IKT-Norge ber Kunnskapsminister Tonje Brenna om en ny nasjonal teknologi- og realfagssatsing.
Solberg-regjeringens strategi «Tett på realfag» for 2015-2019, hadde som mål å å øke kompetansen og motivasjonen for teknologi og realfag hos de unge, og med det sikre at flere fremtidige arbeidstakere blir rustet med helt nødvendig realfag- og teknologikompetanse.
Men realfagsløftet viser seg å mangle effekt. Lærernes kompetanse økte noe, men strategien ser ikke ut til å ha forbedret elevenes læringsresultater, motivasjon eller interesse for realfagene, konkluderer NIFU i sin nylige evaluering.
IKT-Norge ber nå Kunnskapsminister Tonje Brenna om å starte arbeidet med å få på plass en ny nasjonal teknologi- og realfagssatsing.
– Vi trenger en ny teknologi- og realfagssatsning som sikrer at vi klarer å møte etterspørselen i et arbeidsmarked som er i rask endring. Denne kompetansen er avgjørende for den omstillingen samfunnet skal gjennom – være seg offentlig, privat eller ideell sektor, sier Øyvind Husby adm. direktør i IKT-Norge.
Den siste TIMSS-undersøkelsen viste at mens norske femteklassinger er i europatoppen i matematikk, raser nivået på ungdomsskolen.
Skal Norge henge med i en stadig tøffere internasjonal konkurranse må vi hevde oss i toppen i teknologi- og realfag. Vi trenger derfor en gjennomgående satsning fra barnehage til arbeidsliv.
Hurdalsplattformens satsing på praktisk læring oppfylles blant annet gjennom elevaktiv læring i laboratorier, programmering og bruk av digitale verktøy.
– Det er ikke snakk om enten eller mellom teknologi- og realfagsatsing og praktisk læring, men både og, understreker Line Gaare Paulsen, direktør for kompetanse og utdanning, i IKT-Norge.
Nasjonale satsinger vil være med på å jevne ut forskjeller.
– For å bevare fellesskolen må forskjellene mellom og innad i kommuner og klasserom jevnes ut, slik at alle elever opplever at skolen er relevant. Elever behersker ulike fag. Teknologi kan være fengende for dem som ikke alltid mestrer de mer teoretiske tilnærmingene. Det skaper motivasjon og kan redusere frafall, samt gi elever kreative hverdager, med mulighet for dybdelæring, sier Gaare Paulsen
Et større mangfold, og flere unge som ønsker å studere og jobbe innen realfag og teknologi ivaretar kompetansebehov for det 21. århundret.
Næringslivet skriker etter kompetanse, og realfag og teknologi er nøkkelen til å løse utfordringer innenfor områder som klima, energi, velferd, helse og utdanning. Å styrke den praktiske teknologikompetansen gjøres best i samarbeid med næringslivet som jobber med problemstillingene i det daglige.
– Initiativer som Girl Tech Fest, Newton-rom, Ent3r og First Lego League er alle eksempler på gode samarbeid med næringsliv som bør gjøres tilgjengelig i alle kommuner. I tillegg må det legges til rette for å opprette nye profilskoler av typen Norges realfagsgymnas ungdomsskoler (NRG-U), som er ikke-kommersielle profilskoler med fokus på motivasjon, fordypning og mestring i matematikk, naturfag og teknologi, sier Øyvind Husby.
I kompetansebarometeret for 2020 oppgir nesten 6 av 10 NHO bedrifter at de har et udekket kompetansebehov. Håndverksfag, ingeniør- og tekniske fag har vært de to mest etterspurte kompetansene gjennom barometerperioden, og var i 2020 ønsket av henholdsvis halvparten og rundt 40 prosent av selskapene.
IKT-Norge har i samarbeid med Nasjonalt senter for realfagsrekruttering Tekna, NITO, LO og Abelia tatt initiativ til en felles satsning for at flere unge skal velge, lære og jobbe med realfag og teknologi.
Målet er å samle forslag til tiltak som motiverer elevene og gir dem økt læringsutbytte. I tillegg ønsker vi å støtte lærerne i undervisningssituasjonen avslutter Line Gaare Paulsen.
Har du innspill? Send en epost til Line Gaare Paulsen: Line@IKT-Norge.no
Fakta: