforslag. Og selv om det er enkelte ikke helt gjennomførbare forslag til finansiering av egne satsinger, gir det en pekepinn på hva partiene prioriterer, og ikke minst om de er enige med IKT-Norges prioriteringer, slik vi har foreslått i vårt alternative statsbudsjett. 

Ekstra arbeidsgiveravgift må bort

Det mest gledelige i de alternative statsbudsjettene er at alle partier, med unntak av Rødt, enten vil fjerne (H, V, Frp, MDG og KrF) eller redusere (SV) den ekstra arbeidsgiveravgiften som regjeringen innførte i 2023 og som foreslås videreført i 2024. At det er en så tydelig opposisjon, gir et betinget håp om at regjeringen fjerner avgiften fra 2025, spesielt om det skal være noe substans i Arbeiderpartiets såkalte nyorientering/eller endring i næringspolitikken. Dessverre har SV allerede varslet at de ikke vil prioritere dette i de pågående budsjettforhandlingene med regjeringspartiene. 

Liten eller ingen interesse for studieplasser og kompetanseutfordringen

Det som er mindre gledelig er at det er liten eller ingen interesse å spore hos stortingspartiene når det gjelder å styrke regjeringens forslag når det gjelder studieplasser, digital infrastruktur, cybersikkerhet, kunstig intelligens, digitalisering m.m.

Norge har et akutt behov for arbeidskraft med IT-kompetanse, både generell IT-kompetanse, kompetanse innen IT-sikkerhet og innen kunstig intelligens. Rapporten «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover nå og fram mot 2030» viser at nesten halvparten av norske foretak har problemer med å få fatt i IT-spesialister og at det er behov for 40.000 flere sysselsatte med IT-utdanning i 2030. NHOs kompetansebarometer for 2022 viser at nesten halvparten av bedriftene har et udekket behov for IT-kompetanse. Det samme budskapet gjentas i Kompetansebehovsutvalgets rapport som nylig ble overlevert til regjeringen. 

Svaret fra Stortinget er tilnærmet null, eller rettere sagt minus 1. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det foreslått 100 nye studieplasser innen IT-fag, samtidig vet vi at antallet plasser er redusert med 101 ved årets opptak. Summen i 2024 er altså i utgangspunktet minus 1. Dette støttes merkelig nok av så godt som alle partier. Rett nok foreslår SV 100 nye studieplasser knyttet til “det grønne skiftet” og KrF 40 plasser til nukleære fag (!). Både Rødt (500) og Frp (1000) foreslår flere studieplasser på fagskolene, uten å definere hvilke studieretninger eller fag dette skal gjelde. 

Bredbåndsmålet som forduftet

Alle partiene på Stortinget har sluttet seg til målet om at alle husstander og bedrifter skal ha tilgang til såkalt høyhastighetsbredbånd (100 Mbps) innen 2025, men i realiteten bryr ingen seg nevneverdig om å nå målet. Regjeringen har foreslått en bevilgning på 400 mill. kroner til bredbåndsutbygging i 2024. Det er allment opplest og vedtatt at dette ikke er nok for å nå Stortingets eget mål. Allikevel er det liten eller ingen vilje til å bevilge det beløpet som er nødvendig for å nå målet. Dette illustrerer etter vårt syn behovet for en egen langtidsplan for digital infrastruktur som setter langsiktige mål inn i en større og mer forpliktende sammenheng. Rett nok foreslår MDG å øke bevilgningene til bredbånd med 200 millioner kroner og Venstre foreslår en økning på 100 millioner kroner, mens Høyre på sin side utgjør det andre ytterpunktet med forslag om å halvere bevilgningene til 200 millioner kroner. 

Med unntak av miljøteknologi er det ikke mye å glede seg over i de alternative statsbudsjettene. 

Cyber, kunstig intelligens, digitalisering og miljøteknologi 

I vårt alternative statsbudsjett har IKT-Norge foreslått målrettede satsinger for både å styrke cybersikkerheten, kunstig intelligens, digitalisering og miljøteknologi. Med unntak av miljøteknologi, hvor både Venstre, Rødt, MDG, SV og KrF helt eller delvis leverer, er det ikke mye å glede seg over i de alternative statsbudsjettene. 

SV foreslår å øke cybersikkerhetsinnsatsen i forsvaret med 60 mill. kroner, mens Frp foreslår en liten styrking av NorSIS arbeid med cybersikkerhet på 2 millioner kroner. De øvrige partiene er enige med regjeringen. Heller ikke når det gjelder satsing på kunstig intelligens er det noen særlig vilje til nyorientering. Høyre la fram sin plan for kunstig intelligens i samme uka som de la fram sitt alternative statsbudsjett, men følger kun opp ett av 40 forslag i planen i det alternative statsbudsjettet gjennom et forslag om 10 mill. kroner til å opprette et eget råd for kunstig intelligens, etter modell av Bioteknologirådet. 

Formues- og utbytteskatt

Ikke overraskende går det et skille mellom høyre- og venstresiden i synet på formuesskatt. Mens både Rødt, MDG og SV foreslår til dels kraftig økning i formuesskatt både gjennom økte prosentsatser og avvikling/svekkelse av den såkalte “aksjerabatten” eller “formuesskatt på arbeidende kapital”, foreslår både Høyre og Venstre – i likhet med IKT-Norge – å utvide verdsettelsesrabatten i formuesskatten på aksjer og næringseiendom mv fra 80 til 70 prosent, mens KrF og Frp nøyer seg med en reduksjon fra 80 til 75 pst.

Ingen av partiene foreslår lettelser i utbyttebeskatningen, til tross for en kraftig økning de siste årene, mens både SV og Rødt foreslår ytterligere skjerpelser. 

Sånn oppsummert gir det følgende bilde av partienes alternative statsbudsjett målt mot IKT-Norges hovedområder: 

Når det gjelder endringer i skatte- og avgiftssystemet i stort foreslår MDG å øke skatter og avgifter (primært) med 31,5 mrd. kroner, Rødt øker skatter og avgifter med 26,6 mrd. kroner, SV med 15,1 mrd og KrF med 7 mrd. kroner. På den andre siden av skalaen foreslår Venstre reduserte skatter og avgifter med totalt 4,6 mrd. kroner, Høyre reduserer skatter og avgifter med 9,5 mrd. kroner og Frp med hele 35,8 mrd. kroner (særlig avgifter). 

Det hører med til historien at Frp finansiere store deler av dette ved å ta ut 18 mrd. i økt utbytte fra Statkraft og Argentum, 2,4 mrd i økt oljepengebruk og at de også budsjetter med en udokumentert “samfunnsøkonomisk effekt av redusert innvandring” på 3,85 mrd. kroner.

Rørende enige om oljepengebruken

Når det gjelder oljepengebruk er partiene på Stortinget rørende enige når det kommer til 2024. Rødt foreslår 2,8 mrd. kroner mer enn regjeringen, men øremerker dette til bistand som de mener ikke har noen effekt på etterspørselen innenlands, Frp foreslår altså 2,4 mrd. kroner mer, mens Høyre, SV og KrF legger seg på samme oljepengebruk som regjeringen. MDG foreslår i utgangspunktet 1,4 mrd. kroner mindre, mens Venstre er “mest ansvarlig” og foreslår 3 mrd. kroner mindre i oljepengebruk enn regjeringen. 

Stort og smått for øvrig

I tillegg til sakene som er nevnt over er det flere partier som har sammenfallende synspunkt med IKT-Norge når det gjelder bil- klima- og miljøavgifter og mange av våre inndekningsforslag er også gjengangere hos flere partier. Av øvrige påplusning- og/eller skatteforslag som er å finne i IKT-Norges alternative statsbudsjett kjenner vi igjen følgende i partienes tilsvarende: 

• Både Venstre, SV, Rødt og MDG vil avvikle ordningen med studieavgift for utenlandske studenter
• Både Venstre og MDG vil videreføre regionale forskningsprogram
• Både Høyre og Venstre vil videreføre StartOff-ordningen
• Både MDG og Venstre foreslår å innføre momsfritak på reparasjon og omsettning av brukt elektronikk
• Høyre foreslår 30 mill. kroner til medfinansieringsordning for norske deltakere i EU-programmet DIGITAL
• MDG foreslår økte bevilgninger til både nettverks- og klyngeprogram og SIVAs katapultordning
• Venstre foreslår å opprette en egen fintechavdeling hos Finanstilsynet
• Venstre foreslår å gjeninnføre ordningen med skattefri fordel ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift, med maksimalbeløp på 15.000 kroner årlig

Av andre interessante forslag er det verd å nevne at Venstre foreslår 10 mill. kroner til omlegging til digitale distriktsbutikker og SV foreslår mer penger til digitalisering i domstolene. Av mer negative forslag tar vi med at KrF foreslår å kutte eksport-tiltak med 45 mill. kroner. 

Den største utfordringen er manglende vilje til å prioritere nødvendige, ikke-populistiske saker 

Oppsummert

IKT-Norge er glade for at det er så stor oppslutning blant partiene om at regjeringens politikk når det gjelder ekstra arbeidsgiveravgift må skrotes jo før jo heller. Vi er imidlertid skuffet over at interessen for å gjøre noe med åpenbare utfordringer knyttet til digitalisering, kompetanse, sikkerhet og teknologi nesten er fraværende. 

Den største utfordringen er manglende vilje til å prioritere nødvendige, ikke-populistiske saker som tar Norge framover, på bekostning av kortsiktige og lett populistiske forslag om økte offentlige utgifter til ymse støtte- og stønadsordninger.  

—

> Frps alternative statsbudsjett

> Høyres alternative statsbudsjett

> KrFs alternative statsbudsjett

> MDGs alternative statsbudsjett

> Rødts alternative statsbudsjett

> SVs alternative statsbudsjett

> Venstres alternative statsbudsjett

> IKT-Norges alternative statsbudsjett