Digitalt utenforskap. Det er delvis vår skyld

Debattinnlegg skrevet av Anders Kunz, leder for Eggs – en del av Sopra Steria og Line Gaare Paulsen, direktør for utdanning i IKT-Norge. Innlegget har stått på trykk i Altinget.

Når vi snakker om digitalt utenforskap refererer vi til situasjoner der enkeltpersoner eller grupper mangler tilgang til, eller ikke mestrer, digital teknologi på en meningsfull måte. Vi har feilet i å lage tjenester som gir støtte og ressurser i ulike livssituasjoner.

Det er på tide at vi innser alvoret i det vi er i ferd med å lage; et digitalt samfunn der vi gjør hverdagen enklere for mange – men på langt nær alle.

Løsningene er ikke gode nok
I dag er omtrent 600.000 nordmenn lite eller ikke digitale. Dette er mennesker som på en eller annen måte har behov for å utføre oppgaver som ikke lenger lar seg gjøre via en telefonsamtale eller ved oppmøte på et fysisk kontor.

Når vi hjelper virksomheter med å legge om fra analoge til digitale tjenester samler vi relevant informasjon om brukerne ved å kartlegge og analysere hvordan hverdagen utspiller seg om du for eksempel er student eller pasient, yrkesaktiv eller pensjonist. Inntrykket vi sitter igjen med er soleklart: de digitale tjenestene er rett og slett ikke godt nok tilpasset for å svare opp den menneskelige virkeligheten som utspiller seg der ute.

Opplever store utfordringer
Det er skremmende at vi ikke har lyktes bedre i et så velfungerende land som Norge. Fra vår hverdag i teknologibransjen ser vi eksempler på digitale tjenester som er kompliserte og lite intuitive. Forvirrende design gjør det krevende å bruke tjenestene. Mange har store utfordringer med å bruke de digitale tjenestene og konsekvensen er at de lever med redusert tilgang til utdanning, helsetjenester, bolig og en rekke andre offentlige tjenester de faktisk har krav på.

Innbyggere som hindres i å ta kvalifiserte valg eller få tilgang til den hjelpen de trenger blir ikke ordentlige deltakere i samfunnet. Derfor ser vi digitalt utenforskap som en alvorlig demokratisk utfordring, og vi som digitaliserer er dessverre en del av problemet. For hva slags samfunn får vi når det er selve tjenestene (og ikke deg som bruker) som skaper sosial ulikhet.

Myndighetene må på banen
Norske myndigheter, som har bestemt at offentlig sektor skal digitaliseres, har et særlig ansvar for å sikre at systemene deres er intuitive, enkle å lære seg og tilgjengelige for innbyggerne.

En gjenganger på våre bakrom er at bestiller- og planleggingskompetansen i det offentlige har et stort forbedringspotensial. Det er et stort behov for kunnskapsheving og det er helt nødvendig å ta opp diskusjonen om offentlige virksomheters vilje til å betale nok for grunnleggende innsiktsarbeid. Dialog med brukerne er med på å avdekke skjulte mønstre og sammenhenger og er en kritisk komponent i all moderne virksomhet. Innsiktsarbeid gir grunnlag for å kunne ta informerte og strategiske valg, og gjør at vi kommer tett på alle typer mennesker med sine meninger, levemåter og problemstillinger. For oss handler det om å være det nødvendige bindeleddet mellom menneskene og teknologien.

Helt nye tall fra årets IT i praksis, en undersøkelse fra Digitaliseringsdirektoratet, KS, NTNU, IKT-Norge og Rambøll viser at 41% av offentlige virksomheter svarer at de i svært liten eller liten grad involverer innbyggere i sitt arbeid med digital innovasjon. Vi opplever at når brukerinnsikt bortprioriteres med økonomiske begrunnelser, så blir også de digitale løsningene vanskeligere å bruke.

Ukjent prislapp
Oslo Economics har beregnet for regjeringen at den årlige samfunnsøkonomiske kostnaden ved tidlig utenforskap er 73 milliarder kroner i året (2021).

Hvor stor andel av denne kostnaden som kan tilskrives digitalt utenforskap alene, vites ikke. Men, vi vet at digitale løsninger som tar innbyggernes hverdagslige utfordringer på alvor, vil hindre at folk faller utenfor.

En enklere digital hverdag er mulig

Regjeringens digitaliseringsstrategi tar sikte på å gi alle en enklere hverdag (Én offentlig digital sektor). Regjeringen jobber i disse dager med å ferdigstille sin nye nasjonale digitaliseringsstrategi som skal lanseres etter sommeren.

Vi ønsker oss:

• Teknologi som er tilpasset så mange mennesker som mulig (brukervennlighet)
• At innbyggerne får tilstrekkelig opplæring
• Økt fokus på brukerinnsikt
• Et regnskap for hva digitalt utenforskap koster samfunnet

Delvis vår skyld
Teknologibransjen er heller ikke uten skyld. For at digitale tjenester skal bli så gode som mulig må vi planlegge overgangen til det digitale samfunnet bedre.

Vi må unngå at ikke oppryddingsarbeidet i etterkant blir uoverkommelig.

Teknologibransjen og offentlig sektor må enes om noen felles retningslinjer for inkluderende digitalisering av Norge.

Debattinnlegget ble opprinnelig publisert i Altinget, 29.07.2024.