En bedre datadrevet kultur om sirkulærøkonomi vil skape verdier mye mer effektivt

Under Stortingets høring om et representantforslag fra Høyre om en mer sirkulær økonomi, uttrykte IKT-Norges teknologi- og bærekraftsdirektør, Mali Hole Skogen spesielt støtte til forslag om å støtte etablering av digitale materialbanker for ombrukte byggematerialer (forslag nr. 11) og forslag om å effektivisere og digitalisere innrapportering av avfallsmengdene fra bygge- og anleggsbransjen (forslag nr. 12). 

Spagat

– Disse forslagene er viktige fordi vi står i en spagat der vi har store og viktige bedrifter innenfor f.eks. hardware og datasenterindustri som har et stort behov for metallmaterialer, mens vi på den annen side har en klimapolitisk situasjon som gjør det ekstremt ressurskrevende med utvinning av de samme materialene. Samtidig er det behov for de samme materialene for å gjennomføre European Green Deal. Og vi har en geopolitisk situasjon som gjør at det er behov for metall til våpenproduksjon. Derfor blir digitalisering med tanke på materialtilgang spesielt vanskelig akkurat nå. Det merker hele vår bransje, sa Hole Skogen under høringen

Materialbanker er avgjørende

– På den annen side sitter er de digitale løsningene og IT-bedriftene helt nødvendig. Det er lite trolig at det er bransjen selv som kommer til å digitalisere bygg- og anleggsbransjen. Det kommer IT-bedriftene til å gjøre.  Dersom vi skal klare å lage en datadrevet sirkulærøkonomi, så er disse materialdatabankene helt avgjørende og et viktig første skritt. Jo mer data du kan knytte til et produkt, uansett om det er byggematerialer eller komponenter i en PC, jo mer data du har om hvordan den syklusen går videre, jo mindre er sjansen for at dette ender opp som søppel, men i stedet blir til viktige verdier, sa Hole Skogen. 

–For vår bransje som skal være med å knytte dataene opp mot produktene og sørge for at sirkelen av resirkulering går fortere og fortere, og at det i tillegg blir flere verdier ut av det samtidig som vi skåner miljøet så mye som overhode mulig, så er disse digitale materialbankene første skritt, sa Mali Hole Skogen

Kompetanse og kunnskap 

– Den store flaskehalsen for å kunne lage digitale materialbanker og gjennomføre EUs digitale produktpass i Norge, handler om kompetanse. Det finnes bare i underkant av 3000 studenter som utdannes innenfor ulike IKT-program. 90 prosent av dem får umiddelbart jobb i store bedriftene, nesten ingen jobber i offentlig sektor, med unntak av NAV og Skatteetaten for det er store IT-miljøer. Det er nesten ingen med IT-utdanning som jobber på universitetene, og SMB-segmentet sliter stort med digital innovasjon på grunn av mangel på arbeidskraft. Dersom Stortinget skal gjøre digital sirkulærøkonomi til et reelt satsingsområde i Norge, så handler det om skaffe kunnskap, om flere som behersker grenselandet mellom materialkunnskap og IT. Behovet er nesten umettelig, avsluttet Mali Hole Skogen. 

Høringen kan ses i opptak her.