Frps landsmøte 2022: Forutsgibart, men noen positive overraskelser

IKT Norge vil gjøre en forsøksvis objektiv vurdering av de politiske partienes landsmøter og hva partiene legger opp til å vedta og/eller diskutere når det gjelder spørsmål som opptar oss og våre medlemsbedrifter. I vurderingen vil vi spesielt vektlegge det vi mener haster aller mest: Digitaliseringen av Norge og det grønne skiftet. 

I 2022, som er ikkevalgår, er det bare Høyre (2.-3.4.), Frp (29.-30.4.), MDG (6.-8.5.) og Venstre (oktober) som har landsmøter. 

Som jeg skrev i forbindelse med Høyres landsmøte, er landsmøter i ikkevalgsår sjelden spesielt interessante. Frps landsmøte 2022 er intet unntak. Partiet skriver selv at årets handler om: “Partileder Sylvi Listhaug holder leders tale, det skal foretas valg på partileder og tre av sentralstyremedlemmene, i tillegg til at det vedtas resolusjoner om partiets politikk. I mellomvalgår er det ikke programbehandling på landsmøtet.”

Når det i tillegg legges opp til at landsmøtet gjennomføres i løpet av drøye 24 timer, det er gjenvalg av sittende partileder og de tre sentralstyremedlemmene som skal velges tilsynelatende er rimelig ukontroversielle personer som vil bedre partiets distrikts- og kvinneprofil, er interessen i det alt vesentlige knyttet opp mot hvilke resolusjoner som vedtas. 

Kort oppsummert overrasker Frp positivt med forslag om digital inkludering og sirkulærøkonomi, men har dessverre ingen ønsker om å få fortgang i det grønne skiftet, snarere det motsatte. 

Resolusjonskvern

Frps landsmøte har intet mindre enn 13 ulike resolusjoner til behandling. Av disse anbefales det at 10 behandles av landsmøtet. Temaene varierer fra kjernekraft, eksamensordning i vgs og nei til EUs fjerde energipakke, til samferdsel, lakseskatt og helse. Mye kjent Frp politikk. Tre resolusjoner peker seg ut som mest relevante med IKT Norge-briller: “Et velferdssamfunn krever at alle har lik tilgang på velferdstjenester”, som  i det alt vesentlige handler om digital inkludering og “fjern moms på reparasjonstjenester” som kan være et viktig bidrag i sirkulærøkonomien (selv om det isolert sett er dyrt). IKT Norge håper at Frps landsmøte vedtar disse. Derimot er vi mer skeptiske til forslaget om en “ny økonomisk politikk og investeringer i Norge”, for å si det forsiktig. 

I programmet for landsmøtet er det satt av snaue to og en halv time til resolusjonsbehandling på lørdag formiddag. 

Digital inkludering

Frp uttrykker støtte til digitalisering generelt og i offentlig sektor spesielt, og er prisverdig opptatt av digital inkludering og å “bygge ned det digitale klasseskillet”. For å løse dette vil Frp stimulere (litt uklart hvordan) til et samarbeid mellom frivillig sektor og IKT-bedrifter og etablere offentlige tjenestetorg i hver kommune, hvor innbyggerne kan få rettledning i og hjelp til å utføre oppgaver som er digitalisert. I følge en undersøkelse utført av Rambøll, er det “kun” 75 kommuner og 2 fylkeskommuner som har slike tilbud i dag. IKT Norge anbefaler at landsmøtet vedtar resolusjonen.

Momsfritak på (enkelte) reparasjoner

For å stimulere effektiv ressursutnyttelse, og sirkulær økonomi foreslår Frp å fjerne moms på enkelte reparasjonstjenester. I forslaget som landsmøtet skal behandles foreslås det at fritaket for moms begrenses til å gjelde husholdningsprodukter, klær og sko. I følge Frp – som viser til Finansdepartementet – vil et slikt forslag innebære et inntektstap for statskassen på anslagsvis 500 mill. kroner årlig. Frp argumenterer med at dette er en “effektiv måte for å påvirke at industri og forbrukere tar valg som fører til økt produksjon av produkter som kan gjenbrukes, ordninger som kan stimulere til økt grad av gjenvinning, og mindre avfall.”

IKT Norge har nylig foreslått at det enten blir mva-fritak eller lavere mva på reparasjon av elektronikk. Dersom Frps landsmøte – mot formodning – skulle bli bekymret for pengebruken – kan forslaget gjerne begrenses til IKT Norges, men det er på ingen måte noen krise om landsmøtet støtter forslaget slik det foreligger.  

Full gass … og oljeproduksjon

I resolusjonsforslaget “ny økonomisk politikk og investeringer i Norge” er det i det alt vesentlige gjenkjennelig Frp-politikk om å pumpe mer olje- og gass og å bruke mer oljepenger på det meste. Dessuten advarer Frp “på det sterkeste” mot at SPU skal vektlegg klimarisiko i sine investeringer, eller “klimapolitisk spekulasjon”, som det heter på Frpsk. 

Frp vil i tillegg ha en ny handlingsregel der forsvarsmateriell skal defineres som en investering som kommer i tillegg til handlingsregelen og føres som “formuesplassering”. Man må gjerne mene at det skal brukes mer på forsvar, men å definere forsvarsmateriell – som enten brukes, eller som mister sin verdi over tid – som en slags formuesplassering og som dermed kan realiseres ved behov – er i beste fall useriøst. 

Frp tar videre til orde for en statsbudsjettreform, der det skilles mellom drift og investeringer og hvor samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur, sentral bygningsmasse – og som tidligere nevnt forsvarsmateriell – skal aktiveres som “formuesomplassering”, eller såkalt “under streken” som det heter i statsbudsjettspråket. 

Den første delen av dette forslaget bør muligens ikke avvises helt uten videre. Det er en åpenbar utfordring med det norske budsjettsystemet at det utelukkende er basert på kontantprinsippet, at det er ettårig og at det ikke er skille mellom drift og investeringer, slik det f.eks. er i kommunesektoren.  Det medfører kortsiktighet og at lønnsomme langsiktige investeringer ofte taper i kampen om budsjettmidlene.

Problemet oppstår ved definisjon av “lønnsomme investeringer i infrastruktur” og “sentral bygningsmasse” og at dette skal ansees som noe som ikke påvirker norske økonomi, men er en ren formuesomplassering. For det første vil økte investeringer i begge deler føre til press i økonomien, og dermed fare for økt inflasjon, lønnsnivå og rentehevinger. For det andre blir det et definisjonsspørsmål: Jeg tillater meg å tvile på at det er investeringer i digital infrastruktur – som er veldokumentert at er samfunnsøkonomisk lønnsomt – eller grønn industri som havvind, hydrogen eller batteri, men mer ulike tradisjonelle samferdselsprosjekter Frp sikter til. I tillegg foreslår partiet at beregninger av hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt skal redefineres og at det skal legges til grunn en annen kalkulasjonsrente enn i dag. Det vil medføre ytterligere press i økonomien, og svært lite annet. Om noe, vil det gå ut over og forsinke det grønne skiftet. 

Vi håper derfor at Frps landsmøte ikke vedtar denne resolusjonen.

IKT Norge vil selvfølgelig aldri finne på å gi partiene terningkast. Vi forsøker å gi en objektiv vurdering av hva partiene mener om saker som opptar oss. 

Selv om Frp overrasker positivt på noen områder, er de i sum noe mindre konkrete og omfattende når det gjelder politikk for digitalisering enn Høyres tilsvarende landsmøte.  I sum vil også Frp prioritere det meste av offentlig pengebruk foran investeringer i digitalisering, grønt skifte og nødvendig kompetanse. Når det gjelder det grønne skiftet viser de foreliggende forslagene med all tydelighet at det er i klima- og miljøpolitikk avstanden mellom Høyre og Frp har blitt størst de siste årene.

Mer info om Frps  landsmøte 2022 finnes her. 

—

For orden skyld: 

1. IKT Norge har ikke spilt inn forslag til partiene i forkant av landsmøtene om hva de bør vedta knyttet til digitalisering og det grønne skiftet.
2. IKT Norges næringspolitiske direktør Geir Olsen har et langvarig ansettelsesforhold i Venstres partiorganisasjon og stortingsgruppe. Han har også vært statssekretær i Finansdepartementet i to omganger og for hhv Per Kristian Foss (H), Siv Jensen (Frp) og Jan Tore Sanner (H).

PS! I etterkant av landsmøtet vil Frp arrangere en egen konferanse for landsmøtedeltakerne som foregår fra lørdag ettermiddag til søndag ettermiddag. Innholdet i denne er i skrivende stund ukjent.