Frykter at stramt budsjett rammer digitaliseringen

–Investeringene i disse prosjektene er nesten usynlige sammenlignet med de gevinstene de gir, likevel frykter vi at dette er investeringer som kan kuttes hvis budsjettene ikke er eksplisitte på bevilgninger til formålet, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

–Vi er opptatt av at man ikke skal spare på det som gir oss store gevinster fremover, sier han.

Sparer milliarder

Norge har kommet langt i digitaliseringen, men fortsatt gjenstår mye arbeid. Spesielt trekker de frem Digital Samhandling Offentlig Privat-programmet (DSOP) – et digitalt samarbeidsprogram mellom blant andre Skatteetaten, NAV, Politiet, Økokrim, Brønnøysundregistrene og finansnæringen – som spesielt vellykket.

DSOP har ifølge organisasjonene utviklet digitale prosjekter som forenkler selskapsetablering og effektiviserer saksbehandling, og er pr. nå beregnet å spare det norske samfunnet for 60 milliarder kroner over de neste ti årene.

–At man i hvert fall sikrer disse prosjektene som har så stor effekt, er viktig. Regjeringserklæringen er bra, men så ser vi at oppfølgingen i praksis ikke er der, og at fokuset er på alle andre områder, sier Øyvind Husby, adm. direktør i IKT-Norge

Kreutzer sier de offentlige etatenes vilje til å investere er der, men at finansieringen må sikres.

–Det vi opplever er en betydelig vilje hos de offentlige etatene til å satse på forenklingen og effektiviseringen som det offentlig-private samarbeidet representerer, men de er avhengige av å få de nødvendige rammene for å kunne fortsette å satse, sier Kreutzer.

–Har dere tro på at prosjektene blir prioritert i det kommende budsjettet?

–Det har kommet veldig få signaler på dette området, men det vi merker er en generell bekymring for at innstramningene skal ramme forhold som bidrar til å bygge fremtiden, sier Kreutzer.

Behov for kompetanse og infrastruktur

Et område Husby i IKT-Norge mener trenger et større løft er den digitale infrastrukturen. Over 200.000 husstander og en rekke bedrifter har ikke har tilgang på høyhastighetsbredbånd og kan dermed ikke fullt ut ta del i den teknologiske utviklingen.

Ifølge ham er en moderne infrastruktur nødvendig for å sikre digitalt utenforskap, større verdiskapning i distriktene og en infrastruktur som tåler cyberangrep.

Vi er nødt til å prioritere og kanalisere ressursene inn på områder som IT, bærekraft og sikkerhet fordi det er avgjørende for alle sektorer

–Skal vi effektivisere offentlige tjenester, trenger vi også bredbånd til alle. Det er viktig for næringsutvikling og et robust og sikkert nett av hensyn til cyberforsvar. I dag planlegges det altfor mye kortsiktig, uten oppfølging, og vi har tatt til orde for en tilsvarende ordning som det Forsvaret har for den digitale grunnmuren, sier Husby.

Vi er på full fart inn i en kompetansekrise Øyvind Husby, adm. direktør IKT-Norge 40.000 teknologer

Norge står overfor store omstillingsutfordringer, men ifølge Husby og Kreutzer er det stor mangel på utdanningskapasitet innen teknologi samtidig som viktige forsknings- og kompetansemiljøer nedprioriteres.

Innen 2030 er det behov for 40.000 flere med teknologiutdanning, og med dagens utdanningstempo med knappe 3.000 nyutdannede, når man ikke det tallet, ifølge Husby.

–Vi er på full fart inn i en kompetansekrise. Vi trenger sykepleiere, lærere og andre fagfolk, men vi er nødt til å prioritere og kanalisere ressursene inn på områder som IT, bærekraft og sikkerhet fordi det er avgjørende for alle sektorer, sier han.

Husby poengterer også at Ukraina-konflikten har snudd opp ned på hvordan vi forholder oss til sikkerhetsspørsmålet.

–4. februar gikk Kina og Russland ut og sa at de skal bygge ny verdensorden basert på teknologisk suverenitet. Det gjør at vi må tenke nytt, som også påvirker utdanning og kompetanse. Vi kan ikke lenger ha samme grad av teknologibruk og samarbeid uten mer risikovurdering, og uten å bygge mer kapasitet.

Les mer i Finansavisen (bak betalingsmur)