IT-bransjen møtte barne- og familieminister Kjersti Toppe om barns digital oppvekst

Barne- og familieminister Kjersti Toppe arbeider med en ny stortingsmelding om hvordan vi kan trygge barns digitale oppvekst. Sammen med IT-bransjen møtte Line Gaare Paulsen, direktør for utdanning og kompetanse i IKT-Norge statsråden for å vise hvilke tiltak teknologibransjen kan bidra med i arbeidet. Hun passet samtidig på å invitere statsråden med på årets Girl Tech Fest.

Statsråden ba om innspill på temaer som personvern, desinformasjon, kommersiell utnyttelse av barn og unge, mobbing, overgrep, skadelig innhold og deling av private bilder.

Det digitale er en del av selve livet

Dagens barn og unge vokser opp på nett. Smarttelefoner og annen skjermteknologi er en integrert del av deres hverdag. Dette gir barn og unge mange muligheter. Samtidig som vi må sikre barn og unges tilgang og deltakelse på internett, trenger de beskyttelse. Å ha tilgang til teknologi handler om grunnlaget for demokratisk deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig må unge brukere trygges gjennom opplæring, veiledning og støtte til både elever, lærere og foreldre

– Det er viktig at vi jobber sammen for å øke kunnskap og kompetanse i hele laget rundt barnet; både skole, lærere, foreldre, og andre. De ulike arenaene som barna vokser opp i er ikke adskilte, og økt digital påkobling gjør arenaene stadig mer flytende, var et av budskapene til Ana Brodtkorb som leder arbeidet med bærekraft i Telenor Norge.

Henriette Dolven fra Microsoft viste til selskapets egne etiske retningslinjer hvor åpenhet og transparens i digitale verktøy står helt sentralt. I tillegg nevnte hun foreldrekontroll, innholdsfiltre og ulike rapporteringsfunksjoner som en del av viktige tiltak.  

Telia ved Henning Lunde trakk fram at vi kan styrke arbeidet med ansvarlig skjermbruk gjennom informasjon ut til kunder, holdningskampanjer og folkeopplysning hvor vi alene eller sammen som industri kan påvirke unge voksne og foreldre til å engasjere seg mer i problematikken.

Sopra Steria har bistått i utviklingen av DigiUng-prosjektet som skal hjelpe unge med å finne informasjon og tjenester på ett samlet sted, fremfor å lete i en jungel av offentlige tjenester.

Må styrke kunnskapen om norske barn

– Vi vet at norske barn og unge har sterke rettigheter, at det norske samfunnet er annerledes enn mange andre land – og at våre verdier gjenspeiles både i oppdragelse og strukturer. Dette gjør at vi ikke blindt kan adoptere tiltak, reguleringer eller innsikter fra andre land og kulturer. Samtidig bringer temaet høye temperaturer og mye synsing i den offentlige debatten, noe som kan føre til at man innfører tiltak som i verste fall kan være kontraproduktive. Det vi trenger er en kunnskapsbasert politikk og solid grunnforskning. Bare slik kan IT-bransjen og andre aktører komme med tiltak som faktisk gjør barn og unges velferd bedre, var et av punktene Line Gaare Paulsen fra IKT-Norge la vekt på i møtet.

Norske aktører har de siste 10 årene – med nåværende Barneombud i bresjen – bedt om at det satses på et nasjonalt forsknings- og utviklingssenter med utgangspunkt i miljøet rundt EUKids Online. Et slikt senter ble også beskrevet – med innspill også fra IKT-Norge, i utredningen om FOU-senter som Justisdepartementet gjorde for noen år siden, og i NOU’en om Barneliv på skjermen.

– Det er problematisk at Norge ikke har et forskningssenter som kan bidra til kunnskapsgrunnlag på feltet. Forskere, lærere, foreldre og vi som bransje må kunne gi kunnskapsbaserte råd. Det vil være lettere for alle å ta ansvar når man kan basere dette på faktisk kunnskap heller enn medieoppslag, sa Line Gaare Paulsen og avsluttet med en klar oppfordring til dagens regjering om å etablere et nasjonalt forskningssenter.

Gaare Paulsen viste også til KS sitt prosjektet «SkoleSec» hvor kommuner og fylkeskommuner har gått sammen om å styrke arbeidet med personvern og informasjonssikkerhet knyttet til digitale læringsmiljøer. IKT-Norge har hatt tett kontakt med prosjektet over flere år og er nå representert ved Line Gaare Paulsen i styringsgruppen for prosjektet. – Å sette av midler til dette tiltaket gjennom statsbudsjettet er med på å trygge barn og unges digitale sikkerhet i hverdagen, understreket Gaare Paulsen.

—

I tillegg til temaene som ble løftet på møtet med statsråden, er IKT-Norge opptatt av å utjevne digitale forskjeller, øke den digitale dømmekraften hos barn og unge og styrke den digitale kompetansen hos lærerne. Alt dette vil være viktige områder i meldingen som barne- og familiedepartementet skal utarbeide.

Vi må jevne ut digitale forskjeller

En kartlegging utført av prosjektet GrunnDig viser at 1 av 5 elever ikke har tilgang på digitale enheter. En fellesskole som skal bidra til å jevne ut forskjeller må ha en digital infrastruktur som omfatter alle. Skoler må ha digitalt utstyr til alle og høyhastighets internett. Den digitale teknologien må fungere godt og trygt, og ikke oppleves som hindre for elevers, læreres og skolelederes jobb.

Alle elever må derfor ha tilgang på læremidler av god kvalitet og teknologiforståelse må inn i skolen. Informasjons- og kommunikasjonsteknologiens (IKT) påvirkning på barns og unges liv er kraftfull, det har siste tids fokus på kunstig intelligens vist. Teknologi styrer og former atferd. Kritisk tenkning, kildebruk, algoritmisk tenkning og kunnskap om falske nyheter må også læres. 

Digital dømmekraft

IKT-Norge støtter anbefalingen i NOU 2021: 3 «Barneliv foran, bak og i skjermen» fra 2021 om at myndighetene bør samarbeide med medieaktører og andre samfunnsaktører om opplysningskampanjer med målsetning om å informere om god mediebruk og digital dømmekraft. Selv om mye gjøres i dag, blant annet i de ulike strategiene myndighetene har rundt denne tematikken, er det fortsatt et uutnyttet potensial i mer og tydeligere samarbeid.

Vi ønsker styrket samarbeid med myndighetene særlig i prosjekter hvor barns får teknologiopplæring og nettvett står i fokus:

• Girl Tech Fest som er IT-næringens dugnad  for å sikre at også jenter får teknologierfaring i ung alder. I år arrangeres Girl Tech Fester av over 40 biblioteker og vitensentre over hele landet, tirsdag 24. oktober.
• Bruk Hue, er utviklet av Telenor og Røde Kors med fokus på barn og unge som opplever mobbing og utenforskap, blant annet sosiale medier. 
• Er du sikker er et annet bransjesamarbeid hvor målet er å fremme teknologisk forståelse og vise konsekvenser for valgene man tar.
• CyberSmart er et prosjekt utviklet av NTNU for å gi barn og unge bevissthet og kompetanse om digital sikkerhet.

Styrke lærernes digitale kompetanse

Det stilles stadig nye krav til lærere, skolelederes og skoleeieres digitale kompetanse. Digitalisering og teknologisk utvikling har gjort at læreplaner er blitt endret. Den siste fagfornyelsen kom i 2020. IKT-Norge mener tiden inne for å satse på etter- og videreutdanning i digital kompetanse og opplæring i bruk av digitale verktøy og at digital kompetanse må få enda større plass i lærerutdanningen.

IKT-Norges forslag til kompetansehevingstiltak i skolen:

• Lærere og skoleledere må tilbys relevant etter- og videreutdanning i digital kompetanse herunder algoritmebruk og kunstig intelligens i skolen.
• Statlige tilskudd bør helt eller delvis finansiere videreutdanningen.
• Kompetanseheving gjennom skoleutviklingsprosjekter bør også prioriteres.
• Lærerutdanningene må i større grad forberede studentene på å håndtere de digitale klasserommene og må etablere en løsning på tilstrekkelig lisenser til lærestedene.
• Skolelederutdanningen må styrkes i tråd med økte behov for digital kompetanse.

Les også:

IKT-Norges innspill til regjeringens ekspertgruppe om bruk av kunstig intelligens som del av læringsanalyse i skolen.

IKT-Norges innspill til personvernkommisjonens anbefalinger der vi bl.a. støttet kommisjonens forslag om en personvernorm som kan sikre en enhetlig praktisering av regelverket på tvers av kommuner og leverandører.