– Norge bør i ny digitaliseringsstrategi legge seg nærmest mulig EU, og raskest mulig, slik at vi blir en del av det europeiske markedet, mener IKT-Norges administrerende direktør. Han etterlyser også en større satsing på IKT-kompetanse. Å sakke akterut på digitalisering vil ha både sikkerhetsaspekter og betydning for norsk konkurranseevne.
IKT-Norges administrerende direktør, Øyvind Husby under innspillsmøte til arbeidet med Regjeringens Digitaliseringsstrategi. Foto: Thomas Brun, NTB
Eldrebølge, klimakrise, cyberangrep. Utfordringene står i kø for de neste tiårene. Rask og god digitalisering kan hjelpe oss med å løse vanskelige problemer, og sikre våre sårbarheter. Men hvordan skal vi gripe det hele an?
Forrige uke gjennomførte Kommunal- og distriktsdepartementet i samarbeid med IKT Norge det første innspillsmøte i rekken av flere, for å gi regjeringen et kunnskapsgrunnlag til regjeringens digitaliseringsstrategi. Strategien skal ferdigstilles før sommeren 2024.
Norge faller på listen
– Norge er et av de meste digitaliserte landene i verden, og vi har både stor digital tillit – og stor digital selvtillit. Men mange internasjonale undersøkelser viser at Norge faller bakover på listen over digitalisering og omstilling. Dette er i motsetning til våre naboland som styrker seg. Andre er flinkere enn oss til å digitalisere og ta i bruk teknologi, mener IKT-Norges administrerende direktør Øyvind Husby.
Husby viser eksempelvis til at Norge ikke har oppdatert sin strategi på kunstig intelligens på tre år, og at vi ikke har en strategi på kvantedata-området.
Kvantedatamaskiner er en ny type datamaskiner som er under utvikling, som er mye kraftigere enn dagens maskiner.
– Kvantedatamaskiner er fortsatt på forskningsstadiet. Vi regner med at de kanskje kommer om ti år. Det pågår et geopolitisk race for å bli den første som klarer å lage slike maskiner, fordi de blant annet vil klare å de-kryptere alt som er kryptert, sier Husby.
Den som kommer først i mål, kan dermed i prinsippet få tilgang på all kryptert informasjon i verden som er kryptert med dagens teknologi. En slik utvikling har Norge altså ikke noen strategi for å håndtere.
Henger etter EU
– EU jobber veldig systematisk både på forskning, utvikling, og kompetanse. EU jobber mer strukturert og målrettet enn Norge. Vi implementerer mye gjennom EØS-avtalen, og det kommer en tsunami av lover og regler som norske selskaper må forholde seg til. Vi er på en måte heldige som får ta del i det, sier Husby.
Mye av det som skjer i EU er positivt. Ett eksempel er cybersikkerhet. EU vedtok NIS1-direktivet som ble vedtatt av EU i 2016. Norge har somlet med å ta det inn i norsk rett, og dette er enda ikke fullført.
Det pågår et geopolitisk race for å bli den første som klarer å lage kvantedatamaskiner, fordi de vil klare å de-kryptere alt som er kryptert.
Husby forklarer at NIS1-direktivet handler om tiltak for et felles sikkerhetsnivå i nettverks- og informasjonssystemer i EU, som skal sikre samfunnet mot cyberangrep.– Nå kommer NIS2-direktivet, som er mer vidtrekkende. Det kommer til å få store konsekvenser i Norge, og stiller større krav til sikkerhet, sier Husby.
Det nyeste direktivet ble vedtatt i EU den 14. desember 2022. Innen 24. oktober 2024 skal medlemsstatene ha gjennomført direktivet i nasjonal rett. Fra dette tidspunkt oppheves gjeldende NIS1-direktiv.
Husby viser til at norske myndigheter har fått mye kritikk av blant annet Riksrevisjonen og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) for manglende beredskap mot cyberangrep. I juli i år ble det avdekket at 12 departementer hadde blitt utsatt for dataangrep.
Nærmest mulig EU
Det IKT-Norge først og fremst ønsker oss fra regjeringen er klare rammevilkår. Vi bør ikke ha særreguleringer i Norge. Regjeringen bør tenke seg nøye om dersom den skal avvike fra EUs regelverk. Det har en kostnad for alle selskaper dersom Norge blir et eget marked fra resten av verden. Det vil gjøre det vanskelig å få innovasjon og skape for stor risiko å utvikle norske løsninger. Vi bør legge oss nærmest mulig EU, og raskest mulig. Vi bør bli en del av det europeiske markedet, mener Husby.
Men selv EU blir for smått. Når det gjelder regulering av for eksempel kunstig intelligens må vi opp på et høyere og mer verdensomspennende nivå, mener han. Husby skryter likevel av EUs arbeid.
– EU har gode prosesser for høring av regelverk. De tilpasser reglene etter innspill de får. De har lagt til rette for en god demokratisk prosess.
Som et eksempel viser Husby til EUs arbeid med en lov om kunstig intelligens (AI-Act).
Trenger mer kompetanse
Husby mener at en langsiktig og forutsigbar politikk rundt digitalisering er avgjørende for at næringslivet, akademia og det offentlige kan planlegge, investere og implementere gode, digitale løsninger.
– Regjeringen må tenke lengre enn fire år, mener han. Han peker på to innspill som gjentas fra næringen som et ønske til regjeringens strategi:
Kompetanse – det trengs flere studieplasser i IKT, det er behov for etter- og videreutdanning, og det må bli enklere å få inn kompetanse fra utlandet. De som får etterutdanning finansiert av arbeidsgiver bør ikke få dette fordelsbeskattet.
Investeringsmuligheter i digitalisering – det må bli lettere enn i dag å eksempelvis eie aksjer i eget selskap.
Dette nettstedet bruker i noen grad informasjonskapsler (cookies) for å forbedre din opplevelse. Vi bruker imidlertid ikke Google Analytics eller andre analyseverktøy for å kartlegge din bruk, eller deler informasjon med tredjepart ut over det som er opplyst i retningslinjene. Vi har derfor ikke en egen meny for tilpasning av cookies/informasjonskapsler. Ved å bruke nettstedet vårt samtykker du i bruk av informasjonskapsler i samsvar med det som er oppgitt i retningslinjene våre.Godta alleLes mer
