Dette må statsbudsjettet levere for å ta oss mot regjeringens mål om KI-suksess.

Det er bra at regjeringens så tydelig ser verdien i teknologi for å gi folk bedre liv, næringslivet mer konkurransekraft, og Norge større motstandskraft og forsvarsevne. Vi støtter helhjertet opp om det hårete målet om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land og at Norge skal bli nr. 1 i Norden på digital innovasjon.

Mandag kommer statsbudsjettet for 2025, og da må de første konkrete tiltakene leveres, for at målene skal nås.

IKT-Norge mener dette må på plass:

1. Milliardpakke til utvikling av norsk KI:
   • Etabler en plattform med en årlig bevilgning på 1 milliard kroner over fem år, rettet mot utvikling av KI i både offentlig og privat sektor.
   • Inkluder forskning, utvikling og prøvedrift av KI-systemer som en del av satsingen.
2. Økt satsing på IKT- og KI-kompetanse:
   • Opprett 1000 nye, reelle studieplasser innen IKT neste år.
   • Innfør KI som obligatorisk valgfag i videregående skole for å sikre tidlig kompetansebygging.
3. Bedre vilkår for næringslivet:
   • Reduser den totale eierbeskatningen, spesielt med hensyn til dobbel beskatning hvor bedriftseiere må ta ut utbytte og betale utbytteskatt for å betale formuesskatt.
   • Forbedre opsjonsbeskatningen for å stimulere til investeringer.
   • Øk beløps- og prosentgrensene i SkatteFUNN-ordningen for FoU-prosjekter relatert til kunstig intelligens.
4. Bygging og sikring av den digitale grunnmuren:
   • Bevilg 1 milliard kroner årlig i offentlig medfinansiering for å nå målet om et gigabitsamfunn innen 2030.
   • Sikre den digitale infrastrukturen mot kriser og krig. Vedta en langsiktig plan for fiber, 5G og datasentre med konkrete mål for hastighet, verdiskaping, sikkerhet og beredskap.

Disse tiltakene vil være avgjørende for å nå regjeringens mål og sikre at Norge tar en ledende rolle innen digitalisering og kunstig intelligens.

Da regjeringens digitaliseringsstrategi kom i forrige uke, hadde IKT-Norge to ønsker og en stjerne.

Våre to ønsker:

🎁 Gjør som EU; Sett tydeligere ambisjoner for næringspolitikken med mål om at 3 av 4 private virksomheter innen 2030 skal bruke KI, stordata eller skytjenester, og at over 90% av små og mellomstore bedrifter skal bruke grunnleggende digital teknologi. EU har også som mål å doble antall «enhjørningsvirksomheter», det vil si nystartede selskaper med en verdi på over en milliard dollar og Norge bør ha et tilsvarende mål for omstilling av næringslivet.

• Vi savner et tydelig mål for KI-bruk i norsk næringsliv. Dette er kritisk for Norges konkurranseevne, sier administrerende direktør Øyvind Husby i IKT-Norge.

IKT-Norges andre ønske:

🎁 Tydeligere om styring og ledelse. Vi savner en mer konkret beskrivelse av hvordan digitaliseringen skal styres og koordineres på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. En tydelig definert ledelsesstruktur på toppnivå, med et klart mandat og beslutningsmyndighet, ville gitt strategien mer slagkraft.

• En sterkere styring kan fort bli avgjørende for om vi lykkes denne gangen, sier Øyvind Husby.

En stjerne:

⭐ Vi applauderer regjeringens mål om at Norge skal bli verdens mest digitale samfunn, og at 100% av offentlige virksomheter skal bruke KI innen 2030. Dette viser en forståelse for teknologiens potensial i å forbedre offentlige tjenester og løse samfunnsutfordringer.  Strategien fremhever hvordan KI kan bidra til raskere og mer presis diagnostikk i helsevesenet, spare tid og penger i ved å effektivisere administrative oppgaver, og spille en nøkkelrolle i kampen mot klimaendringer.

• Dette er helt i tråd med vår visjon om et digitalt og innovativt Norge, avslutter Husby.

Les mer om reaksjonene i Digi.no