Lite gull og mye gråstein i revidert nasjonalbudsjett

Internett til alle – der de jobber og der de bor

Det siste året har vist oss hvor viktig bredbånd til alle er, og da er det ekstra skuffende at Regjeringen velger å ikke øke bevilgningene til dette. 530 000 nordmenn har fremdeles ikke bra nok bredbånd, og vi har dårlig tid for å hindre digitalt utenforskap, øke verdiskapning i distriktene, og sikre det grønne skiftet. Subsidiering av 5G frekvenser er tenkt som et positivt tiltak, men dette kan også ha en rekke utilsiktede virkninger som gjør oss betenkte. Totalt mener vi det viser manglende evne til å prioritere når man velger å kun bruke 0,3% (264.1 mill) av samferdselsbudsjettet til en så viktig nasjonal oppgave. Vi trenger 1 milliard til bredbåndsutbygging – og vi trenger det nå.

På den positive siden merker vi oss at det blir bevilget 25 mill til forsterkningstiltak for ekom-infrastrukturen i Troms, og 7,5 mill til styrking av Cybersikkerhetssenteret. Dette er isolert sett bra, men må settes inn i en mer helhetlig satsing.

Flere kriser uten sikkerhetspersonell

Mangel på IKT-kompetanse er den største trusselen for at Norge skal lykkes med de store omstillingene vi står overfor, og er også den største trusselen for at Norge skal styrke seg innen cybersikkerhet. Statsminister Solberg sa senest på IKT-Norges årskonferanse i slutten av april at Regjeringen vil prioritere studieplasser innen IKT-sikkerhet. Regjeringen velger likevel å ikke prioritere ekstra IKT-studieplasser som alle analyser viser at vi trenger.

Fjern det digitale klasseskillet

Konsekvensene av Covid-19, samt innføringen av fagfornyelsen krever investeringer i nye læremidler i alle fag på alle nivå. Nettopp derfor var det så viktig at midlene fra fjorårets statsbudsjett ikke ble en engangsinvestering, men heller en langsiktig satsning på digitalisering og økt læring i den norske skolen. Det er det ikke blitt.

Vi forventer derfor at deler av de 266 millionene som er satt av til å ta igjen tapt læring hos barn og unge også brukes til anskaffelse av digitale læremidler, og til å øke skoleeiernes kjøpekraft.

One-stop-shop for teknologieksport

Regjeringen setter av penger til et nytt Eksportstrategiråd. Rådet får midler til drift på til sammen 58,5 millioner til eksportfremmeprosjekter. Det skal også forvalte 75 millioner fra ordinært budsjett. Eksportstrategirådet skal kanalisere midlene gjennom eksisterende virkemiddelaktører, og får i oppdrag å samarbeide tett med Innovasjon Norge. Det er positivt at det tas grep for å fremme eksport, men spørsmålet er om Regjeringen treffer. IKT-Norge har etterspurt en enda mer offensiv og spisset satsning, med en næringsorientert one-stop-shop for eksport.

Vi må vinne talentjakten

På ett område har regjeringen virkelig lyttet og innfridd. De foreslår å endre opsjonsbeskatningen for selskaper i oppstarts- og vekstfasen. Det legges nå frem forslag på høring, som Regjeringen tar sikte på å gjennomføre i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Forslaget innebærer utsatt beskatning til aksjene er realisert, kapitalskatt istedetfor lønnsskatt, og ordningen utvides så langt flere bedrifter kan ta den i bruk. Med dette oppnår vi en viktig prinsipiell avklaring: ansatte som også er eiere skal behandles likt som investorer og andre eksterne eiere.

Til tross for enkelte lyspunkter – med så store mangler i IKT-satsingen har Stortinget en travel vår foran seg!