Forslaget om KI-moratorium er litt som svarthvitt-TV

Bakgrunnen for Stortingets høring var to ulike representantforslag fra hhv SV om “demokratisk kunstig intelligens” og Venstre om “kunnskap om og veiledning i bruk av kunstig intelligens”, hvor SV bl.a. foreslår å innføre et umiddelbart moratorium i offentlig sektors bruk av kunstig intelligens og en konsesjonsordning for innsamling, bruk og lagring av både offentlige data og persondata for kommersielle aktører, mens Venstres forslår økt forskning, flere studieplasser, rask implementering av EUs AI-Act, klargjøring av eksisterende regelverk og etablering av algoritmetilsyn. 

Svarthvitt-TV

– Jeg opplever at SV er grunnleggende negativt innstilt til kunstig intelligens, mens Venstre er grunnleggende positive. Samtidig er det såpass lenge siden forslagene ble fremmet (mai/juni 2023) at noen av dem fremstår allerede som litt utdaterte. Noe har regjeringen allerede kvittert ut, noe har utviklingen gått forbi og forslaget om et stopp eller moratorium knyttet til bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor framstår litt som svarthvitt-TV, sa IKT-Norges direktør for strategi og forretningsutvikling, Fredrik Syversen under høringen.

Jeg opplever at SV er grunnleggende negativt innstilt til kunstig intelligens, mens Venstre er grunnleggende positive

Utvikling i rekordfart

– Jeg kommer rett fra en helsekonferanse der vi bl.a. har diskutert hva kunstig intelligens kan bety. Det dør 4.500 mennesker “unødig” i sykehussektoren hvert år. Det er helt sikkert at kunstig intelligens kan redde mange, mange menneskeliv, dersom vi bruker den på en fornuftig måte. Det å sette seg i baksetet og tenke at her må vi stoppe, her må vi tenke oss om, komme med et moratorium slik SV foreslår, det er ikke veien å gå nå. Vi må ta et offensivt ansvar for den teknologien som kommer til å prege alle fremover, inkludert våre politikere. Vi må ta inn over oss at utviklingen skjer i rekordfart, at vi har et kompetansebehov knyttet til KI som er stort og som det er viktig at vi henger med på, påpekte Syversen.

Kunstig intelligens kan redde mange, mange menneskeliv

Syversen viste også til at en av utfordringene vi har i dag, er at vi ikke får trent algoritmer med norske data på norske sykehus eller NAV. – I stedet er det norske regelverket og rådgivning fra Datatilsynet slik at vi må importere utenlandsk data for å få utviklet nye løsninger. Vi kan pt. ikke lage algoritmer basert på de pasienter eller de borgere vi skal hjelpe, hvilket er helt håpløst, sa Syversen 

Trenger ikke enda flere tilsyn

Syversen understreket også at IKT-Norge er skeptiske til et eget eller nytt algoritmetilsyn. 

– Vi trenger ikke enda et offentlig organ som skal føre tilsyn og regulere data og datadeling i Norge. Da er det bedre å legge ansvaret for oppfølging av lov- og regelverk knyttet til algoritmer til f.eks. Nkom, Forbrukertilsynet, Datatilsynet, Konkurransetilsynet eller Helsetilsynet. Vi mener ikke at vi ikke trenger en form for tilsyn med bruk og utvikling av algoritmer. Vi støtter konseptet, men mener altså at det kan legges inn under et allerede eksisterende tilsyn i stedet for å opprette enda et. Vi bør også utrede om dette kan ligge distribuert. Det viktigste for oss er at de som får tilsynet også driver med veiledning og opplysning. Det er der behovet er størst akkurat nå, avsluttet Syversen.

—

Se Fredrik Syversens innlegg under høringen her (ca. 6:30 ut i opptaket)

Les også: – En revolusjon som verken kan eller bør settes på pause i digi.no