Hvordan unngå en digital alderdom for de få

600.000 nordmenn er ikke digitale fordi de ikke eier smarttelefon, PC eller nettbrett, eller fordi de ikke kan å bruke produktene.

Det viser en rapport fra Kompetanse Norge, som ble gjennomført tidligere i år. Dette utgjør mer enn hver tiende nordmann. Personer som er 60 år og eldre, er en gruppe med svakere digitale ferdigheter enn den øvrige befolkningen.

De eldre oppgir at de har andre behov enn gjennomsnittet. Men også de trenger å betale regninger, kjøpe billett til bussen, søke informasjon og holde kontakt med familie og venner. Det siste er av stor betydning for å forebygge og redusere ensomhet.

Stor gevinst

Vi skal bo hjemme så lenge som mulig. Velferdsteknologi, eller kall det gjerne hverdagsteknologi, skal bidra til å løse dette. Da må vi også sørge for at brukerne har fått digital kunnskap, og at de føler seg trygge og komfortable i møte med denne teknologien.

Ved å heve eldres digitale kompetanse vil de være selvhjulpne i egne hjem lenger. 70 prosent av dem over 76 år har brukt en digital omsorgstjeneste under pandemien, viser en undersøkelse gjennomført av internettstiftelsen Svenskarna och internett. Aldersgruppen er også den med flest nye internettbrukere.

Digitaliseringen er kommet for å bli. Den er viktig. Den betyr innovasjon og nye muligheter. Vi ønsker på ingen måte å stille tiden tilbake. Men de digitale løsningene må virke for alle før andre løsninger slettes.

Forvirrende regninger

Busselskaper tillater ikke bruk av kontanter og sier det er et bransjestandpunkt under koronaen. Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) sier det ikke er belegg i loven for å nekte kontant betaling. Ja, vel. Likevel fikk en eldre dame fra Ytre Arna bot for manglende billett etter at sjåføren sa nei til å ta imot kontantbetaling. Det hører også med til historien at det ikke finnes billettautomat i området. Hun hadde heller ikke app.

Damen fra Ytre Arna er ikke den eneste som er blitt ilagt gebyr fordi hun ikke har fått kjøpt gyldig billett. De kollektive reisetilbudene er for det meste basert på apper som mange av de eldre ikke har.

Holdeplassene har ikke betalingsautomater, og sjåføren tar ikke imot betaling. Hvorfor skal besteforeldre på besøk hos barn og barnebarn i byen være nødt til å grue seg for å ta bussen?

Hvorfor skal besteforeldre på besøk hos barn og barnebarn i byen være nødt til å grue seg for å ta bussen?

Banktjenestene er digitale. Regninger kommer som Digipost, som e-post, som et varsel på SMS eller i en kombinasjon. Samme regning flere steder skaper forvirring.

Mange eldre sliter med å få betalt regningene sine selv om de i utgangspunktet har brukt data på jobb tidligere. «Data-Geir» fra jobben følger ikke med hjem til pensjonisttilværelsen. Ber du om å få tilsendt regningen på papir, må du betale omkring 100 kroner i fakturagebyr.

Vaksine og radio

Mange seniorer hadde problemer med å svare på tilbudet om covid-vaksinen fordi tilbudet kom digitalt. Valgkortet kommer i Digipost. For dem som ikke har digital postkasse, vil kortet bli sendt i papir. Men dette vet du ikke før du googler. Er du ikke på nett, er du heller ikke på Google.

Kronikken er signert Trude Drevland, Leder, Rådet for et aldersvennlig Norge og Line Gaare Paulsen, Kommunikasjonsdirektør, IKT Norge og medlem av rådet for et aldersvennlig Norge og stod først på trykk i Aftenposten.